Når eierne stikker av med pengesekken

Den norske journalistikken har utvilsomt frigjort seg fra partipolitikk og gamle bindinger de siste åra. Men det har sannelig eierne også.

 

Papiraviser gir fortsatt gevinst - for noen. Faksimile Medier24.

 

De store eierne skal derfor opptre klokt for å unngå boomerang-effekt når politikerne skal finne nye måter å styrke norske medier på. 

For ikke mange år siden var de fleste norske riksaviser eid av politiske partier - eller familier med politiske sympatier. Det samme gjaldt lokal- og distriktsavisene, hvor avisfamiliene kanskje sto enda sterkere. Noen tok ikke utbytte i det hele tatt - mens småaksjonærene var storfornøyd med en bedre middag på byens beste hotell etter årets høytidelige generalforsamling.

I løpet av 30 år er bildet endret. Nå har konsernene Schibsted, Amedia, Polaris og danske Aller kjøpt opp de fleste avisene. I tillegg til eier danske Egmont TV 2 og halve Nettavisen.

Det er i denne situasjonen at den bedrøvelige historien om Dagbladet kan kaste skygge over en hel bransje. 

Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk har også tidligere skrevet om Dagbladet-eierne, blant annet i boka med den megetsigende tittelen "Sex, drap og dårlig ledelse" fra 2010.

I en kronikk i Medier24 i forrige uke forteller han hvordan familiene rundt investor Jens P. Heyerdahl først klarte å utmanøvrere de andre gamle eierne, for deretter å tjene 470 millioner på eiendommene.

For riktig nok ble avisa solgt til Aller-konsernet i 2013. Men bare logoen og de ansatte. Nå er eiendommene også solgt, for nesten 1 milliard kroner - hvorav altså 470 millioner gikk rett i lomma på the Heyerdahls.  

Som kapitalister i et fritt samfunn står det selvsagt eierne fritt å gjøre slikt.

Men budskapet til politikere som akkurat i disse dager skal ta stilling til nye måter å sikre mediemangfoldet på, er nokså tydelig:

Om vi støtter mediene med penger, er det fare for at de ikke blir værende der. For det gjelder jo ikke bare Dagbladet.

- Eierselskapet Mentor Media, som eier pressestøteavisene Vårt Land, Rogalands Avis og Dagsavisen, ble for ikke lenge siden kritisert for særdeles gunstige lønns- og bonusavtaler til avtroppende redaktør Helge Simonnes.

- Schibsted har møtt kritikk for hvordan finn.no, skapt av rubrikkmarkedene i Aftenposten og flere regionaviser, er blitt skilt ut fra den opprinnelige mediedriften - uten at tilsvarende verdier er tilbakeført for å styrke journalistikken. 

Hvor utbredt eier-skepsisen er, viser den siste TV 2-rapporten som konkurrenten TV Norge/Discovery bestilte av to professorer ved Handelshøyskolen i Bergen, en rapport jeg tidligere har omtalt i bloggen Professorer til salgs i tv-krigen. Her blir det sagt mer eller mindre direkte at å gi penger til TV 2 er som å kaste penger ut av vinduet. For pengene vil bare gå direkte videre til Egmont i København, hevdes det.

Jeg deler ikke denne skepsisen mot eierne. Men vi kan være ganske trygge på at mediepolitikerne på Stortinget følger nøye med på hva som foregår i de norske avishus og -hytter. 

Om noen måneder skal Åmås-utvalget fortelle hvilken medisin de vil foreskrive for den truede dyrearten "norske redaksjonelle medier". Da tåler ikke mediene altfor mange Heyerdahl-historier.

 

 
hits