hits

Systematiske skjevheter i Oslo-skolen



Kartet som Nettavisen har laget viser et markant skille mellom st og vest.

I gr ble noen av resultatene fra de nasjonale skoleprvene offentliggjort, og igjen kommer de sedvanlige reaksjonene - fra bde skolefolk og andre:

Det er galt offentliggjre, fordi det brukes bare til uheldig konkurranse skolene mellom. Det skaperdrlig omdmme for skoler som sliter hardt fra fr.

Og det er galt mle, fordidet bare blir uheldig fokus p karakterer, ikke p andre, mer menneskelige verdier.

"Ja, n tar de seg sikkert ordentlig sammen, de skolene som kommer drligst ut",blir det sagt sarkastiskp Twitter, og jeg er enig:Det finnes gode argumenter for ikkeoffentliggjre resultatene. Menargumentene for offentliggjre erbedre.

For det frstehar vi de prinsipielle begrunnelsene:

(fortsetter under bildet)


Skolebyrd Anniken Hauglie (H) styrer en skole delt mellom st og vest. Foto: Hyre

Det er viktig mle. Ellers vet vi ikke hva vi snakker om. Kunnskap er aldri av det onde.

Og det er viktig offentliggjre. En opplyst debatt er bedre enn en uopplyst debatt. Hvis rektorer og skolefolk skal vite, m foreldre og eleverf vite.

S er det selvsagt riktig atprvene ikke mler hvor god elevene er blitt til samarbeide. Eller hvilke sosiale egenskaper de har.Men vi vet om den svakheten. Den kan vi ta hyde for.

Da jeg gikk p Nrvy ungdomsskole ilesund en gang i forrigerhundre, tenkte vi aldri p om Nrvy var en god eller drlig skole.Det var etsprsml som aldri streifet oss. Vi gikk bare pskolen.

Heller ikke foreldrene vrevgde tenke tanken. Lrerne var riktignokgode eller drlige, basert p mageflelse eller rykter, men ikke skolene. Det fantes andre skoler, i andre bydeler og andre byer, men om de var bedre eller drligere enn vr?

Det var rett og slett en utenkt tanke. Rektorene levde i en beskyttet tilvrelse, nesten uten krav. S lenge alt var noenlunde hyggelig, og ingen stakk hverandre med kniv eller sniffet for mye lim p slyden, s var det greit.

N er bevisstheten en annen. Vi kan rekke opp handa p FAU-mte og sprre rektor - hvorfor er elevene s drlig i engelsk, og hvahar du tenkt gjre med det?

Og ikke minst - og her er vi ved den viktigepolitiske begrunnelsen:

Resultatene hjelper oss til se systematiske skjevheter i for eksempel osloskolen.

Forskjellene kan du se her, iNettavisens skolekart over Oslo.

Med ett blikk kan du se at skolene medresultat over gjennomsnittet ligger p vestkanten, mens de medresultat under snittetligger p stkanten.

Hva har politikerne tenkt gjre med det? Kan vi som borp stkantenfinne oss i dette?

Byrdet gjr allerede noe, mentydeligvis ikke nok.Og hvorfor gjres det ikke mer for finne ut av rsakene?Alle skjnner at innvandringen kan vre noe avforklaringen. Det finnes ogs rikelig med historiske rsaker, men de forklarerantakelig ikke alt.

For ikke snakke om landet som helhet,som vi skrev om i gr:

Les: Resultater nasjonale prver fylkesvis

Hva har nasjonale politikerne tenkt gjre med at Finnmark kommer s elendig ut? Og hva har finnmarkingene selv tenkt gjre med det? Har de tenkt st han av - og ta seg en tur p vidda eller p sjen? Eller har de tenkt finne ut hva i all verden rsaken kan vre?

Kunnskap er makt, og de nasjonale prvene gir verdifull kunnskap om en del av skolehverdagen til barna vre. Ikke om alt, men en viktig del. Den kunnskapenm srlig folksom er opptatt av skolens ve og velsrge for bruke, ikke sutre over at enkelte skoler blir stigmatisert.

Dessuten: Det er resultatet som gjr at skolene eventuelt blir stigmatisert, ikke at resultatet blir funnet og offentliggjort.

#skole #skolepolitikk#oslokommune #nettavisen #erikstephansen #

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar