hits

M overse Trump med komplimenter

DAGENS FRISKESTE: Hvordan skal Erna Solberg klare fange oppmerksomheten til USAs president Donald Trump? Foto Scanpix.

 

Dagens friskeste rd om hva Erna Solberg br si nr hun mter Donald Trump senere i dag, var det en kvinnelig Oslo-student som sto for i en enquete i Dagsnytt i morges:

- Grab me by the hand, not the pussy!

Siden den lattermilde kommentaren gikk gjennom sensuren i NRK, kan den vel siteres her ogs. Poenget er at den noks presist oppsummerer rdene som statsministeren har ftt fra flere eksperter:

Hun m forske overraske presidenten. Gjerne kommet med en frisk replikk. Hun m for all del ikke kjede ham, for da faller han av.

Og slik sett kunne nok en freidig henvisning til Trumps famse busslydopptak fra 2005 gjre susen ... 

Mer alvorlig sier USA-ekspert Ole Moen til Nettavisen at det beste er  overse presidenten med komplimenter, og at det m smres tjukt p.

- Han har ikke antenner til reagere p overdreven smiger, men oppfatter det bare som faktiske realiteter, sier han. 

Det samme sier de tre tidligere Obama-taleskriverne som ble intervjuet av NRK i gr i forbindelse med NHOs rsmte:

- Si at ingen har vrt mer populr i Norge. Si at det er bannere med ansiktet hans i gatene. Han vil tro henne.

Men srlig blir det ppekt at Utenriksdepartementet er obs p at Trump kan ha lett for kjede seg. Han tler ikke lange analyser, hevdes det, og blir det for omstendelig, faller han av. Da kan det vre vanskelig n inn med lille Norges synspunkter, om det s gjelder sikkerhetspolitikk, NATO, fredsprosesser, IS eller handels- og klimapolitikk, som er blant de offisielle temaene for mtet.

Iflge Moen er det heller ikke sannsynlig at Trump har forberedt seg noe srlig. Han vil vite at det er en kvinne som kommer, men utover det kan det fort bli for kjedelig for Trump f vite for mye p forhnd.

Men tilbake til "grab me by the hand ..."

TV-profilen Petter Schjerven mener at Solberg srlig m vre obs p Trumps hndtrykk helt i starten - en slags maktdemonstrasjon som Japans statsminister Shinzo Abe ble utsatt for frst - og som Canadas statsminister Justin Trudeau senere var forberedt p.

Schjerven ga nylig ut boka "Kroppssprk. Forst det som blir sagt", og ppeker overfor NRK at Trump er en "litt bllete fyr som driter i det korrekte".

- Han kan finne p smile og le, han kan finne p vre brutal og rske et tak i hnden hennes, sier han.

Akkurat det er nok statsministeren og flget hennes over Atlanteren forberedt p. De vet at mtet kan vre et sjansespill, at det er umulig vite p forhnd hva som kommer ut av det.  

Uansett blir mtet ansett som viktig for Norge. Og det er i slike situasjoner vi alle sitter i sofaen hjemme og heier p Erna.  

Rett og rimelig at Giske trekker seg

FALSK IDYLL: Fra tiden da det tilsynelatende hersket idyll i Arbeiderpartiets lederskap. Foto Scanpix.

Sndag kveld kom meldingen om at Trond Giske trekker seg som nestleder i Arbeiderpartiet. Det er bde rett og rimelig. 

Det har i lpet av de siste ukene kommet en rekke varsler og klager p upassende oppfrsel fra den mektige politikeren. Arbeiderpartiet har hatt krisemte p krisemte om saken, og sakene har vrt heftig diskutert p sosiale medier. 

Flere medier har bragt ulike saker som senere er blitt lagt vekk. Torsdag kunne Nettavisen fortelle at til sammen seks saker n har status som "varsler" p partikontoret. Vi offentliggjorde ogs et internt notat som skulle gi en "nktern oppsummering" av varslene.

Oppsummeringen er bekreftet av flere, ogs en sentral politiker i Arbeiderpartiet, men er bestridt av noen av varslerne. Det er forstelig.  

Men uansett hvordan man tolker de ulike varslene og klagene, er det kommet fram mer enn nok til sl fast at Trond Giske ikke har hatt tilstrekkelig dmmekraft til vre nestleder i Norges strste parti.

Derfor er det en logisk konklusjon at Giske n trekker seg. Det er ogs naturlig at han gr av som finanspolitisk talsmann.

Dermed er akkurat denne delen av saken over.

Sentralstyremtet i morgen mandag kan vanskelig gjre annet enn ta Giskes avgang til etterretning. Men varslene er ikke avsluttet av den grunn. Her har antakelig partikontoret fortsatt mye arbeid foran seg for komme fram til en konklusjon som yter varslerne og partene rettferdighet.  

Hadia Tajiks pne, men aksepterte mytteri

Hadia Tajik - enten en rlig og modig politiker som sier fra, eller den mest kyniske maktspilleren av dem alle. Foto Scanpix. Hendelsene i Arbeiderpartiet de siste timene kan vanskelig forsts p annen mte enn at n er det alle mot alle og pent mytteri i partiledelsen.

Men ro blir det ikke av den grunn. For fortsatt str mye skittentyvask igjen.

I arbeidet med sakene er det kommet fram ting som tyder p et nrmest rttent milj i Arbeiderpartiet, der alle har sttt mot alle. Her er fremdeles ikke siste ord sagt, og bde nestleder Hadia Tajik, partisekretr Kjersti Stenseng og partileder Jonas Gahr Stre m nok finne seg i bli gransket med lupe for historiebkene.

Men ogs vi i mediene br g i oss selv. Dels gjelder det et utstrakt behov for forhndsdmme Giske, dels gjelder det uverdig jakt p varslerne - kombinert med et pfallende fravr av faktisk informasjon.

Flere av historiene som har versert i pressen har dessuten vist seg ikke holde vann som "varsler". Samtidig er enkelthistorier provosert fram i direkte motstrid med klagernes utrykkelige vilje. 

I slikt opprrt farvann tror jeg de fleste mediene har strre behov for selvransakelse enn for utdeling av forhastede moralske karakterkort.   

   

Hadia Tajiks pne, men aksepterte mytteri

Hadia Tajik - enten en rlig og modig politiker som sier fra, eller den mest kyniske maktspilleren av dem alle. Foto Scanpix.

 

Hendelsene i Arbeiderpartiet de siste timene kan vanskelig forsts p annen mte enn at n er det alle mot alle og pent mytteri i partiledelsen.

Det betyr at heller ikke Jonas Gahr Stre kan vre sikker p om han er den reelle kapteinen for Arbeiderparti-skuta nr den skalte Giske-saken er over. Forelpig holder han st kurs - mot at han ser ut til akseptere det meste.

Mange har skrevet om det drlige klimaet internt i Arbeiderpartiet. I dag kom to nye tegn p at ting er i ferd med  falle fra hverandre rundt Jonas Gahr Stre:

For det frste lekkasjene til media fra Arbeiderpartiets sentralstyre - mens sentralstyret fortsatt satt i mte. I seg selv er dette uhrt, og ville under normale omstendigheter frt til kraftig intern oppvask i partiet. 

Deretter kommer at nestleder Hadia Tajik leste hyt fra to av varslene p dagens mte - stikk i strid med Jonas Gahr Stres strategi og uttrykkelige nske om unng detaljer i hver enkelt sak. Det kan vanskelig oppfattes som annet enn pent mytteri. 

Dette er hyt spill fra Tajiks side. At en nestleder pent trosser partilederen ville vanligvis frt til tydelig beskjed fra partileren om at "this town aint big enough for both of us".

Men ingenting er vanlig i denne saken. Til det er striden kommet for langt, og konfliktlinjene for dype. Kanskje er Stre svak, eller s er han usedvanlig klok: 

For etterp gjr Stre det han kan for glatte over kritikken mot Tajik: Det er varslerne som eier varselet, sier han p pressekonferansen etter mtet, og om de nsker at Hajik skal informere sentralstyret, s er det hennes valg. 

Samtidig kommer han med forsiktig kritikk av Giske: Han er ikke enig i Giskes pstand om at noen av varslene er falske, sier han i Dagsrevyen, men fastholder samtidig hans rett til komme til orde i en "ordentlig prosess".

Samtidig er det ikke rens lyd rundt ham:

Om vi kan kalle det "Giske-leiren" p den ene siden, og "kvinne-leiren" i den andre - s er det penbart at det ikke lenger finnes fnugg av tillit mellom dem.  

"Kvinne-leiren" ser p Hadia Tajik som den eneste i partiledelsen som tar varslene alvorlig, en rlig og modig politiker som fler seg tvunget til si fra hyt og tydelig for kunne se seg i speilet i tiden som kommer. 

"Giske-leiren" derimot, ser p Tajik som den mest kyniske maktspilleren av dem alle, en som bevisst utnytter Giskes sykmelding og forer sentralstyret med flelsesladde opplysninger som ingen i dag kan tilbakevise. 

Jeg er mest fristet til tro at ingen av disse versjonene er helt sanne, selv om ogs jeg tror det vil vre vanskelig for Trond Giske komme tilbake etter det som er kommet fram. 

Det mest spennende n er imidlertid rollen til Jonas Gahr Stre. 

For i tillegg til at han n antakelig m velge mellom Giske og Tajik, m han i tillegg forske berge selve partiet. Forelpig har mange beskyldt ham for vre svak og unnfallende - ogs i denne saken.

Det er mulig han er.

Men det er ogs mulig de har rett, de som sier at han tvert om er demokratisk, klok og langsiktig. Og at det nettopp er fravret av harde ord fra partilederen som kan lose partiet inn i smulere farvann. 

Det skal bli spennende se. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at vi er vitne til et partioppgjr av historiske dimensjoner, der utfallet fremdeles er ganske uvisst. Ogs posisjonen til Jonas Gahr Stre.

For si det litt mer folkelig: Klarer han denne, er han god.

Hyllest til blodfersk adventskrim

MESTERDETEKTIVER: Ine Jansen og Trond Fausa Aurvg i kostelig samspill som selvbestaltede mesterdetektiver. Alle foto TVNorge.

Dette er en hyllest til blodfersk, norsk fjernsynskrim. Nrmere bestemt n i adventstida. Enda nrmere bestemt: Jul i Blodfjell p TVNorge.

Men rett skal vre rett:

I utgangspunktet var det nok reprisen p den hyperkoselige NRK-serien Jul i svingen som gjorde at alle vi med barn i riktig alder har benket oss foran tv-skjermene hver eneste kveld n i den ste frjulstid.  

For her gr det ikke an fuske, selv om vi strmmer: I advent kan du ikke se hele serien p en helg. Her m du pent sette deg ned hver kveld og se en ny episode, helt fram til julaften. 

Og s, etter at Nure, Linus og ikke minst sa har rullet over skjermen i sin tredje reprise, er det tid for rets jule-nyskapning:

Atle Antonsen og Fridtjov Sheim har framtredende roller i familien Soots jakt p skkrike onkel Conrads arv.

For her, p TVNorge, penbares en av de mest vellykkede parodiene jeg har sett p lenge, en varm harselas over alt vi har kjrt fra nordisk krim noir og mer internasjonale suksesser.

Her ser du igjen nesten-scener fra The Shining (Ondskapens hotell) og nesten-figurer fra mer tradisjonell Agatha Christie. 

Likevel er det den selverklrte mesterdetektiven Svein Soot (Trond Fausa Aurvg) i en kostelig parafrase over Varg Veum-filmene som lyser sterkest. Sammen med den danske tapte-postpakker-detektiv Nanna Soot (Ine Jansen)  - i en stram kombinasjon av Sarah Lund fra Forbrytelsen og Saga Noren fra Broen.

Men her er ogs hele kremlaget med Atle Antonsen, Lene Kongsvik, Jon igarden, Fridtjov Sheim og den forholdsvis ferske Kevin Vgenes. Alle i mer eller mindre hysteriske situasjoner, morsomme for barna, men ogs med rikelige referanser for oss voksne. 

Lene Kongsvik Johansen spilller Liv i Jul i Blodfjell
Lene Kongsvik som livsstilsforfatter og misfornyd ektefelle.

TVNorge opplyser at frste episode til n er sett av nesten 800 000 (bde linert og digitalt). De vrige har hatt et snitt p nesten 700 000 pr episode. Det er mye. 

N i helga kommer innspurten, og hele familien sitrer av spenning:

For hvor mange ganger skal Svein si "Heeeeeeeelvettte!" nesten like intenst som Helge Jordal gjorde over en lunken russisk plsegryte i legendariske Orions Belte?

Og kommer Nanna noen gang til ta av seg strikkagenseren fr julen ringes inn? Og ikke minst: Klarer den utspekulerte morderen  stikke av med arven fra skkrike onkel Conrad?  

Mannen bak er Kjetil Indregard. Foto Aschehoug

Du som kanskje ikke har barn, og har brukt adventstida til helt andre ting: Unn deg akkurat denne adventskalenderen. Noen har satt aldersgrense 12 r p den, men den kan anbefales for voksne ogs. Gjerne i lystig lag.

S til slutt: Jul i Blodfjell er bygd p en ide av Kjetil Indregrd. Det var han som skrev Jul i Svingen ogs.

Tilfeldig? Neppe.

Jon igarden som utagerende sjarmr.

Stres umulige spagat

UMULIG: Jonas Gahr Stre forsker si to ulike ting samtidig. Foto Scanpix.

Problemet til Jonas Gahr Stre i Giske-saken er at han er i ferd med sette en slags uoffesiell rekord i dobbelkommunikasjon.

Sakene om Trond Giskes forhold til kvinner er i ferd med bli et politisk drama som kan utvikle seg inn i julen.

I gr sa politisk redaktr Kjetil B. Alstadheim i Dagens Nringsliv at Stre har abdisert som partileder ved la Giske nrmest vre saksbehandler for sin egen sak direkte p Dagsrevyen.

I dag sier ogs Aftenpostens politiske redaktr Trine Eilertsen rett ut at Giske br trekke seg. Dette er nok det eneste logiske. 

Resultatet av kritikken i mediene er at Jonas Gahr Stre n er ute i alle kanaler og snakker om hvor alvorlig Arbeiderpartiet ser p Giske-saken. Etter sentralstyremtet i gr kveld sier han at Trond Giske har "svrt lite g p", og at det kan komme nye varsler mot Giske. Han vil heller ikke utelukke varsler som innebrer politianmeldelse.

Men:

Problemet til Stre og Arbeiderpartiet er at de forsker si to forskjellige ting - samtidig.

P den ene siden sier Stre at han tar det alvorlig. Han "skryter" til og med av at aldri har en partileder noen gang kommet med s sterk kritikk mot en nestleder.

Men p den andre siden er det ikke er s alvorlig at Giske br trekke seg.

Det er dette som er kjernen i Stres umulige spagat. Og som gjr at saken n ikke bare dreier seg om Giske, men hele dagens lederskap i Arbeiderpartiet.

For de m nesten bestemme seg: 

Enten er ikke denne saken s alvorlig. Da handler den alts ikke om seksuell trakassering eller tilsvarende ukultur som er virvlet opp i kjlvannet av #Metoo- kampanjene. Da m han si det klart og tydelig: "Saken er ikke s alvorlig at Giske br trekke seg som nestleder".

Eller s er saken alvorlig. Da m Giske uvegerlig ta konsekvensen av det, og trekke seg som nestleder.

Slik den verste sjefen for Arbeiderpartiet snakker i dag, forsker han si begge tingene samtidig.

Det er selve definisjonen p dobbelkommunikasjon.

Nr hattene blir mange, og jula setter inn

PVIRKET: Partileder Siv Jensen lot seg tydeligvis ikke pvirke av First House-rdgiver Sylvi Listhaug i saken om norsk OL-sknad. Foto: Scanpix

 

Igjen str First House i sentrum for en sak som kan bringe kommunikasjonsbransjen og norsk politikk i vanry. Norges Idrettsforbund (NIF) trenger vi ikke snakke om, de er allerede ferdig kompromittert.

Konkret dreier det seg om offentliggjringen av million-fakturaene som ble sendt fra First House til den dumsnille onkelen p Ullevaal i perioden 2011-2015. Til sammen sendte byret regninger til NIF for over ti millioner kroner, og sentralt i Dagbladets avslring i gr str bruken av davrende First House-rdgiver Sylvi Listhaug.

Den store saken som NIF skulle hjelpes til "vinne", var at Norge skulle ske OL i 2022. Ett av partiene som skulle pvirkes, var Fremskrittspartiet. Og hva var da mer naturlig bruke enn en sentral Frp-politiker - ja, til og med s sentral at hun satt i partiets sentralstyre?

Slik tenker alts et kommunikasjonsbyr som ikke akkurat har sttt verst p etikk-pallen siden oppstarten i 2010.

LES OGS: bli dradd gjennom sla med utestemme

ELLER DENNE: Keiserens nye First House

For oss tilskuere er dette en underlig historie:

En politiker som sitter helt inne i partiets innerste sirkler blir alts brukt for drive lobbyvirksomhet mot sitt eget parti. Eller tydeligere: Hun blir betalt av utenforstende for pvirke sine egne partifeller. 

Selv sier Sylvi Listhaug til Dagbladet at hun i september 2013 ikke visste at hun skulle bli utnevnt til landbruksminister like etterp. Hun hadde en jobb som mtte "utfres p en profesjonell mte, og erklrte seg dessuten inhabil i alle sprsml om OL bde i partiet og regjeringen, forklarer hun. 

Jammen, da s.

erklre seg inhabil nr sakene formelt er oppe, er jo bare en selvsagt - men liten side av saken. Hovedsaken er jo alle de uformelle diskusjonene om OL i alle partisammenhenger, og ikke minst den detaljerte kunnskapen om hvilke OL-argumenter som er viktigst for Frp-politikerne. Dette er "innside-informasjon" som selvsagt er gull verdt for kunden. Noe som ogs utdragene fra fakturaene viser: 

"Arbeid med utkast FrP" , "justering strategi FrP", "Mte gjennomgang FrP-strategi" osv. osv. 

Frste sprsml er hva Sylvi Listhaug selv tenker om dette i dag. Det velger hun svare formalistisk p.

Andre sprsml er hvordan First House kunne tillate det den gangen. Mange andre byrer har nemlig etiske regler mot akkurat dette:

  • Noen steder kan man rett og slett ikke bli ansatt som rdgiver dersom man samtidig har sentrale verv i et politisk parti.
  • I andre byrer kan man bli ansatt, men m drive med andre ting enn politikk - for eksempel medietrening eller rdgivning mot bedriftskunder.

Av den penbare grunn at hattene kan bli for mange.

Men ikke slik i First House. Her er et sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet "en naturlig bidragsyter i arbeidet med kartlegge holdninger til OL blant ulike mlgrupper, spesielt p nei-siden", iflge First House-sjef Per Hiby.

Og spesielt i Fremskrittspartiet, kunne han lagt til. Men det gjorde han ikke.

Og her er det tredje sprsmlet:

Hva synes det politiske partiet selv om at et betrodd medlem av sentralstyret fikk godt betalt av en kunde for pvirke dem i et politisk sprsml? 

- Jeg synes dette er helt uproblematisk, valgte partileder Siv Jensen si i Politisk kvarter denne onsdag morgenen n i siste uka fr jul, og brukte som brende argument at Frp jo sa et rungende "nei" til OL-sknad den gangen.

Som om saken lukter bedre av at First House ikke fikk det til, og at Norges Idrettsforbund ogs her kastet millioner av kroner rett ut av vinduet. 

Her kan Stortinget redde mange liv

NARKOREFORM: Sturla Haugsgjerd i Foreningen Tryggere Ruspolitikk har vrt en av pdriverne for overbevise helseminister Bent Hie (H).

 

Endelig ser det ut som om Stortinget er klar for det frste skrittet mot en narkotikareform som kan kan redde hundrevis av liv.

En budsjettinnstilling fra helse- og omsorgskomiteen gjr det klart at det n er flertall for avkriminalisere narkotikabruk her i landet. Konkret betyr det at hovedansvaret for rusomsorg og illegale rusmidler overfres fra justis- til helsesektoren.

Det er Hyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV som danner flertallet i komiteen. Frp og KrF er imot. 

Det er viktig f med seg at flertallet ikke gr inn for legalisering, men avkriminalisering. Skillelinjene m selvsagt gs opp, men hovedpoenget er at narkomane skal mtes som det de er: som syke, som pasienter, som mennesker som trenger helsehjelp - ikke straff.

Dette skrev jeg mer inngende om for to mneder siden, da helseminister Bent Hie (H) fikk overrakt 13 tekster for en mer human narkotikapolikk av flere bruker- og prrendeorganisasjoner:

De narkomane er syke, ikke kriminelle

I dag klokka 13 p fredag den 13. oktober fikk helseminister Bent Hie overrakt 13 tekster om en mer human narkotikapolitikk. Han br n benytte sin historiske sjanse til bli helseministeren som avkriminaliserer narkotika i Norge. Jeg tror de fleste av oss har hatt en nagende mistanke om det: Mten vi behandler narkomane p holder ikke.

 

Det er liten tvil om at kursendringen i narkotikapolitikken vil bli vanskelig. KrF og Frp kommer med vektige innvendinger, blant annet at legalisering kan gi feil signal til ungdommer som gjerne kunne tenke seg teste for eksempel cannabis. 

Det er mulig.

Men det er ogs mulig at for noen grupper er det selve forbudet som skaper spenningen, og at et mer avslappet diskusjonsklima gjr det mulig n gjennom med bedre informasjon om skadevirkninger.

Det er ogs mulig at dagens kriminalisering i seg selv er med p bringe ellers lovlydige ungdommer og voksne over i en grsone som det bare er kriminelle organisasjoner som tjener p.

I februar skal helse- og sosialkomiteen ogs p studietur til Portugal. Der finnes nemlig en av hovedbegrunnelsene for ndvendigheten av en ny narkotikapolitikk.

I Portugal har de nemlig sluttet d av overdoser. Nrmere bestemt: 

  • I 2016 hadde Portugal, med 10,3 millioner innbyggere, 44 overdoseddsfall.
  • Norge, med 5,2 millioner innbyggere, hadde 266 overdoseddsfall.

Med andre ord: Med en tilsvarende narkotikapolitikk ville det vre mulig tenke seg at antall rlige overdoser i Norge skulle vrt 22 - ikke 266.

Det vil si over 200 menneskeliv spart. Hvert eneste r.

Ingen tror at det er s enkelt. 

Men ett eller annet med ruspolitikken i Norge er rav, ruskende galt. Noe som gjr at vi mister altfor mange av vre beste folk hvert eneste r.

Det skal stortingsflertallet ha ros for endelig ta tak i.

 

Lgn og forbannet statistikk

SSB-RAPPORT: Hva er egentlig fakta bak tallene? 

Begge sider i innvandringsdebatten m skjerpe seg nr det gjelder den siste kriminalitets-statistikken fra Statistisk Sentralbyr.

Statistikken som kom for to dager siden er kontroversiell. Frst forlangte SSB en stiv pris for lage den, noe som av enkelte ble tolket som at de "nektet". Deretter ble den direkte bestilt av Sylvi Listhaug og Justisdepartementet, som ogs har betalt det den kostet.

Men n foreligger rapporten "Kriminalitet blant innvandrere og norskfdte med innvandrerforeldre" - og straks er lurvelevenet i gang:

- Dette viser det vi har sagt hele tiden, innvandrer-kriminaliteten er skyhy! roper den ene siden.

- Ne-hei! Nordmenn er like kriminelle! roper den andre. 

Det er den britiske statsministeren Benjamin Disraeli som allerede p 1800-tallet skal ha uttalt den bermte setningen: "Det er tre typer lgner: lgn, forbannet lgn, og statistikk".  

Han ppekte dermed hvor lett det er lese tall slik at de tilfeldigvis passer til det du selv har ment hele tiden. Eller mer direkte: at enkelte bruker statistikken bevisst for opprettholde myter og usannheter.

Benjamin Disraeli (1804-81)

Til "innvandringsmotstanderne" frst:

Vi vet at det er hyere kriminalitet blant menn enn hos kvinner. Vi vet ogs at det er hyere kriminalitet blant unge menn enn hos eldre menn. 

Nr vi da vet at mange innvandrerne til Norge er unge menn, er vi ndt til sammenlikne dem med norske unge menn. Ellers fr vi ikke et riktig sammenlikningsgrunnlag. Dette har SSB gjort, og skriver:

"Helt sentralt her er at unge menn vesentlig oftere begr lovbrudd enn andre grupper. Det er flgelig rimelig forvente at befolkningsgrupper med en stor andel unge menn er overrepresentert i kriminalstatistikken nettopp fordi de bestr av en strre andel unge menn."

Det er selvsagt de justerte tallene vi m bruke i debatten. Da ser vi at kriminaliteten srlig blant norskfdte med innvandrerforeldre er hyere enn blant andre nordmenn, men ikke s hye som enkelte vil ha det til:

Det er de justerte tallene som er mest sanne, og som m brukes i debatten. Kilde SSB

S til "innvandringstilhengerne": 

Men noen "innvandringstilhengere" gr lenger. De vil ogs justere for sosiokonomiske forskjeller, alts klasse, fattigdom eller arbeidsledighet. Det vil si: Hvis de fleste afghanske flyktningene til Norge er fattige, arbeidsledige unge menn - s m du sammenlikne med fattige, arbeidsledige unge norske menn, hevder de. Og vipps - da har du rasjonalisert bort nesten hele den statistiske forskjellen. 

Og slikt er selvsagt fristende gjre for de som gjerne vil tenke bare godt om menneskeheten. Slik som svenskene. Men den overhengende faren er at da fortsetter vi bare lukke ynene for det tallene faktisk kan fortelle oss. 

For selv om man kan forklare tallene ut fra forskjellige variabler, s er det ikke slik at tallene forsvinner

Det er fortsatt slik at unge menn fra Kosovo, Irak og Somalia  er p toppen av kriminalitetsstatistikken i Norge, med iranere og afghanere hakk i hl:

 

Hos danskene stiger kriminaliteten nr vi justerer. Det m bety at det er mange eldre, danske kvinner i Norge. Kilde Nettavisen/SSB

Og dette er nyttig vite, for disse tallene fra Synve N. Andersen og de andre forskerne i SSB kan man faktisk bruke til noe:

Man kan sette inn tiltak spesielt rettet mot unge, menn fra Kosovo. Eller Irak. Og ikke minst: man kan mobilisere hele det kosovo-albanske og irakiske miljet i Norge. For dette vil de antakelig vre takknemlig for bli tatt med p, som kompetente, ansvarlige mennesker. For de synes heller ikke det er noe hyggelig at ungdommene deres topper kriminalitetsstatistikken. 

Synve N. Andersen har levert viktige tall som kan brukes til noe. Foto SSB

Og s kan vi forske videre: 

Er det slik at kriminaliteten er ulik blant de ulike nasjonalitetene? Er det slik at noen nasjonaliteter str langs Akerselva og selger dop, mens ungdommer fra andre kanter av verden stjeler biler eller materialer fra byggeplassene? 

I s fall er det viktig informasjon. For da trengs kanskje ulike tiltak til de ulike gruppene. 

Et annet viktig punkt: Statistikken viser at kriminaliteten er hyere blant andregenerasjons innvandrere enn blant frstegenerasjon. Hvorfor det? Her trengs det penbart mer forskning. 

En gledelig ting: Kriminaliteten bde blant frste og andre generasjon har faktisk gtt nedover de siste 15 rene, selv om den har kt igjen de siste tre.

Den viktigste lrdommen fra tallene er kanskje likevel det som ofte er kronargumentet til den kjente svenske konomen og tallknuseren Tino Sanandaji, som ogs har vrt i Norge mange ganger:

Tallene dokumenterer gjerne at det ikke str s bra til. Men at de ofte er bedre enn det de verste pessimistene vil ha det til.

Mistroens farlige spiral - faktisk

ELLER DELVIS: Helt feil eller delvis feil? Det er sprsmlet som Faktisk.no burde vurdert litt nyere.

Om det er slik at det norske debattklimaet er blitt forverret den siste tida, hvem har i s all ansvaret for det?

Jeg har ikke tenkt forske meg p noe faktisk svar p sprsmlet. Men litt nrmere kan vi kanskje komme:

I forrige uke sto Faktisk.no i fokus. Magasinet Side3/Nettavisen hadde skrevet en sak der tittelen ble strukket litt langt, og fikk karakteristikken "Faktisk helt feil". I kjlvannet av dette avdekket jeg systematisk motvilje mot penhet, ledende sprsml og tildels lurvete metoder hos faktasjekkerne.

I diskusjonen som fulgte oppdaget vi noe pfallende:

Vi fikk voldsomme heiarop fra ytterste hyre. Og tilsvarende mistro og motvilje fra venstre. Hvorfor det?

Selve saken handlet om et opprop om tiltak for redde verden fra miljkrise. Det var ingen tydelig hyre- eller venstrevinkel  i verken oppropet eller artikkelen som skulle tilsi en slik reaksjon.

S hvorfor heiet hyresiden i kommentarfeltet s voldsomt p at vi skulle "ta" Faktisk.no?

Og hvorfor var det s mange p venstresiden som nrmest instinktivt skulle forsvare alt Faktisk.no hadde gjort, til tross for den betydelige dokumentasjonen vi la p bordet? 

Jeg tror svaret er foruroligende - og det ble tydeliggjort denne uka, da stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) - iflge twitter-figuren Forsberg - nektet svare p sprsml fra Faktisk.no.  Noe som naturlig nok fikk mange p venstresiden, blant annet Forsberg til reagere:

Twittermeldingen fra Forsberg. Faksimile

Reaksjonen hans er forstelig, og i dagens dabattklima vil jeg presisere:

Jeg er enig med ham. Jeg synes det ville vre foruroligende om en norsk stortingspolitiker kom med pstander i et intervju p Resett, og deretter nekter gi kommentar til Faktisk.no eller andre aviser etterp. 

(Keshvari ppeker at dette ikke er korrekt, se presiseringen nederst)

Som politiker skal du vite at uansett hvilket parti du tilhrer: De fleste velgerne dine leser aviser, ser p tv, hrer p radio hver dag.  ikke svare p sprsml fra serise medier er ikke bare arrogant. Det viser et udemokratisk sinnelag.

Og, som Forsberg skriver: Det kan bety at vi er p vei mot en mediehverdag som i USA - der en fersk underskelse viser at rundt 80 prosent av republikanerne ikke har tillit til de ordinre mediene. Tilsvarende tall for Demokratene er rundt 25 prosent, og viser en s  fullstendig ulik verdensoppfatning at at de to partene omtrent ikke klarer snakke med hverandre.

Dette farlig.  

Men her har ogs Faktisk.no selv et ansvar. Noe jeg ogs ppekte i den forrige "krangelen" mellom Faktisk.no og Nettavisen. 

Faktisk.no ble opprettet i et opprivende klima etter Brexit og den amerikanske valgkampen. Det ble avslrt at falske nyheter ble mer lest enn reelle nyheter, og bde Facebook og Google satte i gang tiltak for stanse flere av de falske "nyhetsnettstedene". Derfor ble ogs Faktisk.no opprettet. Men siden de tydeligvis ikke fant s veldig mye fake news i lille Norge, s mtte de kaste seg over mer ordinre saker i stedet.

Og dermed har de gjort seg til ambassadrer for rsm, pedantiske og moralistiske krangler om detaljer og tolkninger. Som denne angjeldende Keshvari:

- Det har aldri vrt mer kriminalitet, barnefattigdom og uroligheter, sa han.

Og det er selvsagt feil. Vi kan bare tenke oss hvordan det var p stkanten 1800-tallet. Men ogs de siste rene har kriminaliteten gtt ned.

Men Keshvari har likevel et poeng: Det var nemlig en kraftig kning i kriminaliteten i fjor. 

Noe Nettavisen-blogger George Gooding ppekte i en rliten twitter-diskusjon med faktasjekkerne.

 

Twitterdialogen p Twitter. Faksimile.

 

Gooding fikk sttte fra noen, men ble ogs umiddelbart latterligjort. For Gooding har jo tidligere psttt at ikke absolutt alt som har sttt om Trump i norske medier er sant, s han er jo helt noldus. Amerikaner og greier. Bare en dust, iflge "twitter-trollene" - som ofte er like ille som de mer velkjente i kommentarfeltene.

Selv om Gooding har et helt penbart poeng:  Med bare rlite godvilje skjnner vi at det er en talemte. Alle p Vestlandet har gtt ut i stormen og psttt at vi aldri har opplevd en slik vind fr - selv om vi alle vet at det var mye verre under nyttrsorkanen i 92.

Det er derfor det blir et s penbart selvskudd bruke det knallrde kortet for arrestere en politiker som bare har tatt litt for mye i.

P sine nettsider skriver Faktisk.no at de opererer med en skala p fem karakterer:

  • Faktisk helt sant (grnt)
  • Faktisk delvis sant (gult)
  • Faktisk ikke sikkert (grtt)
  • Faktisk delvis feil (orange)
  • Faktisk helt feil (rdt)

Det er derfor det blir s underlig - med tanke p hva som virkelig er falske nyheter, og hvilken skade det kan gjre p vre demokratier - at Faktisk.no drar fram det knallrde kortet nr en norsk politiker drar det litt for langt i et pgende ordskifte.

Srlig nr tilsvarende dra-det-litt-for-langt-tilfeller fra eksempel Audun Lysbakken (SV) og Jonas Gahr Stre pviselig er blitt behandlet mildere med karakteren Faktisk delvis feil (se lenker). 

Vi som leser kommentarfelter har sett det lenge:

Ute p hyrekanten, der mange faktisk trenger en troverdig faktasjekk, er det ikke tillit til Faktisk.no. Der ytres det synspunkter som at "Faktisk.no ble opprettet bare for kunne knekke rights.no og document.no. S m de bare "liksom" ta noen andre i tillegg, for virke troverdig"

Jeg vet at det ikke er slik. Jeg vet at Faktisk.no ble opprettet ut fra et ekte nske om kvalitetssikre norske medier, og samtidig hindre at rene falsknerier  skulle f spillerom.

Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

Faktisk.no ble opprettet for faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprve. N i november var det Nettavisen som fikk gleden av bli faktasjekket av Faktisk.no.

 

Men da m Faktisk.no selv arbeide hardt for skaffe seg tillit - i alle politiske leire, og ikke henfalle til tolkninger, detaljer eller rent tv som at Halloween ikke kommer fra USA - men fra Skottland eller Irland. Og de m for all del ikke skape mistanke om at de selv tilhrer en slags venstreside og dermed dmmer politikere p hyresiden strengere. 

Om Faktisk.no skal ha noen funksjon i det norske medielandskapet og i det norske samfunnet,  m de vre pinlig nyaktige. Og passe p at de er rettferdige og nytrale. Bruke pne metoder. Og vre litt mindre skrsikre. Hvis ikke de klarer dette, bidrar de faktisk til ke mistroen til norske medier i stedet for minske den.

S tilbake til Kesvari-saken, og et morsomt poeng til slutt:

I sin "dom" har Faktisk.no intervjuet instituttleder Heidi Mork Lomell ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun bidrar med massevis av statistikk, og sier mye klokt. Blant annet blir hun referert slik av journalisten i Faktisk.no

"P generelt grunnlag forteller hun at endringer i kriminalstatistikken ikke alltid gir et riktig bilde p om kriminaliteten faktisk gr ned eller opp."

Jeg synes redaksjonen i Faktisk.no br lese akkurat den setningen en gang til.

For det frste innebrer det hun sier at de rent faktisk ikke kan pst noe sikkert i det hele tatt. For det andre minner det meg om det en lrer sa til meg en gang: Jo mer du vet om et felt, jo mindre skrsikker blir du. 

Hvis han hadde rett i det, betyr det at instituttlederen vet og forstr mye. Mens Faktisk.no ikke skjnner noe som helst. 

 

RETTELSE/PRESISERING: Jeg tok det for gitt at nr Faktisk.no skrev at Keshvari ikke ville gi tilsvar til saken, s var det sant. N dokumenterer Keshvari at han har svart p sprsml fra dem i flere ulike mailer. Keshvari sier ogs at han ikke er blitt kontaktet av andre aviser i saken, og at han flgelig heller ikke har nektet svare dem. Det blir derfor feil nr jeg skrev i den opprinnelige teksten at han skriver seg inn i en noks stygg Frp-tradisjon, der det blant annet inngr brenning av lokalaviser

 

Hun ville ikke ligge med ham

METOO: rets person trenger ikke vre et navngitt menneske. Bde Ebola-bekjemperne og DU har ftt prisen tidligere. Faksimile Time. 

 

Amerikanske Time Magazine har kret #metoo-kampanjen til "Person of the year". Det vil ytterlige forsterke en massebevegelse som kanskje vil endre samspilllet mellom kjnnene for alltid.

I seg selv er det fascinerende med et snart hundre r gammelt magasin som utdeler en s prestistjefull pris for 90. gang - i r. Jeg tror ogs at dette er en av de prisene som vil bli husket, sammen med for eksempel Charles Lindbergh, Franklin D. Roosevelt, Martin Luther King jr, Michail Gorbatshjov - og Donald Trump. 

Symptomatisk nok het da prisen ogs tidligere "rets mann".

#Metoo-kampanjen har feid over den vestlige verden nrmest som en lavine etter Harvey Weinstein-skandalen for bare to mneder siden. Over 50 kvinner har anklaget den bermte filmregissren for seksuell trakassering, og i kjlvannet fulgte liknende skandaler og oppgjr p lpende bnd.

#Metoo-hashtaggen var brukt fr, men i lpet av oktober/november fikk den en slik kraft at - for si det kort: jeg tror julebordene blir annerledes i r. 

Mange av historiene er svrt alvorlige. Mange har ftt naturlige konsekvenser, i form av oppsigelser og beklagelser, bde i kulturlivet, i nringslivet, og i media. Ogs her i Nettavisen har vi gtt gjennom historikken og rutinene for vre sikre p at vi skal vre en god og trygg arbeidsplass. 

Faksimile av ukens Time.

Kampanjen er ogs blitt kritisert, srlig blant enkelte menn, blant annet fordi den blander alt i samme sekk - bde alvorlige overgrep og nrmest bagatellmessige episoder p byen.

Jeg ser det argumentet. 

Men en av de historiene som har gjort inntrykk p meg, var faktisk en som tilsynelatende ikke var alvorlig i det hele tatt:

En voksen kvinne var p reise, og bodde alene p hotell. Etter middag tenkte hun at hun skulle ta seg en tur i baren. Der kom det bort en fyr til henne og sa:

- Du var deilig. Skal vi g og ligge sammen? 

Det vil du muligens si m vre innafor. Han var bare uvanlig direkte, sier du kanskje, og litt frekk og freidig m det vel vre lov vre? Det er jo mannen som er jegeren, osv osv. Kanskje han til og med sa det med glimt i yet? 

Tja. 

Forretningskvinnen avviste ham bryskt. Men fyren fortsatte henge i baren. Hun syntes det var ubehagelig. Spass ubehagelig at hun etter en stund gikk p rommet sitt og s p tv i stedet.

Det var hun som forlot stedet. Han dela kvelden for henne. Det hadde han selvflgelig ingen rett til. 

rlig talt, gutta. Snn kan vi ikke holde p. Snt kan vi ikke godta. Snt vil vi ikke at dtrene vre eller kjrestene vre skal oppleve. Det er ikke de som skal mtte trekke seg unna, og bli fratatt sin frihet av en eller annen tilfeldig fyr som vi andre kanskje bare flirer av eller, h h, trekker p skuldrene av.

Det er selvsagt som med mobberne: Det er de som burde g p rommet.