hits

Hvor lavt kan en statsrd egentlig g?

Denne ukas store mediesak har uten tvil vrt flelsesduellen mellom statsrd Sylvi Listhaug og skuespiller Kristoffer Joner p sosiale medier.

En hne- eller hanekamp som dessverre utelukkende har polarisert debatten og forverret mulighetene til en saklig samtale om norsk flyktningepolitikk.


Nr Sylvi Listhaug og Kristoffer Joner barker sammen til duell blir du tvunget til heie p enten den ene eller den andre.
 

Egentlig er den heftige skinndebatten nesten uvirkelig:

P den ene siden str statsrd Sylvi Listhaug, en skalt representant for "folk flest" som er lei av bli overkjrt av den "meningsbrende eliten". P den andre siden skuespiller Kristoffer Joner, en kjendissskuespiller fra Stavanger med skalt sterkt medmenneskelig engasjement.

Det er bare det at begge er paradokser:

Listhaug har bakgrunn fra First House, et byr med hemmelige kundelister og et lnnsniv folk flest bare kan forestille seg. N med privatsjfr og statsrdlimousin, og profesjonell hjelp fra et helt korps av spinndoktorer og en 24-rig Facebook-ekspert som gir seg ut for vre henne p sosiale medier. Som elsker framstille seg selv som "enkel bondejente" fra Sjholt, som ble hetset i ungdommen fordi hun snakket "rett fra levra" og stttet Frp. Vi som kjenner geografien vet at Sjholt er en av de sterkeste Frp-bastionene p hele Vestlandet. I sitt milj ble hun nok heller bret fram p gullstol.

S har vi Joner, en i utgangspunktet rufsete fyr fra Stavanger som jobbet natta lang p bar fr han ble oppdaget og gjorde kometkarriere i norsk film. Omtrent uten utdannelse, men i dag likevel sett p som klar representant for kultureliten. Som jo ofte har tendens til fortelle folk flest hva de skal mene, og ikke minst fle. Men som denne gang ble hyret inn, riktig nok uten honorar, av et reklamebyr for simulere "ekte spontant engasjement" for samle inn mest mulig penger til Norsk organisasjon for asylskere (Noas).

Poenget er de er hverandres yndlingsfiender.

Hun som representant for en "innvandringsfiendtlig" hyreside. Han som representant for en "innvandringsvennlig" venstreside. 

Nr disse barker sammen til duell p lven, er alle tilskuere tvunget til flokke seg bak hvert sitt fjrkre. Du m heie p enten den ene, eller den andre. Du har ingen mulighet for stille deg i midten, for lokalet er allerede fullt av bookmakere som tar i mot veddeml: Hvor mange likes vil Listhaug f? Hvor mange likes vil Joner f? Hvor mange millioner kroner vil Noas f?

Og her er vi ved selve problemet:

En slik "debatt" er utelukkende sementerende: De som i utgangspunktet er enig med Listhaug, blir bare enda mer overbevist om behovet for vre "streng". Og de som sttter Joner, blir enda sterkere i troen p at de er "snille".

Det blir nesten umulig komme gjennom med det som virkelig trengs:

Argumenter i midten. Argumenter som kan bygge bro i et av de viktigste og vanskeligste sprsmlene i vr tid. Argumenter som kan virke samlende, slik at vi kan meisle ut en politikk som har oppslutning og kan gjennomfres. For merk: krangelen denne uka har overhodet ikke handlet om det den burde handle om, for eksempel:

- Over en million flyktninger er returnert til Afghanistan i r, delvis ved hjelp av FN, hvorfor er det verre at Norge gjr det? 

- Er det ndvendig for politiet hente folk om natta?

- Listhaug nsker tydeligvis at Norge framstr som det strengeste/kjipeste landet i verden. Har regjeringen vurdert denne signaleffekten opp mot andre hensyn, for eksempel Norges omdmme i verdenssamfunnet, som fredsmegler, som turistnasjon, som eksportr av olje, kraft, fisk?

Jeg mener at bde heiagjengen til Listhaug og "hylekoret" til Joner har bidratt til forverre debattklimaet i Norge. Det er ikke slik at hensikten helliger midlet. Eller at det alltid er bra "svare med samme mynt". 

Om en statsrd spiller p flelser, er det ikke sikkert at det lureste er bruke flelsesmessig argumentasjon tilbake. For det kan like godt gi backlash, som i dette tilfellet, eller vre tilslrende. Tilslrende for det faktum at Joners eget Arbeiderparti ogs vil sende familier tilbake til Afghanistan.

Faktum er at flertallet bde p Stortinget og i meningsmlingene er enig i den strenge asylpolitikken. 50 prosent synes den er passe streng, 29 prosent vil vre strengere - mens 15 prosent vil vre mer liberal. Det er lett fyre opp de som allerede misliker Listhaug, men om det er opinionen som skal pvirkes kan det like gjerne sl motsatt vei - bare se p valget i USA. 

S til statsminister Erna Solberg: Det er mange som har ppekt gjennom uka at en statsrd skal vre statsrd for alle, ikke bare for sin egen lille menighet. En statsrd representerer Norges regjering, ogs p Facebook, og br ha en viss verdighet.

Det er jeg enig i. Jeg synes det er usmakelig nr statsrdene Listhaug og Sandberg bruker "stakkars kvinne" som argument mot en aviskommentator, nr en finansminister sender "morsom" tiggermelding til sttte for en streng innvandringspolitikk,  og nr en 24-ring sender rene mobbemeldinger mot politiske motstandere p vegne av regjeringen.

Det er lett se at det er Trump som er forbildet. Men vil vi ha det slik, Erna Solberg?

Du har nettopp lagt fram en strategi mot hatefulle ytringer, og har et overordnet ansvar for skape et levende demokrati med gode beslutningsprosesser. Synes du det greit at kollegene dine driver p som tenringer p nettet?

Eller - hvor lavt kan en statsrd egentlig g?  

 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar