hits

Hva kan vi gjøre med Facebook?

Spørsmålet "Hva kan vi gjøre med Facebook" er selvsagt litt optimistisk. En mer pessimistisk variant ville være "Hva kan Facebook gjøre med oss?"

Det første spørsmålet reises på bakgrunn av bachelor-oppgaven til student Hannah Kolås ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Hun har sett nærmer på hva fem norske medier deler på Facebook. Det andre spørsmålet er aktuelt på grunn av  den amerikanske gigantens sensur av bilder og meninger.

Det første først:

 

Mediehus som deler flest saker på Facebook som i mindre grad er vesentlig for samfunnsoppdraget (Illustrasjoner fra oppgave).

 

I en artikkel hos Medier24.com påpeker Kolås at Facebook spiller en stadig viktigere rolle for hvilke nyheter folk flest konsumerer, og at det dermed kan være farlig for demokratiet dersom mediene i for stor grad legger ut "uviktige" saker innen "egenpromotering, kjendis, sport, forbruker, kultur/underholdning".

Som vi ser er det VG og TV 2-nyhetene som topper statistikken. Nettavisen er ikke med, men jeg kan ikke tenke meg at vi ville vært noe særlig bedre enn disse. 

Men i illustrasjonen fra Aftenposten en tilfeldig dag er det tydelig hva folk liker og deler. Det såkalte mamma-stuntet får 623 likes, mens den "viktige" flomsaken får ett. 


Illustrasjon fra Aftenposten-statistikk en tilfeldig dag.

 

Dette reiser selvsagt spørsmål om høna og egget: Legger mediene ut de uviktige sakene fordi det er disse de ønsker at folk skal lese, eller blir de lagt ut fordi all statistikk viser at det er dette folk vil ha?

Det er selvsagt det siste. Alle mediehusene har eksperter på dette, og etter hvert har det avleiret seg mye kunnskap om hva du og jeg liker og deler på Facebook. Dermed gir vi deg det du vil ha.

Likevel er det en god observasjon, og enda en påminning om de sosiale medienes funksjon som ekkokammer: Ikke bare gir algoritmene i Facebook deg bare det du vil ha - vi i mediene er aktivt med og forsterker den samme tendensen. 

Dataene er innhentet i løpet av et avgrenset tidsrom, nærmere bestemt i løpet av en uke.

Noen vil kanskje si at et slikt "ukesbilde" er for lite til å si noe som helst, men jeg tror de fleste metodelærere vil mene at det er nok til å peke på en gyldig tendens.

(Teksten fortsetter under bildet)


Eksempel på sak som ikke er blant de viktigste i verden, men som skaper stort engasjement blant folk flest.


Mer politisk betent blir det imidlertid når vi går til det andre spørsmålet: 

Forrige helg kunne Nettavisen fortelle at forfatteren Tom Egeland fikk fjernet ett av det ikoniske bildene han hadde lagt ut på sin Facebook-side, bilder som hadde gjort noe med oss og antakelig fått konkret, politisk betydning. Ett av dem var Nick Uts berømte bilde fra Vietnam-krigen, bildet som han senere fikk Pulitzerprisen for.  

(teksten fortsetter under bildet)


Khim Phuc var ni år gammel da ett av verdens mest berømte bilder ble tatt i 1972. Hun fikk senere behandling for omfattende napalmskader på huden. (Foto: Nick Ut).

Årsaken til at bildet ble tatt vekk var de "generelle reglene om nakenhet" - som Facebook tidligere har redegjort for overfor Nettavisen:

Les også: 3 nye ting du vil vite om Facebook

Direkte parodisk ble det da Facebook også tok vekk en tekst av Anine Kierulf, en av Norges fremste ekspert på - ja, nettopp ytringsfrihet. Her stilte Kierulf spørsmål ved reglene, særlig Facebooks egen unntaksregel om "innhold i undervisningsøyemed". Etter min mening er det åpenbart at det berømte krigsbildet gjerne kunne blitt kategorisert som det.

(teksten fortsetter under bildet)


Facebook beklager at teksten til Anine Kierulf ble tatt vekk. Nå er den tilbake igjen, sier de.

 

Teksten til Kierulf er nå på plass igjen, og i en mail til Nettavisen sier Facebooks Norden-kommunikasjonssjef Peter Munster at "hvor det er mennesker involvert vil det alltid skje feil, og vi gjør det beste vi kan for å rette på dem så snart vi blir gjort oppmerksomme på dem." Ut over det vil han ikke kommentere enkeltsaker.

Det er ingen tvil om at Facebook har juridisk rett til å gjøre hva de vil inne på sitt eget nettsted. Jeg synes likevel det er dypt problematisk, ikke bare fordi det går ut over din og min ytringsfrihet.

Men også fordi norske medier, som tidligere omtalt, daglig sitter og deler hundrevis, kanskje tusenvis av artikler på nettopp Facebook. I tillegg til at en rekke norske medier, inkludert Nettavisen, er blitt ivrige brukere av Instant Articles - der artiklene ikke bare blir delt, men lagt direkte ut på Facebook.

Den puritanske naken-praksisen vil uvegerlig føre til selvsensur, der redigerere og redaktører etter hvert blir forsiktige med hva de deler eller legger  ut, fordi det blir så mye "hazzle" om noe forsvinner. 

Jeg skrev at tittelspørsmålet er litt optimistisk, fordi det kanskje ikke er så mye vi får gjort med Facebook. Fordi de er så store, og vi er så små.

Men Facebook har tidligere godtatt ammebilder etter press fra publikum. Nå er det på tide at mediene presser på for å stoppe regelrytteriet som fjerner historiske bilder og klassiske skulpturer. Jeg er enig i at det må være grenser - også for å gi fra seg redaktøransvar.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar