hits

Den defensive norske mediepolitikken

Google og Facebook kommer til å få en omsetning på rundt 3,8 milliarder kroner neste år, spår mediebyråene. Det betyr at de to gigantene alene kommer til å kapre 20 prosent av det norske reklamemarkedet.

 

Store deler av norsk presse var denne uka i London for å diskutere samarbeid med Facebook. Ikke nødvendigvis av lyst, men av frykt for å la være.   
 

Av dette betaler de nesten ingenting i skatt.

Årsaken er, som Dagens Næringsliv kunne fortelle denne uka, en fullt lovlig skattemodell som gjør at nesten alle de norske annonseinntektene blir ført ut av landet - først til Irland, og deretter til ulike skatteparadiser.

Man trenger ikke være økonom for å skjønne hvilke enorme konkurransefortrinn dette gir mot de norske mediehusene. 

Schibsted-konsernet (som eier både VG og Aftenposten og en rekke regionaviser) omtaler det enorme skattehullet for "tragisk", og det er det lett å være enig i.

Men også de ulike støtteordningene som norske politikere hittil har klart å hoste opp for å møte den enorme internasjonale konkurransen, kan få et lett tragikomisk skjær:

For det første har vi pressestøtten på rundt 300 millioner kroner. Dette er såkalt produksjonstøtte til tradisjonelle papiraviser - for at de skal fortsette å lage papiraviser. Hovedmottakere er Mentor Medier (rundt 90 millioner til Vårt Land og Dagsavisen), Klassekampen (33 millioner), Bergensavisen (21 millioner), Dagen (18 millioner) og Rogalands Avis (12 millioner).

Så kommer det nye momsfritaket, som tallknusere mener også ligger i underkant av 300 millioner. De største her vil være Aftenposten og VG (som vil få en indirekte pressestøtte på omlag 20-25 millioner pr år), mens BT og DN sier de vil spare omlag 10 millioner momskroner hver.

Dette er ment som en slags omstillingsstøtte for de tradisjonelle, norske mediehusene i konkurransen mot de internasjonale nett-gigantene.

Så kommer altså, ironisk nok, at den norske stat også gir Google og Facebook fullstendig skattefritak på nærmere 300 millioner kroner - alene.

Regnestykket er slik: Google (inkludert YouTube) og Facebook (inkludert Instagram) hadde en resultatmargin på friske 25 - 30 prosent tredje kvartal i år. Gitt at de har omlag samme margin i Norge neste år, betyr det at de vil nærme seg et skattbart overskudd på 1,2 milliarder kroner  - som de altså helt lovlig kan ta med seg ut av landet.

En selskapsskatt på 25 prosent ville gitt en skatteinnkomst til kemneren på: ja, nettopp - nærmere 300 millioner kroner. 

Tallene har vakt såpass oppsikt at Finansdepartementet har bedt  Schibsted om et møte om saken kommende uke. 

Men enda mer oppsiktsvekkende burde det være at denne defensive norske mediepolitikken utelukkende er innrettet mot at det er den gamle, papirbaserte  mediebransjen som skal forsøke å konkurrere mot de nye, nettbaserte gigantene.

Nettavisen, for eksempel, som har samme annonsebaserte gratismodell som for eksempel The Guardian og Huffington Post, får ingenting. Verken i pressestøtte eller momsfritak. 

Det samme gjelder norske nyskapinger som kunne tatt opp kampen om ungdommen mot de internasjonale gigantene -  via blogg, podcast, video, spill - eller noe annet som vi i dag ikke vet hva er.  Eller kvalitetsjournalistikk basert på mikrofinansiering eller donasjoner etter allemannsprinsippet.  

Altså ingenting. Null.

(teksten fortsetter under bildet)


Også Instagram nyter godt av det norske skattefritaket.

 

Misforstå meg ikke: Jeg er ikke mot pressestøtten. Jeg synes det er viktig at Norge holder seg med nisjeaviser som Klassekampen, Vårt Land og Nationen. Jeg støtter også at lokalavisene får støtte til å omstille seg. Og jeg tror at momsfritaket vil frigi midler til mer kvalitetsjournalistikk i de tradisjonelle mediene - som jeg leser hver dag.

Men: jeg er en middelalderende mann. Det er ikke jeg som burde fått pressestøtte.

Det er de unge leserne som burde støttes. Det er ungdommen som har sluttet å lese aviser og nyhetssendinger på tv. Det er ungdommen som får nesten hele sin daglige virkelighetsoppfatning servert gjennom nettet - og som i stadig større grad blir eksponert for internasjonal (les: amerikansk) påvirkning.

Om vi er opptatt av norsk kultur, norsk språk og norsk egenart - er det nyskapende journalistikk for de unge som burde støttes. 

Det er det snart på tide at norske politikere skjønner. Men de er kanskje for opptatt av å oppdatere profilene sine på Facebook.

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar