En hyllest til vårt norske rettsvesen

På omtrent samme tidspunkt i formiddag - uten noen som helst sammenlikning forøvrig:

Tidligere politisjef Eirik Jensen starter sin forklaring i Oslo tingrett i en av norgeshistoriens største korrupsjonssaker. Bare noen minutter tidligere har massedrapsmannen Anders Behring Breivik gjort nazihilsen ved ankomsten til den spesialbygde rettssalen i Skien fengsel. 


Eirik Jensen har vært under etterforskning i snart tre år. Foto: NTB Scanpix

 

Vi i mediene ser det oftest som vår oppgave å kritisere. Særlig maktpersoner eller maktstrukturer. Og særlig statsapparatet.

I dag vil jeg benytte anledningen til det motsatte, nemlig å hylle rettssystemet vårt - et system som i alle fall i disse to viktige sakene fortjener både respekt og tillit.

Eirik Jensen ble pågrepet og siktet for grov korrupsjon i februar 2014. Den tidligere polititoppen har altså vært under etterforskning i nesten tre år, og etterhvert ble siktelsen og etterhvert tiltalen utvidet til også å gjelde innsmugling av tonnevis med hasj sammen med medtiltalte Gjermund Cappelen.

Hele saken gjennomføres for åpne dører. Spesialenheten for politisaker ønsket å lukke retten, men det ville ikke retten gå med på. Dermed kan vi følge nøye med på Jensens forklaring - selv om hans ønske om fotoforbud gjør at vi ikke kan se levende bilder akkurat mens han forklarer seg. Alt det andre kan vi følge med på.

Jeg har ingen formening om den tidligere politisjefen Eirik Jensen er skyldig eller ikke skyldig. Og det kan sikkert reises kritikk mot Spesialenheten for at saken har tatt så lang tid.

Men jeg har full tillit til at tingretten og eventuelle senere rettsinstanser vil gjøre sitt beste for å komme fram til en riktig dom. 

(Teksten fortsetter under bildet)


Også denne gangen gjorde Anders Behring Breivik nazihilsen til retten. Foto: NTB Scanpix.
 

Den høyreekstreme massedrapsmannen Anders Behring Breivik ble dømt til 21 års forvaring i august 2012. Det er ingen som helst tvil om at han er skyldig i en av de mest avskyelige forbrytelser i Norge i moderne tid.

Men etter tre års soning stevnet han staten for brudd på menneskerettighetene, og dommen som falt 20. april i fjor sa at noen av soningsforholdene var i strid med Menneskerettskonvensjonens forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling. Begge parter anket, og nå er det Borgarting lagmannsrett som skal vurdere om den første dommen var riktig.

Jeg fulgte rettssaken fra Oslo tingrett i mars i fjor, og ble imponert over med hvilken grundighet dommeren gikk gjennom saken, og altså til slutt kom fram til at en del av tvangsmidlene mot Breivik faktisk var unødvendige. Av den grunn har jeg igjen full tillit til at lagmannsretten kommer fram til en rettferdig dom, nærmest uansett hva den faller ned på. 

Juristene har mange begreper når de skal forklare bakgrunnen for prinsippene om åpenhet i rettspleien. Det viktigste for oss som borgere er at vi selv skal kunne følge med, for selv å kunne sjekke at alt går riktig for seg.  

For å si det mildt: Det er nok av land i verden der dette ikke går an. Og der det er grunn til å tro at det slett ikke går riktig for seg. 

Denne gangen viser det norske rettssystemet at det takler åpenhet også i en krevende sak mot en av statens mest betrodde tjenestemenn. Og at det takler å gi også den mest avskyelige massedrapsmann den behandling han etter loven har krav på. 

Det fortjener respekt.

 

 

 

 

 

hits