Pasientsikkerhet, sannhet og sløseri

Styreleder Ann-Kristin Olsen i Helse Sør-Øst mottar Sløseriprisen 2016 av Skattebetalerforeningens Karine Ugland Virik.

I april ble Helse Sør-Øst tildelt Sløseriprisen av Nettavisen og Skattebetalerforeningen. I mai har helsegiganten vært i fokus for manglende pasientsikkerhet, og en IT-direktør måtte gå. Tilfeldig? Neppe.

Begge saker handler om offentlig kompetanse (eller inkompetanse) når det gjelder IT. Og begge saker handler om anbudsregler som antakelig ikke er gode nok. 

Helse Sør-Øst er vårt største helseforetak, med hele 35 sykehus og ansvar for hele 2,8 millioner mennesker. 

Først røntgen: I 2013 kjøpte Helse Sør-Øst nytt datasystem for radiologi, eller røntgenbilder. Vinneren av anbudsrunden var en av verdens største leverandører. Carestream Health skulle ha 478 millioner kroner for jobben, som ble beskrevet som "hyllevare". Altså en halv milliard kroner for ferdig teknologi som nærmest bare skulle plukkes og monteres.

I 2016 fortalte TV2 at systemet fremdeles ikke var innført på et eneste sykehus. Og de berørte røntgenlegene som hadde forsøkt deler av systemet, ville skrote hele greia

Som resultat av dette ble Helse Sør-Øst i april tildelt Sløseriprisen av Nettavisens lesere i samarbeid med Skattebetalerforeningen. Da styreleder Ann-Kristin Olsen motvillig mottok prisen 28. april, mente hun prisen var urettferdig - og forsikret om at var feilene rettet opp, og at var de på god vei til å finne en løsning sammen med leverandørene.   

Bare to uker senere kunngjorde helseforetaket at røntgensystemet var utsatt i ytterligere fem år

Teknologidirektør Thomas Bagley ved Helse Sør-Øst satt fremdeles tilsynelatende trygt. Mens administrerende direktør Cathrine M. Lofthus var taus som en østers.

Thomas Bagley måtte gå fra Helse Sør-Øst, men har fått ny statlig toppjobb i Norsk Helsenett. 

Så pasientsikkerhet: Men i mai blir direktørene Bagley og Lofthus drevet fra skanse til skanse i en annen sak, om pasientsikkerhet og utenlandske IT-arbeideres tilgang til sensitive opplysninger i forbindelse med at helseforetakets datasystemer skal flagges ut til den amerikanske giganten HPE.

Helseministeren får misvisende eller mangelfull informasjon, og nå er tålmodigheten tilsynelatende slutt: Teknologidirektøren må gå, og trekker seg også fra vervet som styreleder i det heleide selskapet Sykehuspartner. Samtidig stoppes outsourcingen

Utenfra ser dette noe kaotisk ut.

Det ene er de interne problemene som Norges største helseforetak åpenbart sliter med. En ledelse som for det første har et problematisk forhold til pressen, og for det andre har et avslappet forhold til sann og presis informasjon, er sjelden et godt tegn.

Det andre gjelder praksisen med anbud, og her er flere offentlige virksomheter i samme skvis som Helse Sør-Øst:

Mange vil være enig i at outsourcing og utsetting på anbud kan gi store økonomiske innsparinger. Men en bieffekt er åpenbart at virksomheten selv risikerer å bli tappet for kompetanse, og at interne folk kjemper i for bratte motbakker mot store, veltalende eksterne leverandører.

Det siste ankepunktet er at pris kan bli tillagt for stor vekt i forhold til kvalitet og leveransesikkerhet. Veireno og søppelkaoset i Oslo er kanskje det mest nærliggende eksempelet på det. 

Ann-Kristin Olsen er tidligere politimester, fylkesmann og sysselmann på Svalbard.

 

Frekkhetens nådegave


I følge seg selv har pastor Jan Hanvold i Visjon Norge mange nådegaver. En av dem er frekkhetens.

Mange vil huske Brennpunkts glimrende dokumentar Pengepredikanten i fjor høst, der det kom fram at Hanvold de siste 15 årene har samlet inn over 1 milliard kroner. De flittigste giverne er uføretrygdede og minstepensjonister.

LES OGSÅ: Gule og røde kort på vegne av Gud

Men tro ikke at det er disse som er ofrene i denne saken, eller andre som i god tro har gitt penger til Hanvolds eiendomsimperium. Nei, det er selvsagt Hanvold det er synd på - denne gode mannen fra Drammen som helt uskyldig er blitt uthengt til spott og spe av skruppelløse journalister som vrir og vrenger på alt. 

Heldigvis ble dette tøvet i dag kontant avvist av Pressens faglige utvalg (PFU). 

For selv om Hanvold tidligere har sagt at dokumentaren ikke inneholder feil, kom han plutselig på andre tanker da han så hvilket spetakkel det ble da virksomheten hans ble tatt med ut i dagslyset. I ettertid har han derfor via advokat påstått brudd på hele åtte paragrafer i Vær varsom-plakaten. Såpass må det være.  

Det mest kuriøse er kanskje at Hanvold i fullt alvor mener at det ikke var relevant å opplyse i dokumentaren at han tidligere er straffedømt for økonomisk kriminalitet.  

Les hele klagen og partenes tilsvar her.  

Hovedessensen i klagen fra lurendreieren i Visjon Norge er at han ble lokket med på falske premisser, og at han ikke kom til orde for å svare på påstandene som kom fram.  

Dette har programskaper Bjørn Olav Nordahl tidligere svart på i Kringkastingsrådet, hvor han også forklarte at Hanevold samarbeidet med NRK tett opp mot sending.   

- Hanvold fikk 16 spørsmål med underspørsmål en og en halv uke før jeg selv intervjuet ham. Han tok selv opptak av intervjusituasjonen for å kunne ha dokumentasjon på at vi ikke kryssklipte ham. Men han har ikke brukt noe av det materialet i etterkant så vidt jeg kan se. Han var invitert til å se den ferdige filmen to uker før sending. Da var han her i lokalene og møtte en redaktør, undertegnede og en klipper. Vi skiltes som ganske forlikte. Så har han valgt en annen kommunikasjonsform etter at han skjønte dette tok av i sosiale medier, sa Nordahl i følge fagbladet Journalisten.

Den underligste frekkheten er likevel at TV-predikanten, som selv lever av og på TV, ikke ønsket å la behandlingen i PFU bli strømmet på nettet - slik at tilhengere og/eller motstandere selv kunne følge med og bedømme utvalgets arbeid og synspunkter.

Nei, det er rart med det:

Når du ikke har regien selv, er det atskillig vanskeligere å være fast i troen på at Gud eller lykken skal stå den kjekke bi.

17. mai Forever!


Nettavisen-blogger Trym Riksen spådde denne uka at 17. mai-feiringen slik vi kjenner den snart kan ta slutt. Som sannhetsvitne bruker han en nobelprisvinner i økonomi. Jeg tror at begge tar feil.

Argumentasjonen til Riksen i bloggen Nasjonalstatens fall er spennende nok. Han viser til en kronikk i DN (bak betalingsmur), der den amerikanske økonomen Robert Shiller snakker om nasjonalstatens fall som den neste "rettferdighetsrevolusjonen" - en revolusjon som bygger på økt kommunikasjon:

Jo mer vi kjenner til og vet om hverandre, jo mer vil ulikhetene i verden måtte opphøre. Vi godtar nød og fattigdom så lenge den er langt unna. Når den kommer nærmere, både fysisk og i vår bevissthet, vil privilegiene innenfor nasjonalstatens grenser måtte opphøre.   

Også andre argumenter står i kø: Miljøet krever globale løsninger, og også handelen trives best når ulogiske regler, forskjellige valutaer og lokale særegenheter bygges ned. Det er jo dette globaliseringen handler om. 

Men så skriver han: 

"Eller har økonomene problemer med å se helheten? Er deres utdannelse og trening egnet til å forstå dem som elsker nasjonalstaten? Hvor mange økonomer finnes det som så logikken i for eksempel brexit?" 

Nettopp. For mennesket er ikke nødvendigvis et rasjonelt vesen.

At britene ville forlate EU kan ha både rasjonelle og irrasjonelle årsaker.

 

Etterhvert er det kommet mange forklaringsmodeller på hvorfor britene stemte mot EU. Dårlig vær den dagen er en av dem, mens hovedstrømmen helst forklarer det med "nasjonalistenes" opprør mot "globalistene":

Globaliseringen har gått for langt, eller for fort, mener mange, og store grupper har heller ikke fått smake fruktene av den. Snarere tvert imot: Mens øvre middelklasse nyter godt av billige, polske håndverkere - føler store grupper av britiske (eller norske, for den del) håndverkere seg presset ut av jobbene sine av de samme folkene.

Dette er rasjonelle argumenter, men da er det også lett å få tilslutning til den gamle nasjonsbyggingen og tradisjonelle verdier igjen - selv om det i noen tilfeller bare er symbolpolitikk. 

Et annet eksempel kan være K'en i skoleverket. Mens det for noen få år siden bare var KrF som ville ha inn igjen kristendom som eget punkt i livssynsfaget, krever nå til og med VG på lederplass at K'en må tilbake på grunn av kristendommens sentrale plass i den viktige kulturarven. 

Årsaken er antakelig innvandringen, og en økende bekymring for islam. Vi føler oss truet, og den første refleksen er å vende seg mot den trygge og gode tradisjonen - for nå er det igjen "vi" mot "dem". Selv om det mest logiske i møtet med autoritære religioner, i alle fall etter min mening, kanskje ville være å søke mer mot sekularisering og verdslige verdier.

På samme måte som bunaden har overlevd, vil også flagget og 17.maifeiringen overleve i uoverskuelig framtid. Foto Scanpix.

 

Globaliseringen har nok fått seg et foreløpig skudd for baugen i og med Brexit og andre "folkelige" reaksjoner. Men jeg tror likevel at Trym Riksen og nobelprisvinneren har rett i at utviklingen mot en mer overnasjonal verden ubønnhørlig vil fortsette. Fordi vi tross alt skjønner at det er logisk og fornuftig.

Men nettopp derfor vil de nasjonale symbolene bli enda viktigere. Jo mer nasjonalstaten blir tappet for reell betydning, jo mer vil vi springe ut på gatene for å feire vår egenart. Og når er den beste dagen for å gjøre det? På 17. mai, selvsagt!

Derfor tror jeg at nasjonaldagen og flagget og bjørkestammen vil overleve og kanskje til og med bli styrket - selv om både nasjonalstaten og til og med det norske språket gradvis vil kunne miste sin betydning. Slik at våre barn og barnebarn om noen år med den største selvfølgelighet vil gå rundt i 17. mai toget og rope:

17. mai Forever!

Derfor anmelder vi Facebook-forfalskningene

Facebook-siden "Slå ring om Norge" har laget forfalskede lenker fra både Nettavisen, NRK, Dagbladet og Dagens Næringsliv. Faksimile Medier24

Denne uka innleverte Nettavisen en utvidet politianmeldelse mot den eller de som har forfalsket våre nyhetssider og spredt dem på Facebook. 

Den direkte foranledningen til anmeldelsen er en hendelse i forrige uke, da en sak fra Arbeiderpartiets landsmøte ble forfalsket og "vridd" til noe helt annet enn den opprinnelige saken. 

I utganspunktet publiserte Nettavien en helt vanlig nyhetsartikkel med tittel "AUF-lederen vil ha tilbake arveavgift".  Bare få timer etterpå ble artikkelen delt på Facebook med tittel "AUF-araber vil ha tilbake arveavgiften for nordmenn" -  og med oppdiktet ingress om at "det trengs flere penger for å fø på syrere og somaliere i Norge ..."

Politianmeldelsen vekker interesse i presse-Norge, blant annet har generalsekretær Arne Jensen karakterisert forfalskningen som "svært alvorlig".

Og i dag har nettstedet Medier24.com en god gjennomgang av saken, hvor de avdekker at også en rekke andre nyhetsmedier har vært utsatt for det samme.

LES MER HER: Denne høyrevridde Facebook-siden forfalsker lenker fra en rekke medier. Nå har Nettavisen anmeldt slik svindel til politiet

Når Nettavisen har valgt å gå til politianmeldelse av forfalskningen, er det i hovedsak av tre grunner: 

Den venstre siden er ekte. Siden til høyre er forfalsket. For den vanlige leser er det vanskelig å oppdage.

Den er med å svekke troverdigheten til Nettavisen. Noen vil kunne tro at det faktisk er Nettavisen som har skrevet en slik dustete/hatefull tittel. Dette er særlig alvorlig for Nettavisen, fordi vi i lang tid har forsøkt å føre en prinsipielt åpen linje i innvandrings- og flyktningedebatten. Dette kan noen ganger være en vanskelig balansegang, hvor det å bli tilgriset på denne måten kan være helt ødeleggende.

For det andre er det med og ødelegger troverdigheten til mediene generelt. I disse tider, med så mye oppmerksomhet rundt "falske nyheter", er det helt avgjørende at leserne skal kunne stole på at en Aftenposten-artikkel faktisk er en Aftenposten-artikkel, og at det er Nettavisen som lager titlene i Nettavisen.

Og for riktig å bruke store ord:

Forfalskningene med på å bryte ned hele den offentlige debatten, noe som igjen er et angrep på selve Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet. Her heter det blant annet at det "påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale".

Slik sett er forfalskningene et angrep på selve demokratiet, som påtalemyndigheten har plikt på seg til å verne om.

LES HELE ANMELDELSEN HER: Straffbare overtredelser av åndsverksloven og straffeloven med hatefulle motiver og undergraving av pressefriheten

Presse- og ytringsfrihetseksperten Jon Wessel-Aas har tro på at politiet vil se alvoret i saken.

Enkelte lesere har advart oss om at anmeldelser etter åndsverksloven blir henlagt av politiet "før du rekker å si sykkeltyveri". Vi er klar over dette, noe som er grunnen til at den anerkjente pressejus- og ytringsfrihetseksperten Jon Wessel-Aas hos Bing Hodneland har hjulpet oss med å løfte saken dit den hører hjemme. 

For det er ikke til å legge skjul på at mange, også oppegående folk, nærmest har gitt opp å reagere i tilfeller som dette. Mens andre mener at det kan da umulig være ulovlig å kalle noen for araber.

Det er riktig.

Om du av en eller annen grunn ønsker å stille deg opp på en benk i parken og rope at AUF-leder Mani Hussaini er araber som vil innføre sharia i Norge, så har du sikkert full rett til det (bortsett fra at du avslører deg som en dust - han er så vidt jeg vet verken muslim eller araber, men syrisk kurder med bakgrunn fra en kristen privatskole).

Men det er altså ikke det denne saken dreier seg om. Og vi har godt håp om at politiet og påtalemyndighetene vil være enig med oss i det.

 

Et forferdelig dårlig valg

Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne sier at de ikke forholder seg til etikk. Skjermdump fra podcasten.

Onsdag skal Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne "åpne seg" bak lukkede dører på vårkonferansen til det såkalte Medienettverket for kvinner i ledelse. Det er problematisk på minst to måter.

Temaet er den oppsiktsvekkende podcasten like før påske, der de to komikerne fortalte om Tønnes illebefinnende og sykehusopphold. I den forbindelse brettet de også ut ømfintlige deler av skittentøyvasken mellom Tønne og hennes nå snart fraskilte ektemann, P3-programleder Kyrre Holm Johannessen.

Ekspert på ytringsfrihet og personvern, advokat Jon Wessel-Aas, uttalte i ettertid at innholdet i podcasten i prinsippet er straffbart med mindre de omtalte har samtykket, og sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen påpekte syrlig at ett sted må de få tømme seg

Først til de lukkede dørene: 

Medienettverket for kvinner i ledelse er en offisiell del av Mediebedriftenes Landsforbund (MBL), en vesentlig del av Norsk Presseforbund. I seg selv er det et paradoks at en organisasjon med formål å arbeide for mer åpenhet, selv diskuterer slike saker bak lukkede dører - med referatforbud. Også Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening påpeker at dette er uheldig

Tønne og Tusvik har konsekvent nektet å svare på spørsmål fra pressen om podcasten, spørsmål som jo blir rettet på vegne av leserne. Da er altså løsningen for norske redaktører å invitere dem "hjem" til oss for å snakke med dem "privat"? 

Slik at vi er helt sikre på at leserne våre, som vi er avhengig av tillit fra, ikke skal få vite det vi har så forferdelig lyst til å vite?

Så til hovedpersonene selv:

I den siste podcasten forteller Tønne at ektemannen Kyrre "selvfølgelig" hadde samtykket i at de to venninnene skulle snakke om dette. Og Tusvik forsikrer om at de "selvfølgelig" visste at ellers hadde de brutt norsk lov. Og at de "selvfølgelig" visste at de ikke kunne ha gjort dette om de måtte forholde seg til Vær varsom-plakaten.

Selvfølgelig.

Generelt kan vi vel påpeke at det ofte gjøres mye god krisehåndtering i ettertidLikevel er det påfallende at de to podcast-stjernene fremdeles ser ut til å unngå hva denne saken egentlig handler om: 

I den siste podcasten ler de to komikerne godt fordi de har klart å sette mediene sjakk matt i denne saken. De forteller levende om hvordan flere latterlige journalister fra alle de store mediene har forsøkt å få dem i tale, og at det både har "frådet" og "gnistret". Men uten hell.

Og de har helt rett:

Ingen større medier, bortsett fra Nettavisen, har omtalt denne saken, til tross for at den altså er interessant nok til et vårmøte i Medienettverket. Og legg merke til at heller ikke Nettavisen beskriver detaljene i det som kommer fram i podcasten. 

Det synes du kanskje er latterlig, siden sosiale medier flommer over og "hele Norge" nå vet hva dette dreier seg om. Nettavisen har valgt å omtale saken, men altså uten detaljer. Det har vært vårt valg, som det går an å kritisere.

De andre store mediene har valgt å være helt tause. Årsaken er Vær Varsom-plakatens paragraf 4.8, hvor det heter:

Det hjelper ikke om Lisa Tønne og Kyrre Holm Johannessen selv velger å brette ut sine ekteskapelige problemer. Foto Scanpix.

"Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker."

Det står helt tydelig og eksplisitt at mediene skal ta hensyn til barna - selv om begge foreldrene har gitt sitt samtykke.

Det hjelper altså ikke om både Tønne og Holm Johannesen selv velger å brette ut sine ekteskapelige problemer for åpen scene. Enhver redaktør har likevel plikt på seg til å vurdere om det kan være skadelig for barna å omtale saken.

Og det er denne problemstillingen Tønne og Tusvik fremdeles ser ut til å omgå. De tror visst fremdeles at denne saken dreier seg bare om dem.

Det er lett å få sympati for Lisa Tønne når hun sier at det dreier seg om ett av de mest skambelagte tabuene, som nesten ingen våger å snakke om. Og det er lett å være enig når hun spør:

- Hvem skal skamme seg? Det er jo ofte den det er gjort mot, som skammer seg. Det er jo feil.  Jeg nekter å skamme meg, jeg vil ikke bli tvunget inn i en offerrolle.

Jeg har sympati med dette. Jeg skjønner henne, og jeg er enig med henne. Også når hun sier at den minste sorgen for hennes barn, er at alle vet det. At det ville vært verre om de skulle be dem om å holde det hemmelig, ikke å snakke om det.

Dette er riktig. De fleste vil mene at det er viktig å kunne snakke åpent om det, med venner og familie, kanskje også i klassen og på skolen.  Det er mye bedre enn å måtte gå og bære på en hemmelighet.

Men å snakke åpent med venner og familie er noe helt annet enn å kringkaste det til hele Norge.

De fleste vil vite hvor pinlig det er for barn om et vindu skulle stå åpent når foreldrene krangler. For tenk om noen hører det. Og tenk på hvor mye annet foreldre gjør som kan være pinlig for barn i ulike aldre.

Sigrid Bonde Tusvik vil heller legge ned hele podcasten. Foto Wikipedia

Barn på seks og åtte år kan faktisk ikke samtykke til at foreldrene bretter ut skittentøyvasken sin i full offentlighet. De er lojale til foreldrene, og er pent nødt til å ta det som kommer. 

I podcasten sier Lisa Tønne at hun og ektemannen har forsøkt å forklare barna at:

"Noen ganger tar noen mennesker forferdelig dårlige valg. De er ikke forferdelige mennesker likevel". 

Dette er kloke ord.

De kan også brukes om hennes egne valg i denne saken. Særlig kan de brukes om Sigrid Bonde Tusviks "programerklæring" om at "Tønne & Tusvik" rett og slett ikke forholder seg til etikk. Og at hvis ikke Lisa Tønne skal kunne snakke om dette, så kan de like gjerne legge ned hele podcasten.

Jeg er klar over at selve ideen bak "Tønne & Tusvik" er at de skal snakke om "alt".

Jeg vil likevel mene at om du er  dopet på oppmerksomhetsadrenalin at du mener at alt - absolutt ALT - har offentlig interesse, ja da bør du kanskje, om ikke legge ned podcasten, så i alle fall snakke med en venn.

Fortrinnsvis en venn som ikke er like dopet på oppmerksomhetsadrenalin som du selv.

Kalde fakta i ulvetider

Jo verre ulvene herjer, jo flere sauer blir det. Foto Scanpix.

I disse ulvetider, med mistillitsforslag mot ulveministeren og skrekkelige ulvehyl fra de dype skoger, kan det være på sin plass å se på hvordan de har det, disse stakkars menneskene som er tvunget til å bo langt der inne mot svenskegrensen.

Som alle vet er det jo sauebøndene som har det verst.

Det er de som må stå i frontlinjen mot de snerrende ulveflokkene. Derfor først noen kalde fakta om antall tapte sauer de siste fem åra, hentet fra Rovbasen til Miljødirektoratet:  


Tabellen viser tap av sauer i Oppland fra 2012 til 2016. Kilde: Miljødirektoratet.


Her ser du, i motsetning til hva du kanskje ville tro, at tap av sauer har gått jevnt og trutt nedover de siste åra.  På toppen ble det i 2013 meldt om 9.000 tapte sauer i Oppland. Av disse var 3000 såkalte normaltap, det vil si at de ikke hadde noe med rovdyr å gjøre overhodet - mens ca 6000 dyr ble erstattet fordi et villdyr hadde vært på ferde. 

I 2015 var antall erstatninger halvert til rundt 3000.

Men 3000 er jo fortsatt ganske mange, sier du. Joda, men ulven var skadevolderen i bare 10 prosent av disse tilfellene. Resten, altså nesten 90 prosent, var det jerv, gaupe. bjørn eller ørn som sto bak.

Så vil du kanskje si at det er naturlig at antall tap har gått ned, siden det totale antall sauer sikkert har gått voldsomt ned etter alle de forferdelige tapene. 

Men nei.

For de norske sauebøndene er i sannhet et heroisk folkeslag - nesten like heroisk som sunnmøringene.

For dette er jo noe alle nordmenn vet: Jo mer avlingene slo feil, jo kaldere regnet haglet mot fjæresteinene, jo svartere havet ble - jo fastere bet sunnmøringen seg fast i naustveggen og vokste og gjorde seg feit.

Men slik er det med sauebonden på Østlandet også! 

For jo verre sauen og sauebonden har det, jo mer skremmende ulveflokkene blir, og jo flere som står fram på Dagsrevyen og forteller om sine lidelser, jo flere sauer blir det!

Her kan vi gå til statistikk fra Landbruksdirektoratet, som viser at antall voksne sau for eksempel i Oppland har økt de siste ti åra, fra 84 416 dyr i 2006 til 86 358 i 2016. 


Antall voksne sau i Norge fra 2006 til 2016. Kilde: Landbruksdirektoratet.


Tendensen er den samme i de to "ulvefylkene" i Trøndelag. Også om du ser på den generelle husdyrstatitiskken fra Landbruksdirektoratet ser du den samme utviklingen - jo mer ulven snerrer, jo mer populært blir det med sau i forhold til de kjedelige dyreslagene ku og gris: 


Antall voksne sauer i forhold til kyr og griser. Kilde: Landbruksdirektoratet.


I nøyaktige tall økte antall sauer i Norge fra 723 226 sauer fra 1. januar 2012 til 784 668 i 2016.

I disse grusomme ulvetider skjer altså det paradoksale at sauehold framstår som mer attraktivt enn storfe og gris. Forstå det den som kan.

En mulig forklaring kan være at den tenkte fare tydeligvis er mer skremmende enn den reelle fare - for i de innerste tanker er det jo bare fantasien som setter grenser.

For du har kanskje fått med deg hva Norsk institutt for Naturforskning sier om hvor mange mennesker som er blitt drept av ulv i Norge de siste 200 årene? Altså ikke de siste 20 årene, men de siste to hundre årene? 

Svaret er null. Ingen.

Vet du hvor mange voksne og barn som er blitt skadd av ulv de siste 200 årene?

Null.

Ingen.

Så det er jo helt åpenbart at statsråden må gå.

 

Journalistisk bragd av Brennpunkt

- Hva gjør alle mennene? spørres det i filmen. Her får vi svaret. Skjermdump NRK

Av og til må en bare ta av seg hatten i respekt for dyktig utført journalistikk. Brennpunkts dokumentar Lykkelandet som ble vist på NRK i går er et eksempel på det.

*Bloggen er oppdatert. Se kommentar nederst.

Over en periode på nesten to år har to garvede journalister og en fotograf fra NRK Hordaland brukt skjult kamera og spanet på et nettverk av tiggere/magasinselgere/prostituerte/narkodealere i Bergen. Tålmodighetsarbeidet ga uttelling umiddelbart:

Etter visningen av Lykkelandet i går kveld har politikere nærmest stått i kø for å foreslå tiltak. Og på sosiale medier har folk reagert med overraskelse, sinne og avsky. En av dem er den tidligere NRK-journalisten Erling Borgen:

To ganger tidligere har de to Bergens-journalistene Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke vunnet SKUP-prisen. I 2006 for Kvikksølvjentene og Kvikksølvbarna (om tannlegeassistenter og barna deres), og i 2009 for dokumentaren om Vest Tank-ulykken året før.

Metoden denne gangen har vært omfattende spaning på et miljø med 140 personer, hovedsakelig bosatt i tre ulike hus i Bergen. Opptak med skjult kamera, sammenholdt med bilder og avslørende "skrytefilmer" på Facebook, har kunnet gi sikker identifikasjon av flere nøkkelpersoner - og et mildt sagt sprikende bilde:  

På dagtid stakkarslige tiggere og magasinselgere. På kveldstid prostituerte, pengekurerer og halliker. I tillegg til en flom av penger fra narkosalg. 

Gjennom skjult kamera og kartlegging på Facebook dokumenterer Brennpunkt et nettverk på over 100 personer. Skjermdump.

Ett av de sterkeste virkemidlene i filmen er faktisk den neddempede tonen. Her er ingen skremsler eller luftige påstander, bare nøktern gjennomgang av fakta. Ingen personer blir identifisert, og etter min oppfatning er bruken av skjult kamera åpenbart etisk begrunnet.

I Vær varsom-plakaten 3.10 heter det:

"Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller.  Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning."

I filmen kommer det tydelig fram at skjult kamera er "eneste mulighet". De fleste vil nok også være enig i at avsløringene har "vesentlig samfunnsmessig betydning".

Bare fra Bergen er det overført 100 millioner kroner til Romania de siste fem årene. Skjermdump.

Den sobre tonen i dokumentaren understreker også at dette ikke handler om utsatte etniske grupper, men om kriminelle bander med svære pengesummer i omløp. Bare fra Bergen er det utført 100 millioner kroner til Romania de siste fem årene - via pengebyråer ved siden av banksystemet. På landsbasis 700 millioner.

Ikke akkurat småpenger, med andre ord, noe som også gir mening bak Brennpunkts tittelspørsmål for filmen:

- Handler det om penger i koppen?

Dokumentaren selv svarer et tydelig nei på det, selv om det grundig dokumenteres at tigging og magasinsalg er effektive skalkeskjul for den kriminelle virksomheten.

Derfor er det litt underlig å se alle de som nå nærmest av gammel vane hopper til og vil forby tigging.

Det kan selvsagt være et virkemiddel. Men det kan også være en kortslutning, siden det er en mulighet for at de kriminelle bandene faktisk fortrenger de tiggerne som faktisk er - la oss si verdig trengende.

Da må det uansett være mer relevant å ruste opp politiets arbeid mot de konkrete miljøene, og sørge for at kriminelle blir utvist. Vi skjønner at politiet allerede har gjort mye. Men vi skjønner også at dette er ekstremt lukkede miljøer hvor det er vanskelig å skaffe håndfaste bevis.

For bare to uker siden viste Brennpunkt Den norske islamisten, også den en viktig dokumentarfilm - signert Ulrik Imtiaz Rolfsen og Adel Khan Farouk.

Vi  kan derfor godt si at NRKs graveredaksjon er inne i en god stim, og at NRK nå svarer grundig på denne delen av samfunnsoppdraget sitt.

Det er nesten så vi snart kan glemme Romkvinnesaken.

* I ettertid er det kommet fram at tre av pengebildene i Brennpunkt-dokumentaren ikke er autentiske, men at de omtalte personene har hentet dem fra nettet og lagt dem ut som "skrytebilder". Det betyr at "Lykkelandet" ikke til fulle dokumenterer at rumenerne har tjent mye penger, men at de delvis skryter av å ha mye penger. Det er to forskjellige ting.

For å sitere en tidligere TV 2-kollega:



 

   

LES OGSÅ: Derfor tror vi på Rolfsen

FIKK DU MED DEG DENNE? Endelig har svenske medier våknet

PFU-massakre etter "kollektiv hjerneblødning"

For snart tre uker siden skrev jeg at om kravet om særlige hensyn til barn i Vær Varsom-plakaten overhodet skal ha en mening, må det være i saker som Angelica-saken på Beitostølen. 

I dag falt dommen i Pressens faglige utvalg (PFU) om hvordan norsk presse behandlet dødsfallet til avmagrede Angelica Heggelund (13) på nyttårsaften for snart halvannet år siden. 

LES OGSÅ: "En kollektiv pressetisk hjerneblødning"

Til sammen ble ni medier klaget inn.

Nå er sju av dem felt i det som sjefredaktør Kjersti Sortland i Asker og Bærum Budstikke tidligere har kalt "en kollektiv presseetisk hjerneblødning". For å holde oss til den dramatiske terminologien, må vi nesten kalle dagens PFU-møte en "presseetisk massakre":

Både TV2, NRK, NTB, Dagbladet og Dagsavisen fikk fellelse i form av brudd på god presseskikk. Aftenposten og Budstikka i form av delvis kritikk, som også er en fellelse, men mildere i formen.  

Liv Ekeberg fra Agderposten ledet dagens PFU-møte, siden både leder Alf Bjarne Johnsen (VG) og Anne Weider Aasen (TV2) måtte fratre som inhabile. Foto NTB

Hovedankepunktet mot de innklagede mediene er påstandene om at Angelica indirekte døde på grunn av mobbing. For eksempel kunne TV 2 fortelle på direkten at "TV 2 vet at hun ble utsatt for mobbing, og at mobbingen førte til spiseforstyrrelser". NRK fulgte opp med å avsløre at "det var på denne skolen mobbingen foregikk".

Flere av mediene har i ettertid beklaget den ensidige dekningen, og TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække har allerede innrømmet at TV 2 gikk for langt, og at de burde tatt flere språklige forbehold.

VG ble derimot berømmet av PFU i dag for å ha gjort nettopp det - tatt nødvendige forbehold. 

- Jeg synes VG her bekrefter vårt poeng om at det er mulig å omtale påstandene om mobbing, uten å belaste barna som blir beskyldt for mobbing. Det gjøres ikke til hovedsak, skolen identifiseres ikke og det gjøres ikke kobling mellom mobbing og dødsfallene, sa utvalgsmedlem Sylo Taraku ifølge Medier24.

Også lokalavisa Valdres ble frikjent. Asker og Bærum Budstikke ble frikjent for sin omfattende dokumentar Da Lommedalen mistet en av sine egne. Avisa fikk derimot kritikk for å ha satt på trykk et altfor detaljert leserinnlegg.

I ettertid er det kommet fram sterk tvil om at mobbing overhodet spilte en rolle i den tragiske saken.  

For eksempel mener politiet og påtalemyndigheten at det er moren til 13-åringen som må bære hovedansvaret, og har tiltalt henne for for grov mishandling med døden til følge.

Rettssaken begynner allerede om tre dager. Til sammen er det kalt inn nesten 70 vitner som skal belyse det som egentlig skjedde. Moren mener at tiltalen byger på enkelthendelser tatt ut av sin sammenheng, og nekter straffeskyld.

 

Drømmeopphold i stengt påskeby

Ytterst mot havet fikk det unge paret fra Frankfurt med seg solnedgangen etter en fantastisk rundtur på Sunnmøre. Foto: Geir Bjørndal Srisoi.


Ok, jeg innrømmer å være litt i feriemodus fremdeles. Derfor passer det bra med den fantastiske historien som nå deles over hele Europa, om paret fra Tyskland som fikk snudd en marerittaktig ferie til et drømmeopphold i påskestengte Ålesund.

Vi snakker mye om reiseliv og satsing på turisme her i landet. Og jeg vet bedre enn de fleste hvor fantastisk det kan være i Norges vakreste by med tilliggende herligheter som Geirangerfjorden og Trollstigen.

Men jeg vet også hvor steindødt det kan være i en stengt norsk småby.

Da er det godt vi har entusiaster som bretter opp ermene når alt annet går galt.

Og akkurat det skjedde da Danielle Euler (24) og kjæresten Paul Seeger (23) fra Frankfurt oppdaget sin katastrofale feilvurdering: De hadde lagt opp til tidenes påske i Ålesund, for å se på Jugendbyen, fjord og fjell - bare for å oppdage at i Norge, her tar vi helligdagene på alvor!

Først forsvant bagasjen. Så oppdaget de at her var ingenting åpent. Og at her gikk ingen busser. 

Strandet i en påskestengt by ringte de fortvilet rundt. Uten svar. Her satt alle og koste seg for seg selv - hjemme. Eller på hytta.

Men så kom de på å skrive en mail til Bypatrioten, ett av disse små nettstedene som popper opp rundt omkring for å mobilisere til frivillig innsats og for å promotere by- og reiseliv. 

DCIM\100GOPRO\G0010246.JPG
Fossevandring i Geiranger og tid for selfie. Entusiast og fotograf Geir Bjørndal Srisoi til venstre.

"We really want to visit the Geirangerfjord but have no idea to arrive there, because the public transport don't pass there while the holidays, not even on Saturday. And we don't have a driving license, so we can't rent a car Maybe you have an idea or know someone we could join to see the fjord?
Kind regards, Danielle and Paul»

Nettstedet sendte mailen videre til alle sine samarbeidspartnere, og plutselig kom mail tilbake fra frivillig Geir Bjørndal Srisoi, bypatriot og fotograf.

- Dette går ikke. Jeg tar de med meg, Jeg trenger uansett ei pause fra svigermor, svarte han med glimt i øyet. Hele den fantatiske historien kan du lese her.

Dermed bar det avgårde innover fjordene, til Norddalen, Geiranger med fossevandring, Flydalsjuvet og Dronningstolen. 

- På vei hjem snakket jeg med kona som var i gang med å lage middag. Jeg tenkte kanskje hun kunne lage noe ekstra som de kunne få med seg videre. Det endte med at de ble med hjem til oss, forteller Srisoi.

- En utrolig flott by, sier Paul Seeger og Danielle Euler etter det overraskende besøket i Ålesund.

Men turen var ikke over med det. Etter middag bar det utover mot Alnes, ytterst mot storhavet - hvor det overveldede unge paret fikk med seg solnedgangen.

- Jeg lot de være alene i noen minutter. Det kunne jo ha kommet et frieri, ler den entusiastiske guiden - som fikk dokumentert hele turen med bilder. Du kan se flere foto her.

Nå er paret vel tilbake i Tyskland, og skriver:

"We can't thank you enough for your support, today was just awesome! The atmosphere and this hole day was so special, we will never forget. 
Thanks to everyone who helped to make this possible, this day was perfect!"

Akkurat slik reklame som Norge trenger, altså.

Og ikke minst slike historier som kan være med å bryte myter om både trauste og kalde nordmenn og gjerrige sunnmøringer.  

 

Facebook er verstingen på falske nyheter

Verstingen Mark Zuckerberg vil gjøre mer for å stoppe spredningen av falske nyheter på Facebook.


Facebook-grunder Mark Zuckerberg la i natt ut en melding om et kommende verktøy der du selv kan avsløre falske nyheter i feeden din. Det er bra, for i en undersøkelse gjort av Medietilsynet mener det norske folk at det er Facebook som er aller verst. 

I kjent stil avslører ikke Zuckerberg for mye om hvordan det nye Facebook-verktøyet skal virke, bortsett fra at det vil ligge i toppen av nyhetsstrømmen din, og at du der vil få tips om hvordan du skal avsløre og flagge historier som er laget for å  bløffe eller villede deg.

- Å stoppe spredningen av falske nyheter er viktig for å bygge et informert samfunn. Vi vet at brukerne våre ønsker korrekt informasjon. Vi har mer arbeid å gjøre, men dette er et viktig skritt i riktig retning, skriver Zuckerberg i meldingen som du kan lese her.

Og dette kan man jo si passer bra, for tidligere denne uka la Medietilsynet fram en undersøkelse om hvordan det norske folk oppfatter spredningen av falske nyheter. Her peker  62 prosent på Facebook som selveste verstingen. 

62 prosent mener de oftest finner usann informasjon presentert som nyheter på Facebook. 21 prosent finner det i tradisjonelle medier.

En av forskerne bak undersøkelsen, medieviter Ida Aalen, sier til fagbladet Journalisten at følelser kan være et stikkord for å forstå hvorfor Facebook er verst: 

- Informasjon som vekker sterke følelser, sprer seg raskere. Det å dele noe i sosiale medier er ofte en impulsiv handling, og gir grobunn for falske nyheter fordi det er lettere å vekke sterke følelser hvis man ikke forholder seg til fakta, mener hun. 

Undersøkelsen forteller også at godt over halvparten av befolkningen (55 %) daglig eller ukentlig finner nyheter på nettet som de "ikke opplever som helt sanne".

Tilsvarende er det 45 prosent som daglig eller ukentlig finner nyheter som de tror er "funnet på, dvs bevisst usanne".  Jeg vil mene at dette rett og slett er oppsiktsvekkende, all den tid undersøkelsen bruker en tilsynelatende streng definisjon av hva falske nyheter er:

20 % (daglig) og 35 % (ukentlig) ser nyheter som oppleves som "ikke helt sanne". Tilsvarende tall for nyheter som er "bevisst usanne, dvs funnet på" er 15 % (daglig) og 30 % (ukentlig).

"Falske nyheter kan forklares som nyhetslignende saker som bevisst sprer usannheter, propaganda eller lignende. Hensikten kan blant annet være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning (clickbait) eller svindel. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan være vanskelig å oppdage".

Om omfanget av falske nyheter virkelig er så stort at nesten halvparten av det norske folk blir plaget av det daglig/hver eneste uke, så får den nye faktasjekketjenesten Faktisk mye å gjøre.

En forklaring kan være at folk flest har laget seg sin egen definisjon av falske nyheter, uavhengig av hva undersøkelsen sier.

Eller så er ordet "propaganda" som er tatt med i Medietilsynets definisjon såpass vidt og åpent for tolkning at det truer med å ødelegge hele definisjonen. I en vanlig opphetet politisk debatt, hvem skal definere hva som er propaganda?

Heldigvis mener nesten halvparten av de spurte at de selv selv klarer å oppdage om en nyhet er falsk eller usann. Tiltroen til naboen eller andre lesere er ikke like stor. Bare litt over 20 prosent mener at andre er like flinke.

47 prosent er "veldig" eller "ganske" sikre på at de selv klarer å oppdage en falsk nyhet. Bare 22 prosent mener at andre klarer det.

Ganske mange forteller at de har vært med på å spre falske nyheter selv. 23 prosent mener at de en eller flere ganger har delt en nyhet som de senere fikk vite var funnet på. 

Mens litt færre, 15 prosent, innrømmer at de har delt en nyhet som de allerede på delingstidspunktet "visste eller mistenkte var usann". 

Fikk du med deg denne? Dette er ikke falske nyheter
Les også Gunnar Stavrum: Nå er jeg lei av falske nyheter

 
hits