hits

Norske journalister driver selvsensur

Driver norske medier selvsensur? Lar journalister vre skrive om ting fordi det kan f uheldige konsekvenser for dem, og lar redaktrer vre sette p trykk fordi det kan bli ubehagelig?


Professor Frank Aarebrot presenterer Medieunderskelsen i Bergen (Foto: Erik Stephansen)

Skal vi tro professor Frank Aarebrot og Den norske medieunderskelsen, er svaret ja. Hele 17 prosent av de spurte journalistene svarer at de driver en viss form for selvsensur. 12 prosent av redaktrene svarer det samme.

Du kan si at dette er lave tall, men egentlig burde jo svaret vre null. For selvsensur er en alvorlig ting. Det betyr at du egentlig nsker ta opp en sak som du synes er viktig, men s lar du vre - p grunn av en eller annen ubehagelig konsekvens.

Nesten hver femte journalist har unngtt ta opp vanskelige saker, og i de fleste sakene dreier det seg om barnevernet. 10 prosent av journalistene, og 19 prosent av redaktrene sier de har latt vre ta opp ubehagelige barnevernsaker.

Deretter fordeler svarene seg slik:

Islam-kritikk: 6 prosent (redaktrene 8 prosent)

Integrering av flyktninger: 6 prosent (redaktrene 4 prosent)

Flyktningkrisen: 5 prosent (redaktrene prosent)

Kvoteringsregler: 3 prosent  (redaktrene 1 prosent)

Klimaskepsis i miljsaker: 4 prosent (redaktrene 4 prosent)

Aarebrot og gjengen hans har ogs spurt hvilke konsekvenser journalistene er redde for, og her svarer 36 prosent at "man blir lett misforsttt". 24 prosent er redd for "stigmatisering fra kolleger", mens 21 prosent svarer at de lar vre av "hensyn til familien".

9 prosent er redd for "stigmatisering fra lesere, lyttere, seere", mens bare 4 prosent opplever "frykt for vold og trusler"

Medieunderskelsen svarer ikke p om utviklingen gr i riktig eller gal retning akkurat p disse punktene, men p et annet felt er underskelsen etter min mening direkte opplftende.


Alle er blitt mindre engstelige for stte noen.

Forskerne har satt opp to ulike utsagn i tilknytning til den allmenne samfunnsdebatten:

A: Det er viktig at alle holdninger i samfunnet kommer fram, selv om det i enkelte tilfeller vil stte noen.

B: Sttende ytringer frer til hatske stemninger i samfunnet og undergraver ytringsfriheten.

I 2014 var 70 prosent av journalistene enige i dette.

I 2016 har dette liberale standpunktet steget til 84 prosent (blant redaktrene 95 prosent).

Publikum vil vre litt mer forsiktige: Her var det 60 prosent enig i A i 2014, noe som steg til 70 prosent i 2016.

Konklusjonen m vre at norske journalister og redaktrer til en viss grad driver selvsensur, noe vi br bestrebe oss p ikke gjre. P den andre siden blir vi stadig mindre engstelige for stte noen.

Det er godt for ytringsfriheten og den allmenne debatten.

Det betyr ikke at norske medier skal skrive hva som helst. Men vi skal ikke ta undvendige hensyn til at noen kanskje kan bli krenket eller at det kan f ubehagelige konsekvenser for oss selv.

 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar