hits

Derfor var det riktig navngi Julio Kopseng

Den tidligere TV-danseren Julio Kopseng ble denne uka dmt til 21 r forvaring, med 10 rs minstetid, for voldtekt og overgrep mot i alt 19 kvinner. Nettavisen har sin del av ansvaret for det.


Faksimile fra Nettavisens oppslag 16. oktober 2014

 

I et pent brev, gjengitt i VG i dag, takker Kopsengs samboer gjennom mange r, Ane Marthe Stavrum, de andre jentene som ogs anmeldte Kopseng.

"Dere var med sette lys over et forferdelig menneske som har gtt i gatene altfor lenge og skadet alfor mange jenter p veien. Takk for at dere ga meg en ekstra sterk stemme. Takk for at dere ga meg ekstra mot til kjempe p. Takk for at dere turte, og hadde mot."

Norske medier har ulik praksis for identifisering av lovbrytere. Nettavisen var det frste riksmediet i Norge som offentliggjorde navnet p Kopseng, da tiltalen ble tatt ut. Det gjorde vi av to grunner:

For det frste for  advare norske kvinner mot en mann som fremdeles kunne vre farlig. For det andre fordi det kunne vre flere kvinner der ute som var utsatt for det samme, men som ikke var klar over at det var samme mann.

(teksten fortsetter under bildet)

Da rettssaken begynte i november 2014 ld tiltalen p voldtekt av ni kvinner i tillegg til de to Kopseng allerede var dmt for.

 

Nettopp dette siste viste seg vre riktig - og viktig. Allerede under de frste dagene av rettssaken i november 2014 ble Nettavisens journalist kontaktet av kvinner som kunne fortelle liknende historier om Kopseng. En av dem er blant dem som n har ftt oppreisning i form av norgeshistoriens strengeste dom mot en seksualforbryter.

Til sammen er Julio Kopseng n dmt for voldtatt 19 kvinner. I tillegg kommer alle som har ftt sakene sine henlagt, fordi bevisene ikke holdt. Etter hvert ble Kopseng identifisert av flere medier, og en hel rekke nye anmeldelser fant veien til politiet.

Sprsmlet om identifisering er alltid vanskelig, og ulike land har ulik praksis. Som fundament for vre vurderinger ligger Vr varsom-plakatens paragraf 4.7:

4.7. Vr varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn p personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis srlig varsomhet ved omtale av saker p tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan fre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering m begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis vre berettiget identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarslse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, nr omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Men vurderingen rundt Kopseng hadde et moment i tillegg. Fr identifiseringen i 2014 var det tipsere som beskyldte oss og andre norske medier for ikke ville identifisere Kopseng fordi han var mrk. De mente vi holdt tilbake vesentlige opplysninger for ikke bli beskyldt for fremme "fremmedhat".

Mange var sterkt kritiske til identifisering. En av dem var Nettavisen-blogger Gunnar Tjomlid, som skrev om Problematisk identifisering av voldtektsforbryter samme dag som vi offentliggjorde navnet:

"- Identifisering kan medfre at flere kvinner skjnner at de ikke er alene og velger g til anmeldelse, sier Stephansen. Det er en god tanke, men rettferdiggjr det g ut med navn og bilde? (...) Jeg synes dessverre Nettavisen trkker over en etisk grense ved identifisere denne forbryteren. Den preventive effekten er hyst diskutabel, men de negative effekter er hyst til stede."

Det skrev alts Gunnar Tjomlid den gangen. Nr vi i dag sitter med fasiten, kan vi si at Nettavisen hadde rett - og Tjomlid tok feil.

Men det betyr ikke at Tjomlids argumenter var feil den gangen. For det var de ikke. Og hans innvendinger er like tunge i dag. Det skal fortsett vre et unntak identifisere lovbrytere, og jeg er helt enig i Vr Varsom-plakatens pbud om vre - ja, nettopp varsom. Men noen ganger er det alts riktig gjre det.

Der jeg er helt enig med Tjomlid, er hans ppekning p Facebook i gr om at dommen mot Kopseng ikke har noe som helst gjre med dagens debatt om innvandring. Kopseng ble adoptert hit som lite barn, og har vokst opp i Norge med norske foreldre.

Han er verken asylsker, flyktning, innvandrer eller representant for en fremmed kultur.

Det er derfor lett gjre Tjomlids ord til mine:

Drittsekker fins i alle kulturer. Vi her i Norge er fullt i stand til fostre vre egne kriminelle p egenhnd.


Facebook-oppdatering fra Gunnar Tjomlid i gr.
 

 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar