hits

Beviset på at hemmelighold er farlig

kommentarer

Hva er sannheten om kriminalitet og innvandring til Sverige, spør Tino Sanandaji i en artikkel i National Review.

I helga kastet den svenske faktasjekkeren og økonomen Tino Sanandaji seg inn i den amerikanske debatten mellom Trump og Sverige. I en artikkel i National Review viser han med all mulig tydelighet hvor farlig det er å holde tilbake fakta.

Tino Sanandaji deltok på Nettavisen-konferansen Islam.Innvandring.Ytringsklima for et par uker siden, og utgangspunktet for artikkelen nå i helga er president Donald Trumps mye omdiskuterte tweet om hvor forferdelig det står til i Sverige. Tweeten var igjen basert på en "dokumentar" Trump hadde sett på Fox News kvelden før.  

Som kjent gikk debatten i velkjent spor i hele forrige uke, der noen framstilte Sverige nærmest som en syrisk krigssone - mens andre påstår at her har intet skjedd. Eller som Tino Sanandaji skriver i artikkelen:

"Så hva er egentlig situasjonen? En marerittaktig voldtektshovedstad i Europa eller en trygg velferdsstat som blir urettferdig baksnakket av høyrevridde agitatorer?"

Sanandaji, som selv kom til Sverige som kurdisk flyktning, svarer at Sverige har et økende problem med kriminalitet knyttet til innvandring. Men at reportasjene i Fox News er tatt ut av enhver sammenheng.

Blant annet peker han på at selv i de "verste" områdene i Sverige er kriminaliteten lav i forhold til en del amerikanske byer. Blant annet er det ti ganger så mange drap i Chicago i forhold til folketallet som i "innvandrerbyen" Malmø. Altså ikke bare litt flere drap i Chicago. Men ti ganger så mange - nærmere bestemt 28 drap pr 100 000 innbyggere i Chicago, mot bare 3 i utskjelte Malmø.

På den andre siden påviser han den merkelige argumentasjonen til den svenske regjeringen, som har svart Trump-tilhengerne med at mordraten i Sverige har sunket siden 1990 - etter at innvandringen tok til.

Det er riktig, sier Sanandaji, men da må en også ta med at mordratene har sunket i nesten alle europeiske land, av ulike årsaker - blant annet at medisinske framskritt redder flere voldsofre enn før. Og at mordraten faktisk har sunket minst i Sverige, fra 1.3 til 1.1 - mens den for eksempel i Norge har sunket fra 1.1 til 0,4. 

Sanandajis hovedanliggende er likevel å fortelle om det svenske (og delvis norske) "forskningstabuet" rundt innvandring og kriminalitet.

Siste gang Sverige presenterte detaljert statistikk på innvandring og kriminalitet, var i 2005 - for årene 1997 - 2001. Statistikken viste da at utenlandskfødte hadde 4 ganger større sjanse til å være mistenkt i drapssaker, og 4,5 ganger større sjanse for å være mistenkt i voldtektssaker. 

Mistenkt, altså. Ikke dømt. Og statistikken sier ikke noe hvilke innvandringsgrupper som er representert. Eller situasjonen i dag. 

Tino Sanandaji på Nettavisen-konferansen i forrige uke. Bak med-debattant Sylo Taraku og til høyre konferansier Kjetil Rolness. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

 

For siden 2005 har det ikke vært laget slik statistikk i nabolandet, for i Sverige (og delvis i Norge) er man redd for at slik forskning skal skape fordommer mot svake grupper. Som Sinandaji så syrlig skriver:

"Amerikanere som er interessert i dette emnet, bør heller fokusere på det surrealistiske tabuet rundt statistikk, ikke tegneserieaktige overdrivelser som skaper et falskt bilde av Sverige som en krigssone."

Jeg har tidligere tatt til orde for den ekstreme middelvei i innvandringsdebatten. Om å forsøke å styre unna de mest følelsesladde argumentene på begge sider av debatten - som ofte er kjennetegnet av en påfallende forakt for fakta.

For det er mangelen på fakta som skaper fordommer. Det er mangelen på fakta som gjør at Fox News og Trump kan blåse opp situasjonen i Sverige til ugjenkjennelige, eller at svenske politikere kan late som om alt er rosenrødt.

Det er rett og mangelen på fakta som skaper feilaktige myter om svake grupper, og jeg har sjelden sett et mer talende eksempel enn den pågående "Trump vs Sverige"-debatten i USA.

Tino Sanandaji drar konklusjonen enda lenger, og påpeker at forsøkene på å skjule fakta kanskje også er med på å underminere selve demokratiet:  

"Denne hangen til hemmelighold er et perfekt eksempel på hvordan vestlige regjeringer fyrer opp under populisme og mistillit til etabelerte politikere", skriver han.

 

* Se Sanandajis og andres opptreden på Nettavisen-konferansen her