hits

Omdals hersketeknikker

(Denne artikkelen er frst publisert som tilsvar til Sven Egil Omdals spalte Fripenn i Stavanger Aftenblad, Fdrelandsvennen og Adresseavisen)

Du kjenner kanskje fenomenet: du koser deg med en avis og leser gode og innsiktsfulle artikler og kommentarer - helt til du kommer til noe du virkelig har greie p. Da ser du alle unyaktighetene, og alle feilene ...


Sven Egil Omdal bruker hersketeknikk, slurv og juks for  forgifte en allerede forkvaklet debatt. (Faksimile Stavanger Aftenblad)

 

Slik har jeg det n med Sven Egil Omdal. Med sin sylkvasse penn har han vrt en av mine yndlingskommentatorer. Jeg har elsket hans giftige kommentarer og infame poeng.

Men lrdag skriver han om Nettavisens dekning av innvandring og kriminalitet, i kommentaren Faren ved hete Abdil. (Bak betalingsmur - du kan ogs lese Omdals kommentar her.)

Da ser jeg plutselig at kommentaren bare er retorisk form, nesten ingenting innhold. Og at det vesle som er av innhold hovedsakelig bestr av slurv eller juks.

P sedvanlig vis kaller Omdal Nettavisen for en "foringsmaskin for fordommer". Bakgrunnen er en kronikk av politiinspektr Thomas Utne Pettersen i Haugesunds Avis for et par uker siden. Den var ogs gjesteblogg i Nettavisen, og vi fulgte opp med kommentarer fra politikerne. Inspektren fikk frst sttte av statsrdene Anundsen og Listhaug (kanskje ikke overraskende), og s kraftig motbr av Ap-politiker Stein-Erik Lauvss. 

Nettavisen brakte deretter to innsiktsfulle blogger fra en jurist og en forfatter, som begge kom med sterk kritikk av inspektren. I tillegg hadde vi redaksjonelle artikler der vi ved hjelp av tilgjengelig statistikk underskte inspektrens pstander nrmere. Ganske balansert, med andre ord.

S, til sist viste vi et "ukesbilde" fra Oslo tingrett, som viste en klar overvekt av utenlandske navn blant de tiltalte. Det er denne artikkelen som vekker Omdals hellige vrede.

LES OGS: Nr svenskesyken gjr deg dummere enn du er

LES OGS: Borgersrud skaper klima for mer rasisme, ikke mindre

Slurv eller juks nr 1: Omdal skriver at Nettavisen ble s "begeistret for politiinspektrens metode at de gjorde den til sin egen. Alternativt kunne de lyttet til de som allerede hadde plukket i stykker den tendensise statistikkbruken hans".

Det er bare det at det nettopp var i Nettavisen den ble plukket i stykker. Blant annet ppekte advokat John Christian Elden (i Nettavisen) at selvsagt var utlendinger overrepresentert i varetekt, de ble jo varetektsfengslet nettopp pga faren for at de kunne stikke av. Men det fikk visst ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

Slurv eller juks nr 2: P samme mte forsker Omdal sl Nettavisen i hartkorn med inspektren fordi han "sauset sammen andekdoter og tendensise statistikker" for vise at "frykt for flyktninger var hyst rasjonell og berettiget."

Men det var jo nettopp Nettavisens journalist som fant fram til statistikken som viser at det ikke er asylskere og flyktninger som ker statistikken, men tvert om europeiske Schengen-borgere. Sjefredaktr Gunnar Stavrum skrev til og med en Nettavisen mener-artikkel som ppekte akkurat dette. Men det fikk visst Ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

Slurv og juks nr 3: S gjr Omdal seg morsom over at Nettavisens journalist i artikkelen fra tingretten ogs tok med saker mot folk som nektet godta forelegg for ikke hre p politiet, eller ikke overholdt vikeplikten. "Som alle vet, er vikeplikt en viktig del av norsk kultur", skriver Omdal muntert.

Det er bare det at i forseelser er norske navn i klar overvekt. Om vi ikke hadde tatt med slike forseelser, men bare hadde tatt med straffesaker, hadde tallene sett enda skjevere ut. Men det fikk visst ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

Slurv eller juks nr 4: S forsker Omdal la det se ut som om det var Nettavisen som "etter et dgn mtte innrmme at de hadde operert med feil tall."

Nettavisen "innrmmet" ikke noe som helst. Det var tingretten som hadde lagt ut ufullstendige opplysninger om tiltalene p sitt nettsted domstol.no, og som senere utfylte seg selv. Det brakte vi selvsagt videre til vre lesere. Bildet viste forvrig den samme tendensen, om enn noe svakere. Vi tok ogs med tall fra uken etterp, som viste det samme. Men det fikk visst ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

S til det vi kan vre enige om: Nettavisens utvalg (bare to etterflgende uker) er noks tynt. Tallene er ikke representative, og de kan ikke brukes til trekke konklusjoner. Men det gjorde vi ganske grundig rede for, og presiserte ganske nye. Premissene var ganske klare: dette var ikke forskning, og ikke statistikk.

Situasjonsbildet fra Oslo tingrett er likevel tydelig nok til peke p et fenomen som burde underskes nrmere. Det mente Shoaib Sultan i Antirasistisk senter ogs.

Her kunne vi alts hatt en interessant diskusjon om metodebruk, slik som vi har p det fleste andre journalistiske omrder. Men det er ikke Omdal interessert i. Han bruker heller sin aller giftigste retoriske evner til mistenkeliggjre "motstanderens" motiver.

Med utilslrt hersketeknikk gjr han sitt ytterste for forgifte en allerede forkvaklet debatt. En debatt der det er omtrent umulig plassere seg i sentrum, men der du nesten uten unntak blir skjelt ut som enten "rasist" eller "landsforrder" straks du pner munnen.

Fordi hver gang noen forsker reise en debatt eller peke p et fenomen, s kommer det alltid en eller annen Omdal-type og slenger en stinkbombe inn  i rommet slik at alle m forlate lokalet.

Stinkbomben kan komme fra venstre eller hyre. Men resultatet er at vi nesten ikke har journalistikk p feltet, fordi journalistene og mediene er redde for ta i problematikken. Vi har nesten ikke forskning heller, fordi ogs forskerne er redde - og politikerne. For hver gang noen foreslr bevilge penger til forskning kommer det noen og mistenkeliggjr motivet.

Jeg synes det er p tide at vi slutter med det. Fakta har aldri skadet noen, heller ikke om de er ufullstendige. For da kan de suppleres med flere fakta.

Det som virkelig skader oss, er den evige mistenkeliggjringen og trangen til dekke over ubehagelige fakta - som igjen skaper mistanke blant folk flest om at mediene og eliten forsker skjule noe. Slik mange har hevdet det er i Sverige. Det er farlig for demokratiet.

Hersketeknikkene til Omdal representerer venstresiden, men jeg vet at store grupper langt inne i SV og Rdt er mkk lei disse evinnelige giftpinnene som gjr at vi aldri kommer ut av skyttergravene.

Det er p tide vi senker skuldrene og setter oss ned og snakker sammen. S kan Sven Egil Omdal og andre "herskere" bale rundt med de gamle fiendebildene sine selv.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar