Piskeslagene i Teheran må få konsekvenser

Leila Bayat (36) ble tirsdag denne uken belønnet med 80 piskeslag i Teheran for å ha drukket alkohol.

Flere norske medier kunne i går fortelle at en kvinnelig asylsøker som ble returnert fra Norge, denne uken fikk 80 piskeslag i Iran. Om det er riktig, må det få konsekvenser. 

Hele poenget med den internasjonale asylordningen er at folk som har behov for det, skal kunne komme i sikkerhet hos andre - i dette tilfellet hos oss.

I hele valgkampen har det vært et sentralt poeng for de fleste partiene, fra Fremskrittspartiet til Arbeiderpartiet, at vi skal ha en restriktiv asylpolitikk. Valgresultatet viser at velgerne har vært enig i dette.

Og det er forståelig: flyktningestrømmen fra et par år tilbake skremte mange, og ikke minst "sykkelhullet" gjennom grensen ved Storskog viste at det var behov for kontroll.

Men nå er det ting som tyder på at det har gått for langt.

Historien til Leila Bayat (36) er rett og slett ikke mulig å akseptere. Ifølge flere kilder ble hun dømt til 80 piskeslag for å ha drukket alkohol på en privatfest, før hun kom seg ut av landet og hit til Norge.

Men dette trodde ikke Utlendingsnemnda (UNE) noe på. Dette til tross for at flere kilder både i Iran og Norge kunne bekrefte at historien hennes var sann. Hun ble sendt tilbake, og ifølge Iran Human Rights ble dommen fullbyrdet i Teheran tirsdag denne uken. 

Se skadene hun pådro seg etter piskingen her.

Også innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har reagert på saken, og sier til Nettavisen at det er helt nødvendig å komme til bunns i hva som har skjedd. 

Det er bra.

Listhaug var mer enn villig til å ta ansvar for en streng asylpolitikk i den nylig avsluttede valgkampen. Da må vi også kreve at hun tar ansvaret når noe går galt. 

Men saken gir også grunn til å undersøke nærmere om hele praksisen i UDI og UNE nå er blitt for streng - at det politiske presset på saksbehandlerne er blitt for hardt.

LES OGSÅ: Høyt spill av Listhaug

For det er mange som er enig i at vi skal ha en streng, men rettferdig innvandringspolitikk til kongeriket.

Mange, deriblant jeg, har også argumentert med at skal respekten for asylordningen opprettholdes, må den ikke kunne misbrukes av folk som ikke har reelt beskyttelsesbehov.  Men poenget er altså at asylordningen skal opprettholdes. At folk med behov for beskyttelse faktisk skal få det.

Ellers har vi ingen asylordning å ha respekt for.

Nå kan det innvendes at akkurat denne saken verken er fatal eller blant de mest alvorlige. 80 piskeslag er tross alt ikke dødelig.

Det er riktig. Men saken viser likevel at i saker som dette går det ikke an å fire på rettssikkerheten og menneskerettighetene. 

Asylpolitikk er blodig alvor. I den daglige kjeklingen om streng eller ikke streng asylpolitikk er det lett å glemme at mange av de som kommer hit faktisk er i livsfare. 

Med andre ord: Om vi ikke passer på, risikerer vi å sende folk rett i døden.

Det kan vi som nasjon rett og slett ikke leve med, verken rettslig eller moralsk.

Makten snakker på Youngstorget

Mediestrateg Hans Kristian Amundsen er samme mann som i valgkampen leide inn advokat for å stoppe en NRK-reportasje om Jonas Gahr Støres eiendomshandel.

Arbeiderpartiet har gått i seg selv etter valgnederlaget, og Jonas Gahr Støre har bedt medlemmene om hjelp til selvransakelsen. Men jammen er det nødvendig at pressen hjelper til også.

VG har i dag en en nesten sjokkerende, men også komisk historie:

Da nettstedet Faktisk.no ville faktasjekke Jonas Gahr Støres påstand om at antall helseforsikringer hadde skutt i været under den borgerlige regjeringen, ble Støres høyre hånd og spinndoktor Hans Kristian Amundsen lei. 

Det var ikke første gang faktasjekkerne ville sjekke påstander fra partilederen, og nå kalte han dem rett og slett inn på teppet i Arbeiderpartiets mest "hellige" møterom på Youngstorget i Oslo, møterom Gerhardsen.

Under portretter av Arbeiderpartiets 18 tidligere partiledere skal Amundsen ha startet møtet med en historisk leksjon om betydningen til flere av de mektige partikjempene, før han gikk videre til spørsmålet om faktasjekkingen av Støre virkelig var i tråd med faktasjekkernes formålsparagraf.

Til stede på møtet 10. august var også en faktasjekker fra NRK og tre av Arbeiderpartiets kommunikasjonsrådgivere, blant annet Støres rådgiver Camilla Ryste. 

De tre Ap-rådgiverne satt på den ene langsiden, og de to faktasjekkerne på den andre, mens Amundsen selv satt som "møteleder" på bordenden.

- Jeg trodde vi ble invitert på en uformell kaffe, men opplevde at det heller var som å bli kalt inn på teppet, hvor vi på en brysk måte ble bedt om å forklare oss. Vi har blitt skjelt ut etter noter på telefon av rådgivere og politikere flere ganger, men denne seansen skiller seg ut, sier Fakta.no-redaktør Kristoffer Egeberg til VG.

Jeg har tidligere skrevet om Arbeiderpartiets "styringsarroganse" i bloggen Legg vekk arrogansen og besvergelsene. Her skrev jeg:

"Fremdeles sitter det i veggene at Arbeiderpartiet har sittet i regjering i nesten 20 av de siste 30 åra. Fremdeles ser partiet på seg selv som "Ørnen blant partiene" (historiker Jens Arup Seip). Fremdeles kjenner ledelsen Gerhardsen, Lie, Bratteli og Brundtland i ryggen. Og fremdeles føler de seg moralsk overlegne så mange andre."

LES MER HER: Legg vekk arrogansen og besvergelsene

1. mai 1965 i OsloYoungstorgetEinar Gerhardseni taler
Den gang da: Einar Gerhardsen taler på Youngstorget 1. mai 1965. Foto: ukjent, Arbeiderbevegelsens arkiv

Da jeg skrev dette, visste jeg ikke at følelsen av å ha Gerhardsen, Lie, Bratteli og Brundtland i ryggen ble tatt helt bokstavelig av partiets kadere. Nå vet vi at de til og med bruker det aktivt.

Hans Kristian Amundsen er samme mann som i slutten av valgkampen leide inn advokat for å stoppe en reportasje i NRK om Støres eiendomsprosjekt i Oslo. Han ble også ble opplevd truende av jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo.

Denne telefonsamtalen med Graver har Amundsen i ettertid beklaget. 

Det er bra. Og etter avsløringen om "Gerhardsen-møtet" i VG i dag, tror jeg kanskje det burde komme en beklagelse til. 

For Hans Kristian Amundsen er ingen hvemsomhelst i norsk offentlighet: Med erfaring fra både tidligere Arbeiderbladet og Dagbladet var han sjefredaktør i Nordlys i hele ni år, før han hoppet over til politikken og ble statssekretær ved statsminister Jens Stoltenbergs kontor inntil avgangen i 2013.

Amundsen kjenner spillereglene mellom presse og politikere bedre enn de fleste. Om det er flere slike "episoder" fra valgkampen, bør Arbeiderpartiets ganskingskomite vurdere å legge dem fram selv - uten flere avsløringer i pressen. Ellers kan selvransakelsen virke noe hul.

Uansett bør Amundsen snart innse at det er nye tider nå.

Hva mener du? Er dette forsøk på maktmisbruk, eller bør redaktørene tåle såpass?
 

NRK - den store gjøkungen

NRK og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen blir en stadig mektigere del av den norske medievirkeligheten. Foto NRK

Viktig melding til politikerne: NRKs konkurransevilkår er nå så gode at vår felles rikskringkaster kan bli en gjøkunge i norsk medievirkelighet.

Det var nettstedet Medier24 som i går kunne fortelle at NRK støvsuger markedet for mediefolk og lokker dem til seg med millionlønn - i sterk konkurranse med mediebedrifter som har vært gjennom dramatiske kutt. 

VGs sjefredaktør Gard Steiro sier det med galgenhumor slik:

- Om alt annet går dårlig, så kan vi i hvert fall tjene penger på å drive rekrutteringsbyrå for NRK.

Også sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet og nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 er bekymret over at stadig flere nøkkelpersoner blir lokket over til godt betalte jobber hos konkurrenten.  

- Jeg er overrasket over lønnsnivået jeg nå ser på Marienlyst, sier Solbrække.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække. Foto TV 2

Tradisjonelt er det de kommersielle mediehusene som har vært lønnsledende i Norge, mens NRK har vært den "trygge", offentlige arbeidsgiveren. Men situasjonen i mediebransjen er på mange måter paradoksal:

De private mediehusene sliter big time på grunn av fallende annonseinntekter, og har vært gjennom store kutt. Årsaken er delvis at internasjonale konkurrenter som Facebook og Google tar stadig større markedsandeler, samtidig som de betaler omtrent null i skatt. 

I denne situasjonen er altså NRKs inntekter jevnt økende, slik at NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen i ro og fred kan bygge opp en organisasjon som tar over mer og mer av norsk medieoffentlighet. 

Vi ser dette tydelig om vi går for eksempel fem år tilbake:

I 2011 hadde NRK lisensinntekter på 4,7 milliarder kroner. I 2016 var de kommet opp i 5,5 milliarder - en økning på 17 prosent.

Til sammenlikning hadde VG, den største tabloidavisen i Norge, samme år inntekter på 1,9 milliarder. I 2016 var inntektene sunket til 1,7 milliarder - en nedgang på 11 prosent.

Enda verre er situasjonen om vi ser utenfor Oslo, for eksempel til Bergens Tidende, som i 2011 omsatte for 950 millioner kroner. I 2016 var inntektene nesten halvert til 520 millioner - en nedgang på hele 45 prosent. 

NRKs lisensinntekter sammenliknet med inntektene til eksempelvis VG og BT. Kilde: årsrapportene

En annen tydelig indikator er antall journalister:

I 2012 hadde Norsk Journalistlag 9.400 medlemmer. Av disse arbeidet 1.750 i NRK. I dag, fem år senere, er det totale tallet på NJ-medlemmer dramatisk redusert til 8.200. Mens antall NRK-journalister er noenlunde stabilt på 1700.

NRKs andel er i dag oppe på hele 21 prosent. Det betyr at hver femte journalist i Norge har NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen som øverste sjef.

Nå er det i seg selv ikke negativt at vi har mange NRK-journalister i kongeriket. Det er heller ikke slik at det bare er lønna som lokker. NRK har vært gjennom en omfattende effektivisering de siste årene, i form av produktivitetsøkning og profesjonalisering, noe som gir attraktive redaksjonsmiljøer. 

Det er heller ikke slik at et stort og livskraftig NRK automatisk gir svakere konkurrenter.

Men nå er det tegn som tyder på at konkurransevridningen kan bli uheldig. Det betyr ikke nødvendigvis at NRKs inntekter bør strupes. Men at det haster å gå videre med rapporten som Mediemangfoldsutvalget la fram i vår.

 

NRK trenger folkelig motstand

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen får nødvendig motstand fra leder Per Edgar Kokkvold og resten av Kringkastingsrådet.

Det er mange som har argumentert for at Kringkastingsrådet bør nedlegges. Gårsdagens batalje i rådet viser at det vil være et feiltrinn. 

Jobben til Kringkastingsrådet er å uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i NRK på vegne av allmenheten. Det har det gjort med vekslende hell, og særlig for et par år siden var det mange som ville legge ned denne "anakronismen" fra en svunnen tid.

De prinsipielle argumentene var greie nok:

Rådet er ikke flinke nok til å holde seg til hovedlinjene, men går av og til langt inn i detaljerte meninger og "følelser" om enkeltprogrammer. Og etter at NRK ble stiftelse, bør det i likhet med f. eks TV 2 være selskapets styre som har ansvar for at programvirksomheten drives i overensstemmelse med konsesjonsvilkårene, sies det.

Det hjalp heller ikke så mye at Kringkastingsrådet samme året var i hardt vær på to konkrete saker:

Den ene var da Fredrik Skavlan måtte møte i Kringkastingsrådet for å forsvare et kritisk intervju med Sverigedemokratenes partileder Jimmie Åkeson. Nettopp et eksempel på håpløs "synsing". 

Den andre saken var da rådsmedlem Frank Rossavik, egentlig ganske harmløst, foreslo at NRK burde dyrke fram et miljø for satire fra høyresiden, som svar på kritikk mot Salongen.

Forslaget ble vedtatt, og utløste en flom gode vitser om det statsoppnevnte "rådet" utpekt av høyreregjeringen som nå skulle pålegge NRK å lage "høyrehumor."

Regjeringen bestemte seg for å opprettholde Kringkastingsrådet, og gårsdagens behandling av Faten-saken er et eksempel på rådets eksistensberettigelse. 

Først de prinisipielle argumentene:

NRK er annerledes enn andre medier i Norge. NRK er det eneste mediet der vi alle må betale, uten adgang til forbehold.

NRK er en av våre siste fellesteiger. Det er det norske folk som eier NRK. Både de som daglig skjeller ut NRK og vi som er glade i NRK har lov å ha så mange meninger om NRK vi bare vil. 

Og at det norske folk trenger en kanal inn til NRK-ledelsen, viser behandlingen av Faten saken i går. 

LES OGSÅ: NRK forsterket hatet og polariseringen

Før møtet var så og si samtlige av de 6000 klagene blitt avvist som grunnløse, som deler av en kampanje, eller brungrums produsert av mørke krefter. Først i går kom det fram at bare 19 av klagene ble betegnet som hatefulle.

Resten var mer eller mindre godt formulerte synspunkter omkring NRKs rolle i valgprogrammer og hvordan man skal tolke begrepet programleder.

Du kan se opptak av møtet her.

Uten Kringkastingsrådet tror jeg "stormen" mot NRK lett kunne blitt avfeid og "arkivert" av NRK-ledelsen. Vi journalister og redaksjonsledere har lett for å bli arrogante og bedrevitere.

NRK er ikke noe unntak her. Og i rådet ble tydelig hvordan NRK selv må bære hovedansvaret for eventuelle misforståelser der ute i det uvitende "folkedypet".

I rådet har det folkelige engasjementet taleføre representanter, som både kan gi kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen nødvendig motstand og "oversette" kritikken slik at den blir forstått.

Det kan NRK-ledelsen være glade for at de fortsetter med.

 

PS:

Etter "høyrehumordebatten" i 2015 gikk Kringkastingsrådet i seg selv, og Frank Rossavik foreslo at rådet skulle slutte å gjøre vedtak - både fordi gode råd ikke trenger vedtak, og fordi formelle vedtak ga feilaktig uttrykk for at rådet har reell makt.  

Det ville jo vært en god ironi om rådet gjorde vedtak om ikke å gjøre vedtak, så det gjorde Kringkastingsrådet ikke.

Men det har ikke gjort et eneste vedtak siden.

NRK forsterket hatet og polariseringen

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tok delvis selvkritikk på dagens møte. Foto: Scanpix

I ettertid er det lett å se at NRKs håndtering av Faten-saken dessverre har bidratt til å øke polariseringen og hatet mot minoriteter i Norge.

I dag fikk Kringkastingsrådet til behandling de over 6000 klagene på programmet "Faten tar valget".

For å presisere først:

Jeg likte programmet. Les mer her: Faten i støtet

Jeg har også kritisert valget av programleder: Les mer her: NRK fortjener likevel hijab-kritikk

Nå i ettertid, når programserien er sendt, går det godt an å si at mange av klagene skyter over mål. Men - og det er viktig å presisere - det er ikke klagernes feil. 

Det ansvaret må NRK ta alene.

Nestleder i Kringkastingsrådet, forsker Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, hadde i starten av møtet i dag en nærmest drepende gjennomgang av NRKs egen rolle i saken - og hvordan saken etterhvert ble hausset opp til uante dimensjoner:

Det var NRK selv som 4. august la sine Facebook-sider at "P3s nye programleder, Fathen Mahdi Al-Hussaini skal dekke valgkampen!"

I et intervju med Aftenposten 11. august, sier Faten selv:  "Jeg blir den første programlederen med Hijab"

Ti dager seinere fortalte Aftenposten at det var kommet inn hele 3000 klager til Kringkastingsrådet. Avisen hadde også intervju med kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Her sier han:

- Jeg ser at det er sterke og mørke krefter som ønsker at muslimsk ungdom ikke skal være synlig", sa han, og la til at mange av klagene var "hatefulle" og at mange ønsker å "retusjere bort jenter med hijab fra norsk offentlighet."

I ettertid har NRK-sjefen presisert at han den gangen uttalte seg om klager som var kommet direkte inn til NRK, og ikke om klagene til Kringkastingsrådet. Disse klagene hadde han ennå ikke sett.

Det er det ingen grunn til å tvile på. 

Men NRK selv tok ingen slike forbehold da Eriksen ble intervjuet i Dagsnytt 18 den 21. august. Programlederen åpner med følgende: 

"Aldri før har Kringkastingsrådet mottatt så mange klager som i saken om Faten Al-Hussaini. Da vi sjekket i stad var det kommet inn 3700 klager. Kringkastingssjef Tor Gjermund Eriksen, er det sant at dere er i ferd med å begå landssvik ved å ansette en kvinnelig programleder med hijab? "Hvorfor gjør dere slikt mot det norske folk?" Slik lyder en av klagene."

Og Eriksen svarer: - Ja, og dette var jo et eksempel på en som var litt mildere det du refererte til der.

I Dagsrevyen samme kveld: 

"Det er sjalet på hodet til programlederen som har satt sinnet i kok. Venninne: En storm av hat. Før programmet er sendt er det kommet inn over 3600 klager til NRK"

Her er to ting å bite seg merke i:

For det første gir NRK klart inntrykk av at Faten skal være programleder i et valgprogram, der hun skal dekke valgkampen ikledd hijab. 

For det andre gir NRK klart inntrykk av at det var en " brun brottsjø av hat som nå skvalpet inn over dørene på Marienlyst", for å sitere rådsmedlem Vebjørn Selbekk.

I dag har vi fasiten: 

Av de 6000 klagene som er kommet inn er det nitten - 19 - som blir karakterisert som hatefulle. 

Det er studenter ved NTNU som har kategorisert klagene, og det kan godt hende at vurderingen er for mild. Blant annet har de ikke karakterisert klager som "hatefulle" selv om de inneholder banning, med begrunnelsen at banning er så vanlig at selv Faten banner i programmet.

La oss likevel gange med 10, og si at det var 190 hatefulle klager, eller kanskje til og med 280. Likefullt er konklusjonen at kun et fåtall av klagene inneholdt hets eller ekstreme holdninger. De aller fleste klagene var fullt legitime.  

Ifølge gjennomgangen var de fleste klagerne opptatt av det de oppfattet som ulik behandling av kors og hijab. Deretter at hijab er symbol på kvinneundertrykkelse og islamisme. Mens mange også var opptatt av NRKs dekning og kringkastingssjefens rolle.

Nestleder i Kringkastingsrådet Kjersti Thorbjørnsrud

Akkurat det siste var mange i Kringkastingsrådet opptatt av også. Særlig var nestleder Kjersti Thorbjørnsrud nådeløs:

- Det er ikke bare saklig feil feil å fremstille klagene i bås. Det er også gal strategi - og skaper økt polarisering og fremmedfrykt, sa hun.

Jeg er enig med henne:

Det går godt an å forstå Thor Gjermund Eriksens ønske om å "ta av" noe av presset mot Faten ved å gå ut tidlig og kommentere klagene. Det er edelt å støtte sine medarbeidere. Jeg forstår ham når han sier at han ikke hadde noe "moralsk valg", og jeg er ikke i tvil om at han gjorde det i beste mening.

Men i dag ser vi at han faktisk gjorde vondt verre - også for Faten, som han forsøkte å hjelpe.

Og da handler det ikke om at han gikk ut og kommenterte, men hvordan han gjorde det.

For en ting er å bære at det kommer 10-20 eller 50 hatmeldinger til NRK. Noe helt annet er å framstille det som om en ung, kvinnelig programleder har fått en hel "storm av hat" mot seg fra flere tusen rasende nordmenn som ønsker å fjerne jenter med hijab fra offentligheten. 

Som Thorbjørnsrud sier:

For det første er det ikke sant. For det andre er det i betydelig grad med på å øke temperaturen og polariseringen i debatten.

Thor Gjermund Eriksen selv kommenterte ikke akkurat dette i dag, men kom med delvis selvkritikk ved å innrømme at NRK nok ikke var godt nok forberedt på det som ville komme.

Men fremdeles ser det ut som om NRK ikke skjønner deler av kritikken. 

Sentralt her står begrepet "programleder". 

Rådets leder, Per Edgar Kokkvold, sa at han selv hadde reagert sterkt da Faten gikk ut og sa at "nå blir det bråk, for jeg er den første programlederen som bruker hijab."  

- Særlig i en programserie om valget er det jo viktig å være nøytral. Selv i programmer med Live Nelvik, eller Fredrik Solvangs "Detektor" er jo dette viktig. Eller bare tenk på debattprogrammene - det ville jo være utenkelig om noen der skulle bære hijab, sa Kokkvold.

Noe som fikk rådsmedlem Marvin Wiseth til å følge opp med at det jo også ville være utenkelig om Ole Torp skulle sitte i programmet sitt med en SV-button.

Og i ettertid er det lett å se at det er dette de fleste klagerne har trodd - at det var en slik programleder Faten skulle være. Og Kokkvold, som er tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, la til at når han trodde det, så var det kanskje ikke så rart at andre trodde det.

Akkurat her virker det som om NRK enten ikke skjønner, eller ikke vil skjønne, kritikken.

For i en redegjørelse fra kanalsjef Håkon Moslett fikk rådsmedlemmene vite at P3 nærmest har valgt å lage seg sin egen definisjon av begrepet programleder. Noe som altså er selve grunnlaget for misforståelsen. 

For i ettertid er det lett å se at Faten slett ikke var noen programleder i vanlig forstand. Tvert om var hun hovedperson i en reality/dokumentar.

Dette gjorde at en rekke av rådsmedlemmene var opptatt av at NRK snarest må gjennomgå begrepsbruken sin. Flere var også opptatt av det de mente var "retoriske knep" fra kringkastingssjefens side. 

For eksempel spørsmålet fra kringkastingssjefen om rådet mente at  "slike programmer skal kunne sendes".

Her var flere av rådsmedlemmene krystallklare, og ga beskjed om det er "ingen i rådet som mener at folk med hijab ikke skal slippe til. Spørsmålet er om de skal presenteres som programledere". 

Eller som rådsmedlem Torgeir Nærland, forsker ved Universitetet i Bergen, formulerte det. 

- Her har NRK laget en provokasjon av noe som skulle skape forståelse. 

Jeg har sjelden sett et Kringkastingsråd som har vært så samlet i sin kritikk av NRK.

Og etter min mening er Faten-saken et illlustrerende eksempel på hvordan velmenende håndtering kan få uante konsekvenser - og tvert i mot være med å skape hat og mistillit framfor å dempe det. 

Jeg skulle ønske at NRK-ledelsen bruker de nærmeste dagene på å analysere kritikken grundigere, i stedet for å polemisere mot den. 

hits