hits

"En kollektiv presseetisk hjernebldning"


Det var her p hytta p Beitostlen at 13 r gamle Angelica Heggelund ble funnet nyttrsaften 2015. Foto Scanpix
 

TNSBERG: Var mediedekningen av ddsfallet til den 13 r gamle jenta p Beitostlen resultat av kollektiv presseetisk hjernebldning? Det skal Pressens faglige utvalg (PFU) ta stilling til - bare f dager fr moren str tiltalt i retten for grov omsorgssvikt med dden til flge. 

Sjelden har norsk presse, og kanskje ogs ptalemakten, sttt overfor en mer komplisert sak enn da den avmagrede Angelica Heggelund ble funnet p familiens hytte p Beitostlen nyttrsaften for snart halvannet r siden. 

I dag satt beskyldningene lst under den skalte SKUP-konferansen i Tnsberg, hvor over 500 journalister fra hele landet er samlet for diskutere metode og etiske sprsml.

Mitt forhndstips er at her kommer mange medier til bli felt.

Ikke bare kunne TV 2 fortelle p direkten at "TV 2 vet at hun ble utsatt for mobbing, og at mobbingen frte til spiseforstyrrelser". NRK fulgte opp med avslre at "det var p denne skolen mobbingen foregikk". Mens Asker og Brum Budstikke noen mneder senere gikk til frontalangrep p alle som beskyldte barna for mobbing, samtidig som de selv kanskje glemte ta andre hensyn. 

Stiftelsen for en Kritisk og Underskende Presse tok seg tid til selvransakelse i Valdres-saken.

 

Budstikka ble klaget inn for ikke ha tatt hensyn til mor, og deretter ballet det p seg: Til sammen er hele ni medier klaget inn, med TV 2, NRK, VG og NTB i spissen - de fleste av davrende generalsekretr Nils E. y i Norsk Presseforbund.

Han vil ha belyst de prinsipielle sidene av saken - med srlig fokus p barna og deres rettigheter.

For hvis Angelica ble mobbet, m ndvendigvis noen av skolekameratene vre mobberne - og alts mer eller mindre utpekt som mordere av flere toneangivende medier. Eller m det vre slik? Gr det an fle seg mobbet uten at "mobberne" er klar over at de mobber?

Jon Gangdal, journalist og forfatter av boka Angelica: en varslet tragedie, gikk langt i hevde dette. Nyhetsredaktr Karianne Solbrkke ville ikke rpe hvilke kilder de hadde p mobbingen, og sjefredaktr Kjersti Sortland i Budstikka - som tidligere har brukt uttrykket "kollektiv presseetisk hjernebldning" -  beskyldte TV 2 for ikke vite forskjell p frste- og annenhnds kilder.

Ordfrer Lisbeth Hammer Krog (H) rykket ut og ba folk passe ordbruken sin. Foto: Scanpix

 

Det merkelige er at PFU n skal behandle klagene 18. april, bare en uke fr rettssaken mot moren starter den 24. april. 

Ved nrmere ettertanke er det kanskje logisk: Pressens lpende dekning av en sak skal vre etisk korrekt uansett hva dommen i en senere rettssak blir. Det betyr at den skal vre balansert, ikke forhndsdmmende - og vre srlig observant dersom barn er involvert. Dette kan PFU ta stilling til - uansett om moren blir dmt eller frikjent.

Paragraf 4.8 i Vr varsom-plakaten slr fast at det er "god presseskikk ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan f for barnet". Og videre at "barns identitet skal som hovedregel ikke rpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker."

N vil de fleste mediene hevde at de nettopp ikke identifiserte barna. Dette vil likevel bli et definisjonssprsml, for hvor mye skal egentlig til av opplysninger i et lite lokalsamfunn fr alle vet hvem det er snakk om?

TV 2s nyhetsredaktr Karianne Solbrkke har allerede innrmmet at TV 2 gikk for langt, og at de burde tatt flere sprklige forbehold.

Jeg tipper at flere av mediene blir felt av utvalget 18. april, og mener det er to grunner til det. For det frste at fungerende generalsekretr selv har benyttet sin rett til klage. Men kanskje det viktigste:

Skal paragrafen om srlige hensyn til barn overhodet ha en mening, m det vel vre i saker som dette.

 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar