Stopp dullingen rundt Johaug

Da Johaug-saken eksploderte i mediene i forrige uke, skrev jeg en blogg med tittel: Hvordan i all verden er det mulig?

Nå vet vi mer om akkurat det. Men jeg undres fremdeles: Først og fremst over teamet og apparatet rundt Therese Johaug, som ikke ser at den passive mediehåndteringen og dullingen rundt henne bare bidrar til å styrke mistanken mot henne og mot norsk skisport.


Norsk skisport ser mer og mer ut som et rullende "Medicine Show". Foto: NTB/Scanpix

 

For selv om vi nå vet mer, er også spørsmålene blitt flere, både her hjemme og i utlandet. I dag mener for eksempel en profilert kommentator i svenske Expressen at Johaug nå må komme fram fra skjulestedet sitt og utdype akkurat hva som skjedde da hun fikk i seg det ulovlige stoffet Clestobol.

Men når Nettavisen bringer ønsket videre til Johaugs manager Jørn Ernst, er svaret betegnende:

- Det viktigste er hvordan hun har det midt oppi dette, så får vi ta slike ting etter hvert, sier han. 

Smak på den. Det viktigste er altså hvordan hun har det. 

Nei, det er ikke det.

Selv om jeg fortsatt mener at hun kanskje er uskyldig, og selv om apparatet rundt henne selvsagt skal ta vare på henne, er ikke dette det viktigste. 

For det første: Hvordan Johaug har det er i alle fall ikke det viktigste for omdømmet til norsk skisport.

For det andre: Det er heller ikke det viktigste for Johaug selv hvordan hun har det akkurat nå. Det viktigste for Johaug er hvordan hun lander på beina når denne saken omsider er over. 

Jeg vet ikke om den hulkende Therese Johaug på pressekonferansen var spontan og naturlig, eller ledd i en bevisst mediestrategi for å plassere henne i rollen som uskyldig offer. 


Therese Johaug er ikke et barn. Hun er en voksen forretningskvinne. Foto: NTB/Scanpix

Uansett ble vi invitert til å se på henne som den stakkars godtroende skijenta som bare har lyst til å gå fort på ski. Siden har vi ikke sett henne.

Denne rollen er det nå stadig vanskeligere å tro på. Særlig i en tid der avsløringen av egne rom for inhalering av medisiner i smøretraileren får norsk skisport til å se mer og mer ut som et rullende Medicine Show.

I tillegg er rollen kvinnediskriminerende.

Therese Johaug er ikke et barn. Hun er ikke 18. Hun er 28 år og voksen. Hun er også en dyktig forretningskvinne, med egen kleskolleksjon og eget management og 37 millioner kroner i likningsformue. 

Vi kan for eksempel tenke oss at toppsjefen i Statoil (som har mindre formue enn Johaug), ble tatt for ett eller annet kritikkverdig. Så kom kommunikasjonsavdelingen ut til pressen på gangen og sa at nei, vi kan ikke forstyrre ham med spørsmål nå. Det viktigste nå er hvordan han har det.

En slik uttalelse ville være absurd.

Fordi det ville vært forventet av Statoil-sjefen, både i kraft av sin stilling og helt vanlig rolleforventning, at han "tok det som en mann". Og at han tenkte like mye på selskapet som seg selv.

Det bør Johaug også gjøre. 

Ikke misforstå: Jeg skjønner at apparatet rundt Johaug er der først og fremst for å ta vare på henne - ikke det norske skilandslaget.  

Men slik situasjonen er nå, bidrar de bare til å styrke mistanken om at dette ikke står til troende. At her er det noe som blir skjult. At dette likner mer og mer på et cover up for noe vi ennå ikke skjønner.

Som den svenske kommentatoren skriver:  

"Therese Johaug sier alt beror på en tabbe, at hun er uskyldig. At hun ikke har noe å skjule. Fint. Bare vis det, da".

 

 
hits