hits

Derfor tror vi p Rolfsen

De to domfelte: 20-ringen som ble arrestert p vei til Syria, og Ubaydullah Hussain. Skjermdump Brennpunkt

Mottakelsen av Ulrik Imtiaz Rolfsens film Den norske islamisten fr unison hyllest av norske medier, og p sosiale medier er vanlige folk sjokkert. Hvorfor tror vi p hans film, mens vi ikke trodde p Anders Magnus' stkant-reportasje?

I lpet av kort tid har vi sett tre ulike framstillinger av skandinavisk "virkelighet":

I gr viste Brennpunkt dokumentarfilmen Den norske islamisten av Adel Khan Farouk og Ulrik Imtiaz Rolfsen. Tirsdag sendte Kalla fakta p svensk TV4 dokumentarreportasjen om jentene bakerst i skolebussen.

Og for tre uker siden sendte Dagsrevyen en "dokumentarreportasje" fra livet p stkanten i Oslo. 

Les ogs Endelig har svenske medier vknet

Fikk du med deg denne? NRK med egenprodusert virkelighet

Til Ubaydullah Hussain i Profetens Ummah frst:

Det er hovedpersonen som inviterer oss med. Vi hrer ham snakke. Vi fr vite hvordan han tenker. Og ikke minst: vi fr vre med ham i mte med andre. Og kanskje det mest sjokkerende: han opptrer menneskelig, med varme og omtanke for "sine". 

Og premisset er klart: fotografen Adel Khan Farooq presenterer seg i speilet tidlig i filmen, og forklarer hvilken avtale han har gjort med hovedpersonen. S flger vi ham rundt i Oslo, p kafeer og t-banestasjoner, til London og Kbenhavn. Stort sett med pne sprsml: Hva tenker du om det? Hvorfor gjr du slik?

Fotografen forklarer premissene for filmen. Skjermdump Brennpunkt

Vi overvrer ogs en diskusjon mellom islamisten og en vanlig muslim, som mener han overhodet ikke representerer islam. Frst mot slutten av filmen blir Rolfsen konfronterende: hvordan kan du gjre dette, samtidig som du nyter godt av demokratiske privilegier her hjemme. Og hvorfor reiser du ikke selv?

S er selvsagt den perfekte timingen avgjrende for troverdigheten. Dagen fr filmen blir vist p NRK blir han dmt til 9 rs fengsel. Vi skjnner at dette er alvor - ramme alvor, og vi har akkurat ftt vre med inn i hodet til en dmt forbryter. 

Kalla fakta p svensk TV4 er helt annerledes. Her fr vi ikke vite noe om hvordan de omtalte tenker. Men ogs denne er troverdig, og bruker helt andre, ndvendige grepene for vise at den er det:

For det frste fr vi se autentiske bilder av jentene som blir samlet og dirigert inn bakerst i bussen, mens guttene gr inn foran. Fotografen kommer tilbake for filme en gang til, for vise at det ikke er et engangstilfelle. De flger ogs bussen helt fram, for sjekke at jentene fortsatt sitter bak. 

De klarer etablere et faktum. Jentene blir faktisk bedt om sette seg bak, akkurat som de svarte amerikanerne ble det i srstatene p 50-tallet. 

Dette faktum blir forsterket av skolens rektor, som frst ikke vil la seg intervjue om skolebussene - og truer med politi for kaste journalistene p dr. Deretter, da avslringen er et faktum, bedyrer han at dette kjente han ikke til - og n skal det ryddes opp.

Et enkelt faktum: Jentene m sitte bak i bussen. Skjermdump Kalla fakta

S gr Kalla fakta videre til kvinner som fler seg trakassert. De viser et autentisk lydopptak av unge menn som trakasserer og truer med knuse vinduer. De viser bide at et knust vindu, og intervjuer en kvinne som selv er blitt trakassert. 

De har etablert seg selv som troverdige. Dermed tror vi ogs p de andre pstandene som blir framsatt: at folk har ftt kjeft for drikke vin p terrassen, at kvinner resskjelles fordi de har for korte skjrt. Vi tror p det, selv om vi ikke fr bevis for akkurat dette, fordi fortelleren har ethos, som den klassiske retorikken definerer som troverdighet eller overbevisningskraft.

S over til reportasjen som ikke hadde det, nemlig Dagsrevyens skrekk-reportasje fra de stlige bydelene i Oslo. 

Her er ingen autentiske bilder, bare pstander. Den forsker bygge troverdighet med ha med statistiske fakta om befolkningen, og forsker gjre seg skummel ved sladde helt vanlige ungdomsgjenger p et kjpesenter. Det eneste ekte intervjuet i reportasjen, en hockeytrener som forteller om reelle, selvopplevde problemer med truende ungdommer, blir delagt av anonyme hasjselgere som kommer med fantastiske pstander om at over halvparten av ungdommene i bydelen bruker stoff.

Kilder som ikke er troverdige smitter over p andre kilder. Skjermdump Dagsrevyen

For troverdighet, eller mangel p troverdighet, er smittsomt. Hvis noe i en film ikke er troverdig, delegger det ogs resten av filmen.

Derfor er historien om den norske islamisten og de svenske jentene med og bringer en flsom debatt framover. Vi vet mer om hvordan islamister tenker, og vi har ftt mer fakta om hvordan det er i enkelte svenske bydeler.

Mens Dagsrevyen kan ha brakt oss bakover. For her virker det motsatt: her blir det vanskeligere for andre journalister lage reportasjer om stkanten og de reelle problemene der, fordi de kan risikere bli mtt med et overbrende flir og kilder som ikke vil stille opp. 

Et spark til PST til slutt: 

Politiets sikkerhetstjeneste hadde tilstrekkelig bevis til f dmt Ubaydullah Hussein og den unge Syria-fareren uten ropptakene fra Rolfsens film. Heldigvis ble beslaget opphevet av Hyesterett.

Vi fr g ut fra at ogs PST n har sett den endelige filmen, og at de ser og forstr hvorfor politi og medier skal og m ha ulike oppgaver i et demokrati. Politiet skal etterforske og f forbrytere dmt. Journalister skal gi oss fakta og innsikt. Derfor er medienes rmateriale beskyttet av loven.

Ulrik Imtiaz Rolfsen forteller at PST gjennom sin beslag gjorde sluttarbeidet med filmen vanskeligere, og at kilder trakk seg. Den norske islamisten kunne alts vrt enda bedre, om det ikke var for PSTs klnete inntreden. Vi fr hpe de har lrt.

For slik journalistikk trenger vi mer av.

Det mest sjokkerende: hovedpersonen viser seg som et vanlig menneske, ikke et monster. Skjermdump Brennpunkt.
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar