Hvordan i all verden er det mulig?

Så kom bomben: Vår alles Therese Johaug har testet positivt på et stoff som står på listen over forbudte doping-stoffer.

Therese Johaug - selveste kremjenta, den blideste og hyggeligste og søteste og raskeste av alle de blide, hyggelige, søte og raske skijentene våre. Selve nasjonalsymbolet på alt som er friskt og naturlig i det friske og naturlige Norge.


Therese Johaug - her like lys og mild som fløtemysost.
 

Hvordan i all verden er det mulig?

La meg først slå fast: Det er selvsagt alt for tidlig å si at Therese Johaug har dopet seg. At det er derfor hun har vunnet og vunnet og vunnet. For det er det sikkert ikke. Jeg tror foreløpig på Johaug når hun sier at hun bare har brukt en krem på en solforbrent leppe. 

Og jeg tror på landslagslege Fredrik S. Bendiksen, som sier at Therese Johaug er en "utrolig rettsskaffen person" og at han hadde forsikret henne om at kremen var fullt lovlig å bruke. .

Men hvordan i all verden er det mulig?

Det er bare tre måneder siden Martin Johnsrud Sundby ble dømt for brudd på dopingreglene. Han ble tatt for å hatt det forbudte stoffet salbutamol i kroppen etter to skirenn i 2014 og 2015.

Han var også helt uskyldig, hevdet skiforbundet. Han hadde bare brukt astmamedisinen Ventoline.

Også her tok landslagslege Knut Gabrielsen på seg det hele og fulle ansvaret. Han hadde bare misforstått regelverket, fortalte han. Så kom det fram at det var massevis av andre som brukte Ventoline også. Ikke fordi de hadde astma. Neida, De bare brukte det.

Hvorfor?

Nei ... det var vanskelig å svare på. De bare brukte det.

Jaha.

(teksten fortsetter under bildet)


Therese Johaug på den gripende pressekonferansen etter doping-avsløringen. Foto: Scanpix
 

Det er mange som i kjølvannet av Sundby-saken har hevdet at dette bare er toppen av isfjellet - at norske idrettsledere bevisst har tøyd grensene til det ytterste - og at nå ble de tatt med buksa nede. Nå vil mange flere hevde det. Og en ting er sikkert:

Omdømmefallet for norsk skiidrett er enormt, og kan rett og slett ikke overdrives. Fallet er så stort at norske skiløpere risikerer pipekonsert når de møter opp til internasjonale skistevner i vinter.

I utlandet risikerer vi nå at det etablerer seg som en kjensgjerning at norske skiløpere doper seg. I historiebøkene står det allerede at Martin Johnsrud Sundby ble tatt i doping. That's it. Det vil det gjøre om Therese Johaug også - om ikke noe oppsiktsvekkende skulle skje.

For om bare noen år, kanskje bare om noen få måneder, er det ingen som husker forsikringene om at det "bare" var en uskyldig astmamedisin, at det "bare" var en uskyldig leppekrem.

Sundby og Johaug er tatt i doping. Punktum.

På den bakgrunn er det nærmest utrolig hva skipresident Erik Røste sier til NTB i sin første kommentar etter avsløringen:

- Dette er en forferdelig trist dag. Nå er vi mest opptatt av Thereses og Fredriks ve og vel. Vi står sammen i denne vanskelige situasjonen. Skistyret er bekymret for at norsk langrenn igjen har havnet i en så krevende situasjon ...

Virkelig?

For det er selvfølgelig forferdelig synd på dere alle sammen. For at dere helt uforskyldt har "havnet" i denne situasjonen.

I andre bransjer eller andre idretter hadde noen krevd opprydning. At noen for eksempel må kreve at løpere og leger som minimumskrav må gidde å sette seg inn i hvilke stoffer som er lovlige og hvilke som er forbudt. At noen må ta ansvar.

På den gripende pressekonferansen tidligere i dag gjorde landslagslege Fredrik S. Bendiksen nettopp det - han trakk seg som landslagslege med umiddelbar virkning.

Likvel gjenstår spørsmålet til resten av det enorme apparatet rundt skijentene:

Hvordan i all verden er det mulig?

 
hits