hits

Er det så lurt å gi Listhaug skylda for alt?

kommentarer

I helga eksploderte saken om Mahad Adib Mahamud på sosiale og tradisjonelle medier.

"Offer for Listhaugs knallharde linje", hevdet TV 2, og fortalte om mannen som kom alene til Norge som 14-åring, og som nå - 17 år senere - risikerer å bli fratatt statsborgerskapet.


Det virker ikke logisk å hjelpe Listhaug til å få alle innvandringsdebatter til å handle om henne. Faksimile TV 2

 

I utgangspunktet kan det jo presenteres som en "rysare" av en human touch-historie:

Om hvordan 14-åringen fra Somalia, nå bosatt i Brumunddal, mot alle odds klarte å få seg utdannelse, og nå arbeider som bioingeniør på Ullevål sykehus. Om hvordan UDI påstår at han løy og sier at han slett ikke kom fra Somalia, men tvert om fra nabolandet Djibouti. Og at han derfor skal kastes ut, men at Djibouti nekter å ta imot ham, og at han derfor kan bli statsløs uten jobb.

- Nå er det faen meg nok, skrev Sophie Elise

- Hele tiden eitrende forbannet, skrev Europarådet-leder og tidligere Arbeiderparti-leder Thorbjørn Jagland om sin egen sinnsstemning på skituren i helga.

- Erna, vi må snakke om Sylvi, skrev samfunnsredaktør Lasse Jangås i Nordlys.

Så er det bare det at denne saken har svært lite med Sylvi Listhaug å gjøre. For det første ble saken satt i gang av UDI i 2015, lenge før Listhaug var tiltenkt rollen som statsråd. Og for det andre ble loven om trekke tilbake statsborgerskap vedtatt av et nærmest enstemmig Storting allerede i 2005 - selvsagt med velsignelse også fra Arbeiderpartiet og før nevnte Jagland, må med akutt  dårlig hukommelse.

Misforstå meg ikke: Jeg er selv av dem som mener at Listhaug opptrer helt unødvendig provoserende i enkelte saker.

Les for eksempel bloggen Hvor lavt kan egentlig en statsråd gå?

Og: Jeg mener det er all grunn til å diskutere om det er riktig å utvise/frata statsborgerskapet til en mindreårig som kanskje løy for 17 år siden . Kritiske synspunkter vil da også komme rikelig fram i rettssaken i februar, se for eksempel framtredende jurister som Jon Christian Elden eller Mads Andenæs

Men det er ikke saken.

Saken er at å gi Listhaug skylda for alt som er vondt og vanskelig i verden er en ganske dårlig strategi hvis man ønsker en mer liberal asyl- og flyktningpolitikk enn den regjeringen fører i dag.

For det første er hun selv ekspert på å få nesten alle debatter til å dreie seg om seg selv eller Frp som "den ene mot resten".  Å hjelpe henne med dette virker ikke logisk. 

For det andre slår det ganske sterkt tilbake når det viser seg at også de andre partiene, som i denne saken, har stått for nøyaktig den samme politikken som Listhaug nå får skylda for.

For det tredje glipper vi på å diskutere de rent saklige spørsmålene, som for eksempel:

- bør en eventuell løgn fra en mindreårig (i dette tilfelle 14 år gammel) være alvorlig nok til å frata statsborgerskap?

- bør det være foreldelsesfrist i saker som dette?

- bør det ha betydning for saken at folk har skaffet seg utdanning og jobb - eller ikke?

Det er spørsmål som dette politikerne våre burde bli utfordret på. I stedet lar vi dem slippe unna altfor lett i det sedvanlige følelsesmessige (ski)sporet, der ingen egentlig blir stilt til ansvar for noe som helst.