Norges viktigste stemmer

Det store diskusjonen om flyktninger, innvandring og islam er kanskje vår tids aller viktigste offentlige samtale. Den kommer ikke til å gå over med det første. Og måten vi gjennomfører den på kan være avgjørende for våre barns framtid.


Nettavisen feirer våre sekulære bloggere: Fra venstre rundt bordet: Lily Bandehy, Shahram Shaygani, debattredaktør Siv Elisabeth Limkjær, Mina Bai, nyhetsredaktør Erik Stephansen, Mahmoud Fahramand og Walid al-Kubaisi. Foto: Guro Holmene
 

(Denne kommentaren står også på trykk i Nettavisens jubileumspapiravis i anledning 20-årsdagen, sammen med artikkelen Skaper storm med islamblogger)

 

Samtidig er det ingen diskusjon som polariserer like mye, og som vekker slik temperatur: Derfor våger jeg påstanden: Nettavisens sekulære, muslimske bloggere er blant Norges viktigste stemmer.

Det var 11. november i fjor at forfatteren Mina Bai takket ja til å bli samarbeidsblogger i Nettavisen. Vi hadde lagt merke til hennes tydelige meldinger på Facebook en stund, og moderne muslimske stemmer som hennes var sjeldne i den norske offentligheten. 

For hittil hadde norske medier gjort omtrent det samme hver gang det dukket opp et spørsmål rundt innvandring eller islam, og journalistene for syns skyld trengte noen synspunkter fra "muslimene":

Vi ringte en eller annen moske og snakket med en eller annen imam. 

Det samme gjorde norske myndigheter, som forståelig nok trenger "formelle" organisasjoner som samarbeidspartnere. Men det har også ført til at de religiøse kreftene fått altfor stor betydning i den norske samfunnsdebatten. Mens mer moderate og ikke-relgiøse innvandrere knapt ble hørt.

I dag har Nettavisen flere bloggere som kan gå under sekkeposten "sekulære muslimer": Etter Mina Bai kom Walid al-Kubaisi, som allerede var skribent i nynorsk-avisen Dag og Tid, og så kom Mahmoud Farahmand, Lily Bandehy og Shahram Shaygani. Felles for alle disse er at de er helt som vanlige folk. Og derfor helt forskjellige. 

Til å begynne med var det riktig nok mange som stusset over begrepet "sekulær muslim". Det var jo en selvmotsigelse! Det går ikke an å være både sekulær og muslim!

Men joda, det gjør det. 

Noen bruker begrepet sekulær muslim for å vise at du kan være religiøs som privatperson, men likevel mene at samfunnet bør styres etter verdslige (sekulære) lover. Noen av bloggerne betegner seg som ex-muslimer, og noen kaller seg kulturelle muslimer - altså at de tilhører den muslimske kultursfære, og har vokst opp med muslimsk familie og røtter, men at de selv ikke er spesielt religiøse. 

Med andre ord: De er muslimer på omtrent samme måte som du og jeg er kristne. 

Og plutselig opplever vi det som helt vanlig. På under et år er vi blitt vant til å høre mange ulike stemmer, også fra muslimene. Vi hører at de er uenige. At de krangler og diskuterer, med oss og med hverandre.

Og ikke misforstå - det dukker opp spennende folk andre steder også. I Aftenposten, for eksempel, som har knyttet til seg "de skamløse jentene" Nancy Herz og Sofia N. Srour. Pluss at "våre" bloggere er blitt populære som spaltister også for de andre store mediene, for VG, for Dagbladet - og for Klassekampen.

Det synes vi er hyggelig. Nettavisen liker å tenke at vi er del av den moderne delingsøkonomien. 

De nye sekulære stemmene er viktige av minst fire grunner:

1. De utvider den offentlige samtalen i Norge. De problematiserer vanskelige felt innen innvandring og religion, direkte og uten filter. De snakker om seg selv og sine, uten behov for å være overdrevent høflige eller kunstig hensynsfulle. Dermed kan vi andre også være mer direkte.

2. Vi som ikke er muslimer lærer en masse om ting vi før ikke hadde peiling på. De kan dermed skape forståelse og innsikt blant folk som i utgangspunktet er fiendtlige - og de kan refse etniske nordmenn som er altfor velmenende og misforstått "snille".  

3. De er med på det europeiske nybrottsarbeidet for å modernisere islam og tilpasse en gammel religion til et demokratisk samfunn. For det er fra sine egne man skal ha det, for å vri på meningen i et ordtak. Det er forskjell på om en muslim argumenterer for blandingsekteskap eller om en innfødt trønder gjør det. 

4. De er blitt forbilder for tusenvis av muslimske ungdommer, som ikke bare følger nøye med fra sidelinjen på jakt etter argumenter til bruk ved kjøkkenbordet hjemme. Men som også vurderer å kaste seg utpå og være med på den store offentlige diskusjonen selv.

Mange vil nok mene at jeg er altfor optimistisk, og at vi har en lang vei å gå.

Det har vi nok. Men jeg mener at Nettavisens muslimske bloggere på mindre enn ett år har vært med og flyttet "islamdebatten" i Norge et sjumilssteg framover. De rydder vei, og etter hvert vil det komme flere sekulære stemmer til, ganske enkelt fordi det er veldig mange av dem.

Viktig fakta: Av Norges vel 100 000 muslimer har nesten halvparten (46 000) valgt å ikke være medlem i en moske.

Det er på tide vi lytter til hva de har å si.

 

 

LES OGSÅ: Den "dannede" innvandringsdebatten fører til mer vold

LES OGSÅ: Den stygge hetsen mot Hadia

LES OGSÅ: Nå må vi snart slutte med dette velmeneriet

LES OGSÅ: Nå må vi støtte de sekulære muslimene

 

hits