Hvorfor er vi så sinte og sure?

Eidsvoll 20140517.
Kronprinsesse Mette-Marit og Kronprins Haakon på 17.mai feiring under 200-års Grunnlovsjubileet på Eidsvoll.
Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
Et lykkelig kronprinsparet feirer 200-årsjubileet som selvstendig og lykkelig nasjon på Eidsvoll i 2014. Foto: Scanpix 
 

Norge har havnet helt på toppen av FNs statistikk over verdens lykkeligste land. Det store spørsmålet blir da: Hvorfor er vi så sinte og sure?

Det er FNs World Happiness report som i dag, på intet mindre enn Verdens Lykkedag, kan fortelle at Norge har skjøvet Danmark ned fra pallen som verdens lykkeligste land. Den første rapporten kom i 2012. Måleenheten "lykke" er altså ganske fersk.

Og hvordan måler man den?

Jo, ved å se på faktorer som regnes som avgjørende for at du og jeg skal føle oss lykkelige: Omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett.

 

De som skårer høyest her i år er altså Norge, Danmark, Island, Sveits og Finland. De fem nederste er ikke uventet fire afrikanske land pluss Syria.

Men tilbake til spørsmålet: Hvis vi er så innmari lykkelige, hvorfor er mediene fulle av elendighetsrapporter?  Hvorfor blir vi hver eneste dag fortalt om hvor forferdelig vi har det, og ikke minst om den "stadig økende" tillitskrisen mellom politikere og velgere? 

Vi som ifølge rapporten er ett av verdens mest demokratiske land?

Noe må nok mediene ta ansvar for, og journalistikkens iboende hang til negative nyheter. Skiløpere tatt av ras kommer umiddelbart på Dagsrevyen - en vellykket skitur kan bare drømme om en notis i medlemsbladet til Den Norske Turistforening.

Et annet eksempel er gjenganger på journalistutdanningene: Hund biter mann er ingen nyhetssak. Mann biter hund, derimot...

Men mediene kan antakelig ikke ta skylda for alt. 

En annen forklaringsmodell kan være de "stigende forventingers misnøye": Vi er rett og slett blitt så vant til at alt går framover at vi ikke tåler den minste motstand. 

Eller som VG-tegner Roar Hagen formulerte det for ti år siden, med sin berømte tegning av Nordmannen på sofaen mens Carl I Hagen kysser hans føtter og Thorbjørn Jagland vifter ubehagelig svette av hans panne. Med en evig skinnende sol på oljeplattformene utenfor vinduet klapper han seg på magen og utbryter:

- Nå er jeg så mett at jeg begynner å bli alvorlig irritert ...!

Så kan kanskje Island framstå som en overraskelse på statistikken. Også i år kommer Sagaøya høyt på lykkestatistikken, til tross for sin helt ferske ekstrarunde på finanskrisen i fjor. Vi husker alle de sinte plakatene og indignasjonen over islandske politikere.

Bilder fra de islandske demonstrasjonene gikk verden rundt. Foto: Scanpix

 

Og her kan vi kanskje også finne en liten flik av en forklaring:

Nemlig at vi kan bli så sure og sinte vi bare vil. At vi kan hyle mot udugelige politikere og hamre løs i kommentarfeltene (stort sett) som vi ønsker. 

Det er kanskje godt for lykkefølelsen. Og det sier kanskje noe om hvor trygge vi er i de nordiske landene. Både på oss selv og på hverandre.

Samtidig som vi innerst inne vet at vi jo slettes ikke har det så verst. 

hits