hits

Vrt beste forsvar mot fake news


SKUP-vinnerne Mona Grivi Norman (tv) og Synnve seb gr rett i kjernen p hva fremragende journalistikk kan utrette.
 

TNSBERG: Noen ganger slr journalister til og viser fram sitt ypperste samfunnsoppdrag: De avdekker kritikkverdige forhold og forsvarer vre aller svakeste mot undig maktbruk. Samtidiig styrker de tilliten til journalistikken og viser hvorfor mediene er livsviktige for et levende demokrati.  

I snart et halvt r har "alternative fakta" og "falske nyheter" sttt p dagsorden. Etter Trumps valgkamp og -seier i USA kan du knapt streife en mediedebatt uten at sviktende tillit til pressen og forakt for journalister er tema. De sosiale mediene har overtatt, heter det, og om ikke dinosaurene skjerper seg kan de snart bare stenge betalingsmurene og kaste nkkelen i myra.

Dette er det nok en del rett i.

Nettopp derfor er det suverent se hvordan de to vinnerne av rets SKUP-pris, VG-journalistene Synnve seb og Mona Grivi Norman, har gtt rett i kjernen p hva fremragende journalistikk faktisk kan utrette - og vre vr beste medisin og beste forsvar mot fake news.

I mnedsvis har de kjempet for f innsyn i hvor ofte, og hvorfor, psykiatriske pasienter p vre i alt 115 psykiatriske institusjoner blir bundet fast med reimer. 

Disse institusjonene er de eneste, sammen med politi- og fengselsvesen, som har lov til bruke voldelige matkmidler mot medborgere. De har lov til bruke fysisk makt for  legge pasienter i bakken. Og de har lov til reime dem fast, enten fordi de kan skade andre - eller seg selv. 


Reimer skal brukes bare nr det er fare for liv og helse - og s kortvarig som mulig.
 

Dette er ikke kontroversielt. Men nettopp fordi de har lov tl bruke den ytterste makt, er det desto viktigere at makten blir ettersett og kontrollert, at alt skjer etter boka. Og reglene er klare: Det m vre fare for liv eller helse. Det er ikke lov som behandling eller straff. Det skal vre s kort som mulig.

Her er det alts det svikter fullstendig.

Det er rett og slett en rystende historie de to journalistene har lagt fram i sin omfattende reportasjeserie i VG:

Norske pasienter ble i lpet av ett r lagt i reimer nesten 4000 ganger. Hele 640 av belteleggingene var ulovlige eller sterkt problematiske. Flere hundre beltelegginger ble ikke protokollfrt. Det er store georgrafiske forskjeller, med institusjonene p Vestlandet som klare verstinger. Srlig ker bruken av reimer p ettermiddagene, etter at legene er gtt hjem, og i feriene - nr vikarene inntar avdelingene.

Og det verste av alt: De skalte kontrollkommisjonene - som liksom skulle passe p p vegne av oss alle - gir stort sett blaffen.

Alt dette er kjent og har tidligere blitt presentert i VG. Det nye n er den grundige metoderapporten, og dagens overbevisende vinner-presentasjon i Tnsberg. Her viste de to journalistene hvordan de mysommelig har krevd og omsider ftt innsyn i sykehusenes protokoller. Hvordan de manuelt har gtt gjennom og digitalisert  tusenvis av hndskrevne protokoller. 


Underskelsene viser at kontrollkommisjonene ofte gir blaffen.
 

Og hvordan et omfattende maktapparat av sykeshusleger og -direktrer, jurister og kommunikasjonssjefer, omsider har blitt tvunget av Helse- og omsorgsdepartementet om gi etter for ndvendig og lovfestet innsyn. 

Slik omfattende gravejournalistikk har hittil ikke blitt gjort av sosiale medier. For slik omfattende gravejournalistilkk koster penger, og det er vr oppgave som samfunnsborgere srge for at slik journalistikk kan finansieres - om det s er gjennom stiftelser, mikrofinasiering, brukerbetalling, skattepenger, reklame eller andre livskraftige modeller. 

For bare slik kan mediene i det lange lp legitimere sin posisjon som "fjerde statsmakt", og vise fram forskjellen mellom "alternative fakta" og klassisk, dokumenterbar, gjennomsiktig og grundig journalistikk. 

Mediene driver med masse tull og tys og hundrevis av ting og tang som ikke kan sies vre verken nyttig eller refullt. For vi skal ogs underholde og dekke behovene til alle tenkelige og utenkelige srinteresser. Men av og til m vi vise fram samfunnsoppdraget p ramme alvor. Det gjr SKUP-vinnerne p beset mte.

Derfor tusen takk til Synnve seb og Mona Grivi Norman.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar