hits

Storbank til kamp mot falske nyheter


JP Morgan: Markedet er med og rydder opp.
 

Sdan er ogs kapitalismen: Den nest strste banken i USA, JP Morgan Chase & Co, seiler plutselig opp som en spydspiss i kampen mot fake news. Virkemiddelet er som s ofte fr: penger.

Ogs her hjemme har debatten om fake news gtt livlig etter den amerikanske valgkampen. Likevel er det i USA at fenomenet virkelig har vrt et problem: I de to siste mnedene fr valget av Donald Trump ble falske nyheter delt dobbelt s mye som ekte nyheter p sosiale medier.

Og da snakker vi "ekte" falske nyheter, om vi kan si det slik. Alts klare, oppdiktede historier p falske nettsteder - ikke vinklinger eller vanlige saker som inneholder feil.

Fikk du med deg denne? Noen m ta ansvar for falske nyheter

Les ogs: Dette er ikke fake news

En viktig bakgrunn for suksessen til de falske nyhetsstedene, er framveksten av det som reklamefolket kaller programmatisk annonsering. I stedet for annonsere i en srskilt  avis eller TV-stasjon, kan Google eller Facebook eller andre store aktrer tilby annonsrene spre budskapet sitt "der det treffer best".

Ideelt sett kan alts en leverandr av for eksempel fluefiskestenger spre budskapet sitt "treffsikkert" til spesielt interesserte p srskilte nettsteder og blogger for sportsfiskere - eller kanskje direkte til din mobiltelefon fordi du har vist interesse for en artikkel om elvepadling i Gudbrandsdalen ...

Rett og slett genialt alts - om det virker.

 

 

Men hvor treffsikkert det er, kan diskuteres. Du har kanskje selv opplevd  bestille hotellrom i London p nettet, for s bli bombardert med annonser for hoteller i London i mnedsvis - lenge etter at du har kommet hjem.

Men det virkelig store problemet med de programmatiske annonsene har vrt at annonsrene ogs dukker opp der de slett ikke nsker vre. Ogs her hjemme har for eksempel bde Telenor, Maxbo og Toro opplevd dukke opp p nettsteder eller YouTube-kanaler med ekstremt eller sttende innhold - enten det gjelder steder for fake news, hjemmesider for terror, tilnrmede nazisteder eller porno.

Ikke bare er det svrt drlig reklame. Slik er de ogs med p finansiere innhold de slett ikke vil forbindes med.

Google og YouTube sier at de lenge har forskt ordne opp, men mest effektivt er det tydeligvis nr annonsrene selv tar grep. Det er her JP Morgan Chase kommer inn, i flge New York Times. For bare noen uker siden annonserte storbanken p hele 400 000 nettsteder over hele verden. N har de klart redusere det til "bare" 5000.

Det forblffende resultatet er at annonse-effekten er den samme. Eller som det heter i tittelen til New York Times:

"Chase Had Ads on 400,000 Sites. Then on Just 5,000. Same Results."

Metodikken til banken var omfattende, men enkel: Av de 400 000 nettstedene banken hadde benyttet de siste 30 dagene, var det bare 3 prosent - eller 12.000 - som ledet til aktivitet i tillegg til selve annonsevisningen.

Bankens personell klikket seg manuelt inn p alle disse 12.000 nettstedene eller kanalene for forsikre seg om at dette var steder der banken nsket vre. Hele 7.000 steder var det ikke. Dermed satt banken igjen med 5000 steder, som s ble "hvitelistet". 

N vil banken utvide det manuelle grepet sitt om nettmarkedsfringen sin. Som markedsdirektr Kristin Lemkau i banken sier det: 

- P ett eller annet punkt er det greit at et menneske tar en titt.

"Sdan r kapitalismen" sang den svenske visesangeren Fred kerstrm i en legendarisk revyvise om kapitalismens fortredelser for mange r siden.

Dette er alts et eksempel p at storkapitalen og markedet ogs er med og rydder opp.


Eksempel p mennesker: Fred kerstrm og Cornelis Vreeswijk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar