hits

Er det morsomt å sammenlikne Sylvi Listhaug med syfilis?

Humor er vanskelig. Det viser ikke minst debatten som ble reist i Kringkastingsrådet i formiddag, om satiriker Jørgen Strickerts utfall rundt syfilis og Sylvi Listhaug.


Statsråder må tåle det meste. Men å sammenlikne Sylvi Listhaug med syfilis er kanskje over streken? NABilder: Rainer Prang
 

Stridens kjerne er følgende kraftsalve i Salongen i NRK P2 den 9. februar i år:

"Syfilis er altså ikke en fiffig forkortelse av Sylvi Listhaug, navnet til vår nye innvandringsminister. Det er en kjønnssykdom. Og det er jo to helt forskjellige ting ... For det ene er jo en smittsom infeksjon som er relativt enkel å behandle i den tidlige fasen, men som ubehandla, i verste fall, og på lang sikt, kan føre til sinnssykdom. Mens det andre som sagt er en kjønnssykdom."

Det var rådsmedlem Elin Ørjasæter som tok opp saken på eget initiativ, og som spurte:

- Er dette morsomt?

- Og hvis det ikke er morsomt, hva er det da?

Spørsmålene kom uforberedt på NRK-ledelsen, som overraskende nok ikke hadde fått med seg det omtalte innslaget - selv om det for eksempel tidligere er kommentert av Bård Larsen i Civita.

Thor Gjermund Eriksen parerte med at det rett og slett er umulig å ta stilling til om det er morsomt eller ikke. Og at om vi skulle ha krav til at enten han eller andre NRK-topper skal synes noe er morsomt, så ville de komme til kort i nesten alle humorinnslag.

Mens tidligere Trondheims-ordfører Marvin Wiseth (H) var ganske klar:

- Etter min mening er dette så dårlig satire at det mister satirens makt. Jeg synes ikke det er morsomt. Også på en bygdafest på Selbu ville dette bli ansett som upassende, sa Wiseth - og ble ansett som morsom av resten av rådet på akkurat det punktet.

Tidligere Tromsø-ordfører Johan Hjorth (H), derimot, var ikke helt fremmed for denne type humor:

- Om dette er morsomt, er faktisk umulig å svare på. Vi må også forholde oss til at det ikke er kommet inn klager. Personlig, da jeg leste det, så synes jeg at overraskelsesmomentet, at beskrivelsen ikke gjaldt kjønnssykdommen, men altså Listhaug, er morsom. Men, det er helt på grensen til det man, etter min vurdering, kan si.

Det er tredje gang Kringkastingsrådet har Jørgen Strickert som tema, og også rådsleder Per Edgar Kokkvold gikk langt i å kritisere Salongen og Jørgen Strickert denne gangen. Han mente likevel man må være veldig forsiktig med å sensurere folk som driver med satire.

-  Jeg har i 50 år kjempet for satiren og for det frie ord. Jeg har også sagt at Jørgen Strickert må vernes. Men det betyr jo ikke at han ikke kan kritiseres. Og her føler jeg kanskje at det mangler en redaktørhånd.

Elin Ørjaseter var likevel ikke fornøyd, og pekte på at også andre humorister i miljøet har pekt på at Jørgen Strickert er den eneste satirikeren som ikke opptrer som satiriker, han opptrer som politiker.

- Blir ting satire av at avsenderen påstår at det er satire? spurte hun retorisk, og la til at da skulle hun jammen begynne å uttale seg friskere etter hvert. Hun kunne jo bare etterpå si at det var satire.

Kringkastingsrådet har tidligere forsøkt seg med å pålegge NRK mer "høyreorientert" satire, men denne gangen stoppet debatten her - uten konklusjon. Det er kanskje klokt.

Hva jeg mener om denne typen satire?

Jeg mener denne typen humor er et godt eksempel der ditt eget politiske ståsted i sterk grad påvirker om du synes det er morsomt eller ikke. Tidligere nevnte Bård Larsen gjør i sin blogg tankeøvelsen å bytte ut Sylvi Listhaug med Lan Marie Nguyen Berg. Han har selvsagt helt rett i at i så fall hadde mediene kokt over av harmdirrende støtteerklæringer til Berg.

Fra helt andre folk enn de som nå er forarget  på vegne av Listhaug.

Forøvrig mener jeg at en statsråd må tåle det meste. En byråd også.

 

 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar