hits

Derfor vil vi vise ferske bilder av Breivik

I morgen pner den sivile rettssaken som massedrapsdmte Anders Behring Breivik har anlagt mot den norske stat.


Advokat Geir Lippestad er ferdig med Anders Behring Breivik. Den norske offentligheten er det ikke. Arkivfoto: Paul Weaver/Nettavisen.


Over 40 journalister vil vre til stede i fengselet i Skien, der tingretten vil bli satt i morgen kl 09.00. I tillegg vil over 80 pressefolk flge saken direkte overfrt p storskjerm til Tinghuset i Oslo.

Medieinteressen er med andre ord enorm, ogs fra utenlandske medier. I Skien vil alle de strste norske og nordiske mediene vre p plass, sammen med internasjonale nyhetsbyrer som AFP, Reuters og Associated Press (AP). I Oslo sitter blant andre New York Times, Wall Street Journal, Deutche Welle og CNN.

Rettssaken stiller mediene overfor en rekke etiske dilemmaer.

P den ene siden er det frste gang offentligheten fr se Breivik etter at dommen falt i rettssaken mot ham i 2012. Han pstr at isolasjonen han blir utsatt for i fengslet er likne med tortur. Det har selvsagt interesse. Ogs fordi det kan bidra til belyse isolasjon i norske fengsler generelt.

Norge har pviselig en rekke fanger som sitter under har langt verre vilkr enn Breivik. Her har Norge flere ganger ftt kritikk fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

P den andre siden str hensynet til de prrende, som gjerne vil slippe bli mtt av monsteret som tok fra dem deres nrmeste hver gang de pner en nettside eller slr p tv. Det hensynet gjelder fortsatt, selv om det har gtt fem r.

- De etterlatte ville helst at navnet Behring Breivik ikke fantes, at det var vekk. At vi aldri mer skulle f hre om mannen, sa prosti-diakon Eiliv Erikstein i Vest-Telemark til NRK nylig. Han har hatt tett kontakt med flere foreldre som mistet barn p Utya.

Dette er lett forst. Likevel har Norge en rettspleietradisjon og en medieoffentlighet som er annerledes enn i mange andre land.

I 1993 eksploderte for eksempel bomben i World Trade Center i New York. 1.000 mennesker ble skadd, og seks mennesker omkom. Gjerningsmannen Ramzi Yousef ble dmt til 240 rs fengsel for terrorhandlingen. I tillegg bestemte dommeren at soningen skulle skje i fullstendig ensomhet, for at ingen skulle bli inspirert av Yousefs politiske tanker og ideer.

Slike dommer gir vi ikke i Norge. Mens amerikanere flest bare kan gi blaffen i Yousefs videre skjebne, vil Anders Behring Breivik fortsette plage oss med sin eksistens.

P den ene siden nsker vi at fyren skal rtne i et fangehull resten av livet. P den andre siden nsker vi vre del av et samfunn som behandler forbrytere - ogs massemordere - ut fra andre tanker enn bare hevn.

For Nettavisens del er konklusjonen i akkurat denne saken en slags gyllen middelvei. Det betyr at vi i likhet med de fleste norske medier vil vi dekke saken med den tyngde og oppmerksomhet den krever.

Det betyr ogs at vi, i den grad det kreves av nyhetsdekningen, kommer til publisere ferske bilder av terroristen.

Hvordan han ser ut i dag etter fem rs soning er direkte relatert til hans pstand om langvarig tortur. Ikke  vise bilder ville etter min vurdering vre holde tilbake viktig informasjon overfor offentligheten og overfor deg som leser.

Samtidig kommer vi til vise forsiktighet. Bde for ikke  pfre de prrende undvendige belastninger, men ogs for at rettssaken ikke skal bli en propagandakanal for massemorderens skrudde ideer.

 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar