Det er ingen overdrivelse å si at Europa ble sjokkert over nyheten om sex-trakasseringen i Køln nyttårsaften.
På 70-tallet var det Michael Wiehe og Björn Afzelius som stilte spørsmål ved hvem man kunne stole på. Foto: Hoola Bandoola Band.
De siste tallene er at tysk politi nå etterforsker 561 saker etter at store grupper av utenlandske unge menn overfalt og forulempet en rekke kvinner på plassen framfor Kølnerdomen. Indignasjonen ble ikke mindre da det ble rapportert om liknende hendelser i Helsinki, og i noe omfang også i Østerrike og Sveits.
Så kommer det plutselig fram at noe av det samme skjedde på ungdomsfestivalen "We are Stockholm" i august i fjor. Men det var det ingen som skulle få vite. Det ble holdt unna offentligheten av politiet.
I dag innrømmer sjefen for Södermalmpolitet at dette er et ømt punkt for politiet. "Av og til våger vi ikke å si det som det er, fordi vi tror det kan spilles rett i hendene på Sverigedomokratene", sier han til Dagens Nyheter.
(teksten fortsetter under bildet)
Politisjef Peter Ågren styrte informasjon politisk.
Altså: Politiet innrømmer at de styrer informasjon bevisst, ut fra politisk ståsted. Uansett hva man mener om Sverigedemokratene (SD), er det prinsipielt sett uhørt. Nå lover politiet selvkritikk.
Les også Gunnar Stavrum: Seksuell hets er et kjent fenomen
Men for oss i mediene er det heller ikke så behagelig: For like i etterkant av DNs avsløring, hevdet nyhetsstedet Nyheter Idag at Dagens Nyheter selv skal ha fortiet historien om omfattende sex-overgrep.
Ifølge nyhetstedet fikk en DN-journalist tips om overgrepene allerede i august, fra en anonym kilde innad i politiet. Imidlertid skal nyhetsredaktøren ha grepet inn og stoppet historien som "SD-falsknerier" - uten at storyen ble sjekket.
Dette blir avvist av DN selv, og forklaringen deres står delvis til troende: De hadde en anonym kilde, som hevdet ting som så ble benektet av politiledelsen og andre politimenn på vakt. Trass omfattende sjekking hadde de dermed ingen historie.
Slik arbeider seriøse medier. Og det skal vi være glade for. Enhver redaksjon er pliktig til å sjekke om tipsene de får inn, stemmer eller ikke.
Likevel er saken tungt problematisk, fordi det handler om tillit til to av våre viktigste samfunnsinstitusjoner - politiet og pressen.
Det svenske politiet har tatt selvkritikk, og vil antakelig få en nødvendig oppjustering av sitt virkelighetsbilde og sine plikter overfor samfunnet.
Men også pressen bør ta en runde med seg selv. Vi vet alle at de fleste redaksjoner, og den enkelte journalist, sjekker grundigere saker som vi virkelig tenner på. Hvis vi ikke tenner, er det lettere å legge vekk en sak.
Flyktningestrømmen har gitt nytt liv til mange konspirasjonsteorier, særlig den om at pressen, politikerne og eliten i de vestlige landene - av en eller annen grunn - har gått sammen om å "lure" islam inn i Europa.
(teksten fortsetter under bildet)
Plassen foran Kølnerdomen ble forvandlet til en skrekksone for et stort antall kvinner.
Vi som arbeider i pressen vet at dette bare er sprøyt. Men nettopp derfor er det viktig at vi sjekker grundig, særlig saker som av mange blir sett på som "ubehagelige" eller "politisk følsomme" eller egnet til å "uroe lyarane" - som de sa i NRK på 60-tallet.
Det sagnomsuste Hoola Bandoola Band med Björn Afzelius og Michael Wiehe sang det i en av sine største hits Vem kan man lita på allerede i 1972:
"När prinsar och presidenter ljuger medvetet i kapp
och när dom som skulle säga sanningen har börjat ta tillbaka det, dom just har sagt
då kommer Lille Gerhard hem till mej och häver sej på tå
och viskar, vem i hela världen kan man lita på?"
Hoola Bandoola Band hadde utgangspunkt på venstresiden. Men det er ikke bedre om løgnen fra samfunnets institusjoner kommer fra "høyre" eller "venstre":
Et demokratisk samfunn bygges på tillit. Denne tilliten avhenger av at vi kan stole på opplysninger fra samfunnets institusjoner. Og den bygger på at folk har tillit til at vi i mediene gjør jobben vår som vaktbikkje.
Og paradokset er jo dette, at uansett eventuelle "gode hensikter" bak hemmeligholdet rundt sex-trakasseringene i sommer:
Det er bare Sverigedemokratene som tjener på det.
Ingen kommentarer
Skriv en ny kommentar