hits

Den "dannede" innvandrings-debatten frer til mer vold

Denne uka lanserer Flemming Rose den norske utgaven av sin siste bok "Hymne til friheten". I et eget, "norsk" etterord tar han for seg forskjellen mellom innvandringsdebattene i Norge, Danmark og Sverige.


Ogs den norske avisen Dagen trykket tegningene, og her blir det norske flagget brent under en demonstrasjon i Lahore i 2010. Foto: Scanpix.
 

Flemming Rose er mannen som startet karikaturstriden i 2006. Som kulturredaktr i Jyllands-Posten trykket han 12 tegninger av profeten Muhammed, og i dag - ti r senere - reiser han fremdeles rundt med politieskorte.

Det har skjedd mye p flyktningefronten siden boka kom ut i Danmark i fjor. Blant annet har Sverige tatt imot 163 000 asylskere med stor overvekt av yngre menn, men planlegger n utvise 80 000 av dem som "grunnlse". Danmark har tatt mot 22 000, og Norge 30 000.

Men iflge Rose mangler svenskene sprk for kunne snakke om den kraftige svenske innstrammingen.

Det innvandringsfiendlige partiet Sverigedemokratene (SD) har fosset fram til 20 prosent p meningsmlingene, men fremdeles kan ikke de andre partiene snakke med dem. Til tross for at de har overtatt deler av SDs politikk ved ville utvise halvparten av dem som for bare et halvt r siden ble tatt imot med pne armer.

Flemming Rose mener at Norge og Danmark likner hverandre med en pen, kritisk og til tider rff debatt om innvandring.

(teksten fortsetter under bildet)


I det norske etterordet hevder Flemming Rose at svenskene mangler sprk for kunne fre en ordentlig debatt om innvandring.
 

Mens svenskene er kultiverte og dannede, dekker over, snakker om noe annet. De har skapt seg et eget sprk der mange av de ordene som kunne bragt klarhet i debatten, er tabubelagt.

Det er for mye man rett og slett ikke kan si.

Som eksempler viser han srlig til Knausgrd-debatten og leserinnlegget som bl.a Civita-leder Kristin Clemet ikke fikk p trykk i Dagens Nyheter (!).

Men hjelper det? Frer den dannede samtalen i Sverige til mindre rasistisk vold?

I flge Rose er det tvert imot. Han viser til forskning p hyreradikal vold, som viser at Sverige siden 1990 har hatt 16 ganger s mange voldshendelser med dden til flge som Danmark.

"Sverige ligger ikke bare foran de andre nordiske landene, men er faktisk det landet i Vest-Europa med flest hyreekstreme drapshendelser per innbygger, selv om flere mennesker ble drept i Norge i en enkeltepisode 22. juli 2011", skriver han.

Hva er s rsaken til det?

Rose mener at stigmatiseringen av innvandringskritiske rster i mediene gjr at disse heller fler seg tiltrukket av mer radikale og i verste fall voldelige kanaler for protest.

I flge Rose er det alts tausheten som frer til vold, ikke omvendt: at fremmedfiendtlige ytringer virker som oppfordring til handling.

S kan man kanskje si at dette er sl inn pne drer. I den norske debatten er disse synspunktene allerede kjente og langt p vei aksepterte:

Det hjelper snakke om det.

I det norske etterordet forsker Flemming Rose ogs forklare hvorfor svenskene i norske og danske yne er s rare.

Her trekker han blant annet frem at Sverige alltid har hatt strre avstand mellom eliten og folket enn i Norge og Danmark. Derfor er forestillingen om "oppdra folket" fremdeles levende - med rtter helt tilbake til Voltaire. Ogs han mente at det fantes bker som folket ikke burde lese fordi de ikke hadde forutsetninger til hndtere det som sto i dem.

Dernest hadde bde Norge og Danmark solide rettsoppgjr etter krigen - samt aktive motstandsbevegelser. Derfor ble nazismen aldri per definisjon identifisert med det nasjonale, som i det "nytrale" - men fremdeles skamfulle Sverige. Her siterer Rose sin svenske kollega, den tidligere kultur- og sjefredaktren Arne Ruth i Dagens Nyheter:

"Jeg kan ikke synge "Du gamla, du fria" uten flge meg pinlig berrt. Jeg har aldri heist et svensk flagg".

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar