- For ellers er jeg bare en lort

Erna Solberg skaffer seg ekstra fallhøyde foran neste møte med Kina. Foto Paul Weaver/Nettavisen

Kinesiske dissidenter mener statsminister Erna Solberg opptrer som en feig fiskeselger når hun drar til Kina denne uka - uten å ta opp menneskerettighetene. 

Det er forståelig.

Noen ganger må det likevel være lov å vise vanlig høflighet. Samtidig som regjeringen Solberg må vite at de nå bygger ganske stor fallhøyde for seg selv.  

Norge har vært i Kinas "fryseboks" siden 2010, da den norske Nobelkomiteen ga fredsprisen til den kinesesiske dissidenten Liu Xiaobo. Jeg er av dem som mener at akkurat denne fredsprisen er en av de beste daværende komiteleder Thorbjørn Jagland var ansvarlig for.

Men den kostet, selv om det er skarp uenighet om hvor mye den kostet:

Det er et faktum at diplomatiske forbindelser mellom Kina og Norge ble stengt, at handelsavtaler ble frosset, og at særlig laksenæringen på Vestlandet måtte betale en høy pris med kansellerte kontrakter. 

Samtidig har handelen med Kina fortsatt å blomstre gjennom andre kanaler. Kinesiske turister har strømmet til Norge som aldri før, og også kinesiske investeringer har fortsatt som om ingenting var hendt.

Men nå er altså lille Norge ute av fryseboksen, og igjen er vi invitert til det store kinesiske handelsbordet. 

Det krever kløkt. Men også standhaftighet.

Statsminister Erna Solberg står på god fot med fiskerinæringen. Faksimile FiskeribladetFiskaren.

Jeg skjønner godt at kinesiske dissidenter er utålmodige. Nobelprisen til Liu Xiaobo betydde mye for opposisjonelle i Kina, og det ville være et direkte svik om norske myndigheter nå utelukkende forsøker å glatte over eller smiske seg inn hos president Xi Jinping og kinesiske handelsmyndigheter ved å glemme hele greia. 

Det går likevel an å skjønne regjeringens argumentasjon:

Nå er det først og fremst viktig å åpne kanalen igjen. Vi trenger ikke gjøre oss høye og mørke på det aller første møtet, da står vi i fare for heller å pleie vårt eget moralske ego framfor å bidra til Kinas demokratiske utvikling.

Sagt med andre ord: Det er lov å være taktisk. Og det er lov å være høflig.

Men da er også fallhøyden stor. 

Professor Stein Tønnesson ved PRIO sa for eksempel i et intervju med Nettavisen fredag at om Erna Solberg overhodet ikke nevner menneskerettighetene denne gangen, kan det ligge en klar risiko i å skape et tabu. Og da kan det bli enda vanskeligere neste gang.

Dette går jeg ut fra at regjeringen har vurdert, siden løftene fra både Solberg og utenriksminister Børge Brende har vært så klare om at neste gang ...

For da må det bli alvor. 

Neste gang må menneskerettighetene på dagsorden. Neste gang må Norge vise at vi ikke firer på prinsippene. Hvis ikke, får de kinesiske vennene til Liu Xiaobo rett i at vi bare er en gjeng feige fiskeselgere hele bunten.

Eller for å sitere fra Astrid Lindgrens store barnebok Brødrene Løvehjerte, mot slutten av boka, der storebror Jonatan forteller at han er nødt til å reise tilbake til Klungerdalen selv om lillebror Kavring mener risikoen er for stor.

"Men da sa Jonatan at det fantes saker man bare må gjøre, selv om det farlig. "Hvorfor det" undret jeg. "For ellers er man ikke noe menneske, men bare en liten lort, sa Jonatan."

 
hits