Kommentator Martine Aurdal i Dagbladet har problemer med å se Jeanettes budskap. Foto: Scanpix/privat.
Først et forsøk på oppsummering:
Først kom bloggen til Jeanette, formet som et Åpent brev til Hadia Tajik. Her spurte Jeanette om Hadia Tajik var en "frafallen", eller om ektemannen Stefan Heggelund hadde konvertert til islam.
Etter mye ståk på sosiale medier kom etter hvert svaret fra Tajik, Jeg er muslim, min mann er ikke muslim. Men da hadde kultureliten i mediene allerede rukket å fnyse godt og lenge i de etablerte mediene: dette er privat, dette er frekt, den enkeltes tro spør man ikke om.
Kommentator Anders Giæver i VG harselerte over stupide konspirasjonsteorier, og debattleder Martine Aurdal i Dagbladet kunne fortelle om "Storhaugs metode".
Pussig nok nevnte de ikke hovedpersonen selv, Jeanette, som hadde startet debatten. Hun var usynlig. Eller usynligjort.
I stedet gikk begge to direkte på Human Rights Service (HRS) og Hege Storthaug. Jeanettes blogg ble nemlig først publisert på deres nettsider, og dermed kunne de to representantene for kultureliten gå rett på yndlingsfienden:
"Mistenkeliggjøringen av Hadia Tajik er velkjent", skrev Aurdal. Ikke noe nytt, her altså, og hele saken kunne avfeies: For Hege Storhaug driver bare med mistenkeliggjøring og selektiv omgang med fakta. Hun er fanatisk, og er like dogmatisk som de mest dogmatiske muslimene. Dette er bare nok et forsøk fra den kanten på å sverte en dyktig politiker som tilfeldigvis er muslim.
Jeg innrømmer: Bloggen til Jeanette kan leses slik.
Eller mer presist: Det er tydelig at bloggen er blitt lest slik.
Så skal jeg innrømme at det er mange poenger i kritikken mot HRS og Hege Storhaug. Noen heier på henne, andre snur seg vekk i forakt. Hun er et typisk eksempel der budbringeren stenger for budskapet.
Men nettopp derfor utfordrer jeg Giæver og Aurdal til å lese bloggen til Jeanette en gang til. Forsøk å lese den uten å tenke på HRS. Tenk at dette er en norsk-pakistansk kvinne som ble tvangsgiftet som 16-åring og ble holdt som sex-slave før hun klarte å rømme med sin lille datter. Som nå lever i skjul, og er fortvilet. Og sint.
Forsøk så å lese spørsmålene hennes som retoriske spørsmål. For Jeanette mener ikke at Hadia Tajik er en "frafallen", eller at Stefan Heggelund er en "vantro".
Hun brukte begrepene for å vise fram de tradisjonelle holdningene, som norske imamer deler, og som mange unge muslimer fremdeles føler seg bundet av. Så etterlyste hun Tajiks holdning, og lurte på om hun hadde laget sine egne regler.
Hadia Tajik så poenget. Hun svarte godt og grundig: Ja, hun hadde laget sine egne regler.
"Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge".
Dette kalles å stå som en påle. Dette er et svar som peker framover mot en mulig modernisering av islam, og som mange unge muslimer jubler over.
Men det gjorde ikke i kultureliten i de toneangivende mediene. Der var det fortsatt rørende enighet om at dette var frekt - på twitter, i podcaster, i kommentarer. Dette var privat. Kanskje var det til og med dumt av Tajik å la seg presse. Og Hege Storhaug snakker vi i alle fall ikke med.
Så kunne det stoppet der, men det gjør det ikke, og jeg advarer: dette blir langt.
For samtidig som denne debatten går i Norge, publiserer den norske forfatteren Karl Ove Knausgård Et rasende angrep på Sverige i Svenska Dagbladet, om de svenske Kyplopene.
Kort fortalt: Ifølge Knausgård er kultureliten i Sverige enøyde kykloper (fantasidyr fra gresk mytologi). De klarer bare å tenke svart/hvitt. Enten er du for, eller så er du mot. Han trekker også fram alle de som nekter å snakke med Sverigedemokratene, og hvor uklokt det er.
"Grunnen til at det fins så mye hat hos kyklopene, og så mye frykt, tror jeg er enkel. Kyklopene vil ikke vite om de delene av virkeligheten som ikke er slik de anser at den burde være. Kyklopenes statsminister kalte en gang for ikke lenge siden et legitimt part, innvalgt i Riksdagen, for et nyfascistisk parti. Alle vet at det ikke stemmer, men det spiller ingen rolle, for om de mener noe annet i et følsomt spørsmål så er de fascister. I et hvilket som helst annet land ville det blitt sett på som en skandale".
Skriver Knausgård. Som får et rasende svar fra Jonas Gardell i Expressen, som mener at Knausgård forsvarer nazismen, og dermed ufrivillig understreker Knausgårds poeng.
Deretter rykker vår egen Erlend Loe ut med en forsvarsartikkel for Knausgård. Det gjør også Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim i artikkelen Noe er råttent i Sverige.
"På den ene siden preges ordskiftet (i Sverige) av en nærmest lammende konsensus eller politisk korrekthet, samtidig som aggresjonsnivået er overraskende høyt", skriver hun.
Så spør hun hvordan svenskene havnet der:
"En mulig forklaring kan være at den svenske offentligheten fungerer som et eneste stort ekkokammer, der de korrekte meningene stadig gjentas og forsterker hverandre, uten at de blir motsagt og utfordret".
Jeg synes dette er godt skrevet, og presist observert.
Men så var det dette med å oppdage bjelken i eget øye, da.
For vi ser det så lett i Sverige. Og så gjør vi akkurat det samme selv.
Som forfatteren Jan Kjærstad sier det i sitt tilsvar tll Knausgård i Dagens Nyheter:
"Kyklopene er dessverre jevnt fordelt i Skandinavia. Den enøyde lesningen, tolkningen, eksisterer overalt. Ja, den er ofte en regel. Den kalles til og med tidsånden. Den rådende smaken er nesten alltid kyklopisk".
I klartekst: Når vi avfeier og nekter å forholde oss til Hege Storhaug og HRS i Norge, gjør vi ikke da akkurat det samme som vi kritiserer svenskene for å gjøre med Sverigedemokratene?
Her i Nettavisen har vi gitt Hege Storhaug plass til en blogg.
Det skulle være unødvendig å si det til mediefolk, men: Vi gjør ikke det fordi vi er enige med henne eller støtter henne. Vi har gitt bloggplass til Akhtar Chaudhry (SV) også.
Vi gjør det fordi hun kan ha poenger som er verdt å lytte til.
Det mener Fritt Ord, Oslo kommune og BLD også, som har gitt pengestøtte til HRS.
Så kommer omsider bønnen til den norske kultureliten:
Vær så snill og gi litt slakk. Vær så snill og slutt med harseleringen med folk som ikke er enige. Slutt med mistenkeligjøringen av folk som mener noe annet.
Særlig i integreringsdebatten trenger vi å høre på de mange - ikke de få - og kanskje særlig fra de som har skoen på. Som for eksempel Jeanette, selv om vi kanskje ikke er enig i alt hun sier, heller.
Skal vi klare å ta et steg framover er vi rett og slett nødt å komme oss opp av skyttergravene.
-------------------
Les også:
Hadia Tajik og det godes fiende
#HRS #HegeStorhaug #integrering #innvandring #islam #Nettavisen #ErikStephansen
Ingen kommentarer
Skriv en ny kommentar