Misnøyen ble undervurdert - igjen

Det som mange har fryktet, har skjedd. Børsene stuper i Asia, og det store spørsmålet nå er hvordan eksperter og meningsmålere i den grad kunne undervurdere misnøyen i det amerikanske folket.

Donald Trump blir USAs 45. president. Vi får håpe at bajaseriet har vært taktisk begrunnet, og at han vil vise seg som en ansvarlig vinner.

 

Allerede kl 5.42 i dag tidlig tok TV 2s tallknusere sjansen på å utrope Donald Trump som den 45. amerikanske presidenten. Da hadde Trump ledet gjennom store deler av natta, helt fra den store, viktige staten Florida tikket inn som den aller første Trump-staten.

Med Brexit friskt i minne, og nå med Trump som president, er det nok mange som i løpet av dagen vil utrope 2016 til annus horribilis for de etablerte, politiske klassene i den vestlige verden. Det som i alle fall er sikkert, er at 2016 er annus horribilis for meningsmålerne.

For igjen har de undervurdert misnøyen og mistilliten til "elitene" blant vanlige folk. Så og si alle de etablerte byråene utropte Clinton som vinner på forhånd, og mange vil nå berettiget spørre: hvordan kunne de ta så feil?

Noen har forsøkt seg på svar allerede: 

Clintons "kvinne-effekt" har vært overdrevet. Hvite menn har strømmet til valglokalene og stemt Trump i større grad enn ventet. Også store hispanics-grupper har stemt Trump. Det har også mange lavtlønte. 

Den viktigste underliggende grunnen er likevel at mistilliten til det etablerte, politiske systemet har vært undervurdert. En meningsmåling (sic) fanget det opp på denne måten blant velgere som kom ut fra stemmelokalene i går:

Et flertall av velgerne føler at de politiske partiene ikke bryr seg om "slike som meg". Et flertall mener at det økonomiske systemet i USA er laget for de rike. Et flertall mener at "mainstream media" er mest opptatt av å tjene penger, ikke av å få fram sannheten om økonomiske og politiske forhold.

Og tallenes tale er klar: Den gjennomsnittlige amerikaneren er blitt fattigere de fire siste presidentperiodene. USAs svar på Statistisk Sentralbyrå fortalte nylig at realinntekten til den typiske amerikanske familien falt med hele 2,4 prosent i perioden 1999 - 2015. 

Ikke bare det: De rikeste er blitt betydelig rikere. Og de fattige er blitt betydelig fattigere. Enkelte arbeidstakergrupper har ikke hatt lønnsøkning på 40 år.

Barack Obama har ikke klart å endre på det, selv om akkurat det siste året har sett lysere ut. Kanskje viktigere: mange amerikanere er begynt å tvile på om Obama virkelig ville endre på det - til tross for hans mange vakre ord og suverene retorikk.

I løpet av dagen og uka vil vi nok få mange forklaringer, både fra eksperter, meningsmålere og amerikanske media, om hvorfor valgresultatet ble helt annerledes enn de hadde spådd. 

Det vi vet er at USA er et splittet land, med en kommende president som mange er usikker på og som mange frykter - med god grunn.

I valgkampen har Donald Trump stått fram som en bajas, en outsider med ustabile trekk og et temperament som slett ikke egner seg for verdens viktigste embede. Noe av det mest urovekkende for et lite land som Norge er hans holdning til internasjonalt samarbeid og særlig til NATO.

Vi får håpe det har vært bevisst strategi for å bli valgt. At han, når valget er over, står fram som en ansvarlig vinner som snarest forsøker å samle nasjonen.   

 

OPPDATERT: Da har Donald Trump nettopp holdt sin første tale som nyvalgt president. Her gjorde han som vi kunne håpe: Han takket Hillary Clinton for en hard valgkamp, han rettet en utstrakt hånd til sine motstandere - og forsikret at han ønsket å være president for alle amerikanere.

Plutselig framsto han som en varm, samlende figur som "skal gjøre Amerika stort igjen", samtidig som han forsikret en urolig verden om at USA skal opptre ansvarlig og "fair". 

Det blir spennende tider.

 
hits