Facebook på autopilot møter Norge

Ingen hemmeligheter ble avslørt da Facebook møtte den norske regjeringen og norsk presse til debatt i dag. I stedet møtte vi et Facebook på autopilot - som insisterer på å kjøre på autopilot også i tida som kommer. 


Ordstyrer Sindre Østgård (til venstre), Patrick Walker (Facebook), Jan Thoresen (Aller), Monica Lid (Egmont), kulturminister Linda Hofstad Helleland og Espen Egil Hansen (Aftenposten). 
 

Mange som har seilt over Nordsjøen mot Shetland kjenner autopilotens velsignelse. Rett vest for Runde kan du stille inn GPS'en, ta deg et glass hvitvin og holde stø kurs mot sør-sørvest, rett gjennom Statfjord B, og ikke overta roret igjen før innseilingen til Lerwick 30 timer senere.

Parallellen er dobbel: 

På forhånd var nok forventningene store. Patrick Walker er Director of Media Partnership i Europe, Middle East and Africa i Facebook, og er tidligere ansatt i både BBC, Google og YouTube. 

En som vet hva han snakker om, altså, som skulle møte både kulturminister Linda Hofstad Helleland og blant andre Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen til debatt etter "bilde-tumultene" for noen uker siden.

Eneste som manglet var forfatter Tom Egeland, som startet det hele da han publiserte det berømte Vietnam-bildet og ble kastet ut av Facebook.

Men her møtte vi en Facebook-representant på autopilot, med et forhåndsinnøvd budskap som verden har hørt mange ganger før:

Vi er bare et uskyldig teknologiselskap. Vi hjelper bare folk å dele og holde kontakten med hverandre. Facebook har ikke noe redaktøransvar, for redaktøren er dere (pekefinger mot salen), og algoritmene våre hjelper dere bare å velge hvilket stoff dere vil ha. For at alle skal være trygge (safe), har vi regler som alle må etterleve, over hele verden.

Rett nok viste det seg at disse reglene ikke var ufeilbarlige, innrømte han, siden Facebook nå har snudd i spørmålet om Nick Uts ikoniske bilde. Og nå skal både "nyhetsverdi", "historisk verdi" og "kulturell verdi" kunne måles opp mot regelen mot nakenhet. 

Men Walker kunne ikke fortelle noe om hva som gjorde at Facebook snudde, hvem som tok avgjørelsen, og hvordan dette vil påvirke redigeringen av Facebook i framtida. 

For her er vi ved kjernepunktet: 

Espen Egil Hansen fra Aftenposten forsøkte så godt han kunne å insistere på at Facebook er et medieselskap, ikke bare et teknologiselskap, som således må kunne redergjøre for hvilke redaksjonelle vurderinger det tar - og hvem som gjør det, slik at vi kan klage til dem og diskutere med dem. Det må alle andre medier gjøre, noe som faktisk er en forutsetning for demokratiet.

Under debatten ble det også presentert et krav fra de nordiske presseorganisasjonene i fellesskap, om at innhold som allerede har vært innom et "presseetisk system", altså en redaksjon, ikke skal kunne fjernes fra Facebook.

Her var Walker med på diskusjonen med interessante problemstillinger: skal det gjelde alle redaksjoner, eller bare de største? Skal journalister og redaktører behandles annerledes enn vanlige folk? 

Men også denne diskusjonen gjelder reglene.

For Facebook insisterer fortsatt på å kunne kjøre på autopilot - ved hjelp av regler - gjennom lunt eller opprørt farvann på alle verdenshav.

Om det blåser opp, og skipperen må overta roret (og det gjør det, Nordsjøen er sjelden stille 30 timer i strekk), skal vi fortsatt ikke vite hvem skipperen er som overstyrer eller tolker reglene. Eller enklere: hvem som er redaktør, og hvilke vurderinger han gjør.

Kanskje er det ikke så rart. For hvis Facebook først aksepterer at de er verdens største medieselskap, og til og med har et redaktøransvar, vil det få store konsekvenser både etisk og bemanningsmessig for det 12 (!) år gamle selskapet. 

Kanskje må de begynne å skatte også.

 

hits