hits

Hva kan vi gjre med Facebook?

Sprsmlet "Hva kan vi gjre med Facebook" er selvsagt litt optimistisk. En mer pessimistisk variant ville vre "Hva kan Facebook gjre med oss?"

Det frste sprsmlet reises p bakgrunn av bachelor-oppgaven til student Hannah Kols ved Mediehgskolen Gimlekollen. Hun har sett nrmer p hva fem norske medier deler p Facebook. Det andre sprsmlet er aktuelt p grunn av  den amerikanske gigantens sensur av bilder og meninger.

Det frste frst:

 

Mediehus som deler flest saker p Facebook som i mindre grad er vesentlig for samfunnsoppdraget (Illustrasjoner fra oppgave).

 

I en artikkel hos Medier24.com ppeker Kols at Facebook spiller en stadig viktigere rolle for hvilke nyheter folk flest konsumerer, og at det dermed kan vre farlig for demokratiet dersom mediene i for stor grad legger ut "uviktige" saker innen "egenpromotering, kjendis, sport, forbruker, kultur/underholdning".

Som vi ser er det VG og TV 2-nyhetene som topper statistikken. Nettavisen er ikke med, men jeg kan ikke tenke meg at vi ville vrt noe srlig bedre enn disse. 

Men i illustrasjonen fra Aftenposten en tilfeldig dag er det tydelig hva folk liker og deler. Det skalte mamma-stuntet fr 623 likes, mens den "viktige" flomsaken fr ett. 


Illustrasjon fra Aftenposten-statistikk en tilfeldig dag.

 

Dette reiser selvsagt sprsml om hna og egget: Legger mediene ut de uviktige sakene fordi det er disse de nsker at folk skal lese, eller blir de lagt ut fordi all statistikk viser at det er dette folk vil ha?

Det er selvsagt det siste. Alle mediehusene har eksperter p dette, og etter hvert har det avleiret seg mye kunnskap om hva du og jeg liker og deler p Facebook. Dermed gir vi deg det du vil ha.

Likevel er det en god observasjon, og enda en pminning om de sosiale medienes funksjon som ekkokammer: Ikke bare gir algoritmene i Facebook deg bare det du vil ha - vi i mediene er aktivt med og forsterker den samme tendensen. 

Dataene er innhentet i lpet av et avgrenset tidsrom, nrmere bestemt i lpet av en uke.

Noen vil kanskje si at et slikt "ukesbilde" er for lite til si noe som helst, men jeg tror de fleste metodelrere vil mene at det er nok til peke p en gyldig tendens.

(Teksten fortsetter under bildet)


Eksempel p sak som ikke er blant de viktigste i verden, men som skaper stort engasjement blant folk flest.


Mer politisk betent blir det imidlertid nr vi gr til det andre sprsmlet: 

Forrige helg kunne Nettavisen fortelle at forfatteren Tom Egeland fikk fjernet ett av det ikoniske bildene han hadde lagt ut p sin Facebook-side, bilder som hadde gjort noe med oss og antakelig ftt konkret, politisk betydning. Ett av dem var Nick Uts bermte bilde fra Vietnam-krigen, bildet som han senere fikk Pulitzerprisen for.  

(teksten fortsetter under bildet)


Khim Phuc var ni r gammel da ett av verdens mest bermte bilder ble tatt i 1972. Hun fikk senere behandling for omfattende napalmskader p huden. (Foto: Nick Ut).

rsaken til at bildet ble tatt vekk var de "generelle reglene om nakenhet" - som Facebook tidligere har redegjort for overfor Nettavisen:

Les ogs: 3 nye ting du vil vite om Facebook

Direkte parodisk ble det da Facebook ogs tok vekk en tekst av Anine Kierulf, en av Norges fremste ekspert p - ja, nettopp ytringsfrihet. Her stilte Kierulf sprsml ved reglene, srlig Facebooks egen unntaksregel om "innhold i undervisningsyemed". Etter min mening er det penbart at det bermte krigsbildet gjerne kunne blitt kategorisert som det.

(teksten fortsetter under bildet)


Facebook beklager at teksten til Anine Kierulf ble tatt vekk. N er den tilbake igjen, sier de.

 

Teksten til Kierulf er n p plass igjen, og i en mail til Nettavisen sier Facebooks Norden-kommunikasjonssjef Peter Munster at "hvor det er mennesker involvert vil det alltid skje feil, og vi gjr det beste vi kan for rette p dem s snart vi blir gjort oppmerksomme p dem." Ut over det vil han ikke kommentere enkeltsaker.

Det er ingen tvil om at Facebook har juridisk rett til gjre hva de vil inne p sitt eget nettsted. Jeg synes likevel det er dypt problematisk, ikke bare fordi det gr ut over din og min ytringsfrihet.

Men ogs fordi norske medier, som tidligere omtalt, daglig sitter og deler hundrevis, kanskje tusenvis av artikler p nettopp Facebook. I tillegg til at en rekke norske medier, inkludert Nettavisen, er blitt ivrige brukere av Instant Articles - der artiklene ikke bare blir delt, men lagt direkte ut p Facebook.

Den puritanske naken-praksisen vil uvegerlig fre til selvsensur, der redigerere og redaktrer etter hvert blir forsiktige med hva de deler eller legger  ut, fordi det blir s mye "hazzle" om noe forsvinner. 

Jeg skrev at tittelsprsmlet er litt optimistisk, fordi det kanskje ikke er s mye vi fr gjort med Facebook. Fordi de er s store, og vi er s sm.

Men Facebook har tidligere godtatt ammebilder etter press fra publikum. N er det p tide at mediene presser p for  stoppe regelrytteriet som fjerner historiske bilder og klassiske skulpturer. Jeg er enig i at det m vre grenser - ogs for gi fra seg redaktransvar.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar