Storbank til kamp mot falske nyheter


JP Morgan: Markedet er med og rydder opp.
 

Sådan er også kapitalismen: Den nest største banken i USA, JP Morgan Chase & Co, seiler plutselig opp som en spydspiss i kampen mot fake news. Virkemiddelet er som så ofte før: penger.

Også her hjemme har debatten om fake news gått livlig etter den amerikanske valgkampen. Likevel er det i USA at fenomenet virkelig har vært et problem: I de to siste månedene før valget av Donald Trump ble falske nyheter delt dobbelt så mye som ekte nyheter på sosiale medier.

Og da snakker vi "ekte" falske nyheter, om vi kan si det slik. Altså klare, oppdiktede historier på falske nettsteder - ikke vinklinger eller vanlige saker som inneholder feil.

Fikk du med deg denne? Noen må ta ansvar for falske nyheter

Les også: Dette er ikke fake news

En viktig bakgrunn for suksessen til de falske nyhetsstedene, er framveksten av det som reklamefolket kaller programmatisk annonsering. I stedet for å annonsere i en særskilt  avis eller TV-stasjon, kan Google eller Facebook eller andre store aktører tilby annonsørene å spre budskapet sitt "der det treffer best".

Ideelt sett kan altså en leverandør av for eksempel fluefiskestenger spre budskapet sitt "treffsikkert" til spesielt interesserte på særskilte nettsteder og blogger for sportsfiskere - eller kanskje direkte til din mobiltelefon fordi du har vist interesse for en artikkel om elvepadling i Gudbrandsdalen ...

Rett og slett genialt altså - om det virker.

 

 

Men hvor treffsikkert det er, kan diskuteres. Du har kanskje selv opplevd å bestille hotellrom i London på nettet, for så å bli bombardert med annonser for hoteller i London i månedsvis - lenge etter at du har kommet hjem.

Men det virkelig store problemet med de programmatiske annonsene har vært at annonsørene også dukker opp der de slett ikke ønsker å være. Også her hjemme har for eksempel både Telenor, Maxbo og Toro opplevd å dukke opp på nettsteder eller YouTube-kanaler med ekstremt eller støtende innhold - enten det gjelder steder for fake news, hjemmesider for terror, tilnærmede nazisteder eller porno.

Ikke bare er det svært dårlig reklame. Slik er de også med på å finansiere innhold de slett ikke vil forbindes med.

Google og YouTube sier at de lenge har forsøkt å ordne opp, men mest effektivt er det tydeligvis når annonsørene selv tar grep. Det er her JP Morgan Chase kommer inn, i følge New York Times. For bare noen uker siden annonserte storbanken på hele 400 000 nettsteder over hele verden. Nå har de klart å redusere det til "bare" 5000.

Det forbløffende resultatet er at annonse-effekten er den samme. Eller som det heter i tittelen til New York Times:

"Chase Had Ads on 400,000 Sites. Then on Just 5,000. Same Results."

Metodikken til banken var omfattende, men enkel: Av de 400 000 nettstedene banken hadde benyttet de siste 30 dagene, var det bare 3 prosent - eller 12.000 - som ledet til aktivitet i tillegg til selve annonsevisningen.

Bankens personell klikket seg manuelt inn på alle disse 12.000 nettstedene eller kanalene for å forsikre seg om at dette var steder der banken ønsket å være. Hele 7.000 steder var det ikke. Dermed satt banken igjen med 5000 steder, som så ble "hvitelistet". 

Nå vil banken utvide det manuelle grepet sitt om nettmarkedsføringen sin. Som markedsdirektør Kristin Lemkau i banken sier det: 

- På ett eller annet punkt er det greit at et menneske tar en titt.

"Sådan är kapitalismen" sang den svenske visesangeren Fred Åkerström i en legendarisk revyvise om kapitalismens fortredelser for mange år siden.

Dette er altså et eksempel på at storkapitalen og markedet også er med og rydder opp.


Eksempel på mennesker: Fred Åkerström og Cornelis Vreeswijk.

hits