hits

Skammens oljetransport


I Dagsrevy-innslaget fra 1987 fortelles at over 180 sjfolk hittil var drept i Persiagulfen. Skjermdump NRK.
 

Av og til fortelles historier som kan ryste en nasjons selvbilde. NRK Brennpunkts dokumentar "Pappas siste reis" som ble vist i gr kveld, er en slik. 

Det er journalist Mikal Olsen Leren som forteller om pappaen han mistet som 19-ring. Olav Lery var kaptein p tankeren "Susangird" da den ble bombet i Persiabukta i 1987. Skipet var iransk eid, men drevet av det norske rederiet Johan Reksten. 

21 mennesker dde i branninfernoet som fulgte, og Lerens far ble omtalt som det frste ddsofferet i krigen mellom Iran og Irak. Bare fem mennesker overlevde angrepet fra de irakiske rakettene, en polakk og fire filippinere. I dokumentarfilmen mter vi blant annet den siste som s Lery i live, overstyrmann Restituto Auxilio.


Olav Lery ble det frste norske ddsofferet i den 9 r gamle krigen mellom Iran og Irak. Skjermdump NRK
 

Motivasjonen til rederiene og sjfolkene som deltok i den omstridte oljetransporten var delte: 

Delvis var det snakk om svrt raske penger, srlig for rederne. Men ogs sjfolkene fikk krigstillegg p opptil 300 prosent. 

Delvis var det ogs en slags idealisme og pliktflelse, i behovet for opprettholde verdens energiforsyning til tross for krig.

I tillegg kommer pstander om pne eller skjulte trusler om svartelisting fra rederiene og pflgende arbeidsledighet dersom du sa nei til oppdrag i gulfen. Det var drlige tider. Fjordene p Vestlandet var fulle av tankere i opplag, og tusenvis av norske sjfolk gikk arbeidsledige med opptil 16 prosent boligrente.

Det er n 30 r siden tankfarten i Persiabukta, og jeg husker godt mediedekningen fra den gangen. Flere norske rederier deltok i den risikofylte trafikken - hvor det var eventyrlige fortjenester hente. Blant annet slo en av Norges rikeste menn, John Fredriksen, seg opp i denne perioden.


Mikal Olsen Leren mter snnen til en av de polske sjflgene som var ombord i "Susangird". Skjermdump NRK
 

Men etterp ble det stille, bde fra rederinringen, sjmannsorganisasjonene og fra myndighetene.

Heller ikke n, i arbeidet med filmen, vil Norges Rederiforbund lette p slret og bidra med statistikk p hvor mange norske sjfolk som deltok i trafikken, og hvilke rederier det var snakk om.

Iflge NRKs anslag kan det dreie seg om over ett tusen norske sjfolk. Mange av disse ble traumatisert, oppflgingen var mildt sagt mangelfull, og flere tok sitt eget liv i rene som fulgte. En skjebne tilnrmet lik de mer kjente krigsseilerne etter 2. verdenskrig. Av denne grunnen hadde det vrt svrt interessant f rederne i tale.

Derfor er det leit at Brennpunkt misser p dette avgjrende punktet:


Overstyrmann Restituto Auxilio, n pensjonert og bosatt i Manila, forteller detaljer fra Olav Lerys siste reis. Skjermdump NRK

 

Ett av filmens brende elementer er en underliggende pstand om at kaptein Olav Lery mer eller mindre ble tvunget til reise inn i krigs-infernoet av sin reder Johan Reksten - til tross for at skipet hadde tekniske mangler. I flge pressens etiske regler skal folk f imteg alvorlige beskyldninger, og to ganger i filmen ringer Leren fortjentsfullt til Johan Ludwig Reksten for konfrontere ham med opplysningene.

Han mter bare en telefonsvarer - som NRK i en utro etter programmet opplyser er feil telefonsvarer. Den tilhrer nemlig snnen til Johan Ludwig Reksten, med samme navn - ikke den ansvarlige rederen.. 

I ettertid sier NRK at de har hatt kontakt med familien til den riktige Reksten, som s har formidlet tilbake at han ikke vil gi noen kommentar. Dermed fr vi ikke hre redernes versjon - denne gangen heller.

Det er synd.

For det kunne vrt med kaste lys over en skammens periode i norsk skipsfart. Ikke ndvendigvis fordi det ble begtt lovbrudd - det er ikke psttt. Men fordi mange norske sjfolk utvilsomt flte seg presset til gjre en livsfarlig innsats, der f eller ingen fikk ndvendig oppflging etterp. 

Etter 2. verdenskrig, og etter de norske krigsseilernes skammelige skjebne - som blant annet Jon Michelet har skrevet levende om i bestselger-serien En sjens helt - hadde vi alts ingenting lrt.

Derfor br Mikal Olsen Leren og Brennpunkt-redaksjonen g videre i det viktige arbeidet de har begynt p. Ogs ledelsen i Norges Rederiforbund br g i tenkeboksen, og vurdere p nytt om de snart skal pne arkivene - slik at vi kan f fakta p bordet om hva som skjedde i norsk skipsfart disse skjebnetunge rene mellom 1980 og -88.

 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar