Vi må snakke mer om Utøya og 22. juli

Hver dag kommer fremdeles rundt 150 mennesker innom 22. juli-utstillingen.


Nyhetsmeldingene i dag preges av regjeringens vedtak om et minnested ved Utøya. Og fortsatt kommer det besøkende til 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet i Oslo.

Det er snart seks år terroren rammet Norge. Først i går kunne kommunalminister Jan Tore Sanner presentere vedtaket om at det nasjonale minnesmerket skal bygges på Utøykaia, der terroristen gikk om bord i MS "Thorbjørn" etter først å ha detonert bomben i Oslo sentrum.

Reaksjonene har vært lavmælte. Og godt er det.

Avgjørelsen har vært av det vanskelige slaget, både for styresmakter og overlevende, pårørende og naboer. Det har vært mange forslag. Trusler om rettssak. Nå kan det kanskje se ut som om de aller, aller fleste kan slå seg til ro med at slik blir det.

Fremdeles kommer det folk til 22. juli-senteret i første etasje av Høyblokka i Akersgata. Hittil har 102.312 mennesker vært innom senteret, og en vanlig torsdag i juni vil rundt 150 mennesker rusle stille rundt og la minnene komme tilbake. Fra i morgen fredag, i det sommerferien starter, vil besøket synke litt - før det igjen tar seg opp igjen med sommerturister fra alle kanter av landet.

De fleste nordmenn har sterke minner knyttet til den dramatiske julidagen 2011. Også de som ikke er direkte berørt. Mange husker akkurat hvor de var og hva de tenkte eller trodde da de første gang hørte om angrepet. Mange husker dager og netter med nyhetssendinger.

Derfor gjør det så sterkt inntrykk å se igjen portretter av de 77 drepte. Igjen grøsser det i deg når du innser at det faktisk er de ekte restene av terrorbilen som ligger der på gulvet. Og at det faktisk var akkurat her det skjedde.

Mange naboer til Utøya gjorde en heroisk innsats den dramatiske dagen. Bilde fra utstillingen

På den flere meter lange tidslinjen i utstillingen finner du igjen noen av heltene fra den dramatiske dagen. Særlig gjør bildene av naboer ute i båt inntrykk. Folk som tilfeldigvis var ute på sjøen, eller oppholdt seg på campingplassen i nærheten, som uten tanke på eget liv plukket livredde ungdommer opp fra vannet eller tok i mot dem på stranda. 

Derfor skal vi ha respekt for naboer som er redd for at et minnesmerke skal prege området for alltid. Men samtidig skal vi også ha respekt for pårørende og overlevende som har behov for et sted å dra til. Og for nasjonens behov for å snakke om det.
 

Utstillingen viser blant annet fram terroristens falske papirer og symboler.


At over 100 000 mennesker har vært innom utstillingen i Akersgata taler sitt tydelige språk om at den fremdeles fyller et behov - og at den må sikres et sted å være når gjenoppbyggingen starter. Om du ikke har fått den med deg ennå, bør du benytte anledningen i sommer. 

Da utstillingen åpnet for to år siden, var enkelte redd for at den skulle bli et slags "fascistenes Mekka" et slags minnested med massemorderens relikvier. Frykten var forståelig nok. Men slik har det ikke blitt.

Tvert om viser årene som har gått at vi trenger å snakke mer om Utøya og Regjeringskvartalet og 22. juli. 

Under rettssaken gjorde forsvarer Geir Lippestad et poeng av at vi ikke måtte demonisere terroristen, eller late som om han var et slags uforklarlig uhyre eller monster. Da ville vi som samfunn ikke lære noe som helst. Det samme forteller boka til Åsne Seierstad med den talende tittelen En av oss, kåret til en av verdens ti beste bøker av New York Times i 2015.

Derfor er det fint om vi nå kan legge bak oss debatten om hvor minnestedene skal ligge, og heller snakke enda mer om hvordan i all verden det kunne skje. Og hva vi kan gjøre for å hindre at noe liknende skjer igjen.

Restene av bombebilen ligger fremdeles i nærheten av der eksplosjonen skjedde.



 

Brannene må oppklares nå



For andre døgn på rad opplever Oslo bilbranner av samme type som tidligere har rammet svenske byer. Det er av høyeste viktighet at politiet setter inn alle ressurser for å finne gjerningsmennene.

Først brant det i to biler på Furuset. Deretter fikk politiet melding om at seks biler sto i brann i Gamle Oslo. Dette kommer natten etter tre bilbranner på Mortensrud og Høybråten. 

Alle brannene skjer på østkanten, og skaper assosiasjoner til liknende branner i svenske storbyer, som har vært med på å skape uttrykket "svenske tilstander" - en tilstand der politiet tilsynelatende er uten kontroll over gjenger som får herje fritt i gatene.

Nå har politiet fremdeles ikke kunnet si noe om motivene eller hvem som står bak brannene i Oslo, men eksperter på området er allerede ute og advarer:  

- Bilbranner og steinkasting er noe vi har sett i Sverige i lag tid, men i Norge er vi ikke vant med det. Det må stoppes, hvis ikke kan det eskalere, sier Inger-Lise Lien, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress til Nettavisen.

Også Anders Magnus, kjent reporter i NRK og mannen bak en reportasje om forholdene i Oslo øst i mars i år, var raskt ute på twitter i dag tidlig:


Dette er forståelig. Anders Magnus fikk ordentlig tyn, blant annet av meg, for reportasjen i LørdagsRevyen, der han mer enn antydet at nettopp "svenske tilstander" var kommet til Norge. 

LES KOMMENTAREN HER: NRK med egenprodusert virkelighet

Så kanskje har han hatt rett hele tiden?

Det er nok for tidlig å si, men når det gjelder bilbrannene har han utvilsomt et poeng. Og nettopp derfor er det av nå største betydning at politiet øyeblikkelig setter inn alle tilgjengelige ressurser for å finne ut hvem som står bak.  

Bare i Malmø ble det i fjor sommer registrert 89 bilbranner, og politiet sto uten kontroll over store mengder arbeidsledige ungdommer i dårlig integrerte bydeler - samtidig som mediene rapporterte om "no go"-soner der politiet ikke vågde seg inn.

Slik er det ikke i Norge, og fremdeles vet vi ikke noe om motivene bak nattens branner i Oslo.

Men det kan være grunn til å tro at det er noen som ønsker at vi skal få slike tilstander til Norge. At noen ønsker at innvandrings- eller integreringsdebatten skal polariseres ytterligere, og at de ønsker økende mistro mellom folk. Slike folk kan finnes i begge ender av skalaen. I så fall må de finnes og stoppes straks - før de får sette fyr på hele tilliten samfunnet vårt er bygd på.

Eller det kan være bare ungdomsgjenger som kjeder seg. 

Å finne ut av dette snarest mulig har faktisk nasjonal betydning. Det får vi håpe at politiet har fått med seg.

 

PFU-kritikk mot Side2



Side2 fikk i dag kritikk av Pressens faglige utvalg (PFU) for omtalen av en PR-kampanje for Max Factor med Tomine Harket.

Side2 er Nettavisens magasin for unge kvinner, og publiserte i mars i år en omtale av Max Factors nye reklamekampanje. Frontfiguren for kampanjen var Tomine Harket, og i artikkelen refererer Side2 til en rekke spørsmål og svar (Q&A) redaksjonen hadde fått fra Max Factor med den populære artisten.  

Artikkelen førte til at Side2/Nettavisen ble klaget inn for PFU av redaktør Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter. Han mente at artikkelen kunne framstå som reklame, og viste til Vær varsom-plakatens paragraf 2.7 om at redaksjonene skal "unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff". 

I tilsvaret til klagen mente sjefredaktør Gunnar Stavrum at dette ikke var "ukritisk videreformidling", og viste til at redaksjonen tvert om hadde skrevet tydelig:

«Side2 har fått tilgang til en Q&A med Max Factor og Tomine, hvor hun svarer på ti skjønnhetsspørsmål».

LES ARTIKKELEN HER: 11 kjappe skjønnhetsspørsmål med Tomine Harket

Dette mener imidlertid flertallet i PFU ikke er tydelig nok, og at Side2 enda mer eksplisitt burde skrevet at det var Max Factor som hadde laget spørsmålene og svarene.

Her deler utvalget seg: Utvalgsmedlem Eva Sannum mener at Side2 nettopp viser hvor spørsmålene og svarene kommer fra, og får støtte fra presserepresentantene Liv Ekeberg og Anne Weider Aasen.

Mens PFUs leder Alf Bjarne Johnsen og flertallet altså mener at Side2 ikke i tilstrekkelig grad informerte om at spørsmålene og svarene kom fra kosmetikkprodusneten selv. Flertallet gikk derfor inn for å gi Side2 kritikk - en mildere form for fellelse enn brudd på god presseskikk

LES OM KLAGEN OG NETTAVISENS TILSVAR her

LES DAGENS UTTALELSE FRA PFU her

Jeg mener at flertallet i PFU er strenge her. Side2 og Nettavisen tar likevel kritikken til etterretning, og vil selvsagt sørge for å merke enda tydeligere neste gang.

PS: PFU behandlet i dag også en klage mot KK  for samme forhold - og fra samme klager. KK ble felt for brudd på god presseskikk - altså den strenge formen for fellelse. Årsaken til det var at KK ikke hadde opplyst om at "intervjuet" med Tomine Harket var tilsendt fra Max Factor.

 

Mer åpenhet om moskeene



Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter reagerer på at Hege Storhaug og Human Rights Service planlegger å kartlegge alle moskeene i Norge. Det er høyst forståelig. Han bør likevel forsøke å imøtekomme Storhaugs målsetting.

Shoaib Sultan er en av de muslimske stemmene det er verdt å lytte til i innvandrings- og islamdebatten. I går stilte han i Nettavisen for å møte  leserne -  både for å debattere i kommentarfeltet og bli intervjuet i en halvtimes tid av Anders Høglund direkte på Facebook.

Først: Redselen mot Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS) er forståelig. Hun er en av dem som virkelig skaper elsk/hat-reaksjoner i store grupper av nordmenn, og har tidligere kommet med enkelte nokså anti-demokratiske forslag - der hun i praksis vil avskaffe religionsfriheten i Norge.

LES MER HER: Despoten Hege Storhaug

Derfor er det lett å forstå Sultan når han frykter at borgervernliknende overvåkingsgrupper med kamera skal stå og ta bilder av barn som går inn eller ut av en moske. Det er heller ingen tvil om at enkelte av Storhaugs tilhengere kunne tenke seg å gjøre det akkurat slik.

Men Storhaug har strengt tatt ikke oppfordret til dette. Hun har bedt om hjelp til å kartlegge moskeer i Norge fordi mange er "åpenbart svært bekymret" over den kulturelle endringen av Norge.

Og her har Storhaug et innlysende poeng. 

Det er ingen tvil om at den siste tidens blinde terror mot europeiske byer har skapt frykt og mistenksomhet i store deler av befolkningen. Denne frykten kommer i tillegg til usikkerheten som allerede er der, noe som igjen kan være med å forsterke en ond spiral.

Det beste våpenet mot frykt og mistenksomhet er fakta.

Derfor burde det også være i moskeenes interesse å vise mest mulig åpenhet. Mitt forslag til Shoaib Sultan er derfor at de muslimske menighetene selv - eventuelt i samarbeid med myndighetene - kommer HRS i forkjøpet og imøtekommer ønskene om en samlet oversikt.

Den trenger ikke være særlig annerledes enn oversiktene som allerede finnes over kristne menigheter i landet.

Oversikt over store og små norske kirkebygg på origo.no

 

Åpenhet er et viktig redskap mot terror. Åpenhet er også et viktig redskap for å bygge tillit mellom muslimer og andre nordmenn.

Så er det en velkjent sak at tilliten til dagens ledelse i Islamsk Råd er såpass tynnslitt, at det neppe kan ventes særlig hjelp derfra. Det er i så fall en utfordring menighetene selv må finne ut av. 

Så er jeg klar over at det allerede finnes enkelte oversikter over muslimske trossamfunn, som for eksempel denne listen over moskeer i Norge på Wikipedia: 

Utdrag fra Wikipedias oversikt over 126 moskeer i Norge, fra 2010. N/A betyr at opplysningene ikke er tilgjengelige.

 

Disse oversiktene er imidlertid ufullstendige, og gir ikke svar på mye av det mange lurer på - og som ville være helt greit ble allmenn kunnskap:

Hva heter menigheten? Hvor mange tilhengere har de? Hvilken trosretning tilhører de? Hvor kommer den retningen fra, og hva tror de på? 

Shoaib Sultan er tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, og tidligere ordførerkandidat i Oslo for MDG. Han er en som tidligere har vist evne til å lytte, og blir av mange oppfattet som en talsmann for moderne muslimer i Norge.

Etter min mening burde Shoaib Sultan i større grad anerkjenne behovet for mer åpenhet og fakta rundt muslimske menigheter og moskeer i Norge.

Samtidig som Hege Storhaug i større grad burde anerkjenne og aktivt forsøke å dempe frykten noen av forslagene hennes skaper blant muslimer i Norge. 

Erna tar på seg boksehanskene



I dag var det tydeligvis slutt: Lenge har bygdepopulisten Trygve Slagsvold Vedum fått herje med alt og alle som har dress eller kjole i norsk politikk. Men i dag fikk statsminister Erna Solberg nok - og langet et velrettet svingslag tilbake. 

Hittil i valgkampen har Senterpartiets latterblide gårdsterrier snakket som om han selv kommer rett fra fjøset i Felleskjøpet-lue og kjeledress. I utallige debatter har jeg hørt ham harselere over "dresskledde folk på kontor i byen" som symbol på alt som er vondt og vanskelig her i landet.

Som om ikke han selv går rundt i dress.

Og Vedum har lykkes: hittil har han klatret og klatret på meningsmålingene og levd høyt på politireform og kommunesammenslåing og lattedrikkende byfolk og generell Europa-skepsis.

SE VIDEOENE: Får-i-kål-krig på Stortinget

Slik også i dag: I malende ordelag la han ut om hvordan statsrådene våknet og tenkte "hva kan jeg sentralisere i dag?" 

- Justisministeren våknet, strakte seg og tenkte «er det ikke litt for mange lensmannskontorer i Norge? Jeg tror jeg får legge ned lensmannskontorene i distriktene.»

Og så liknende om helseministeren, landbruksministeren, kommunalministeren og utdanningsministeren - om hvordan de våknet, pusset tennene og tenkte at jeg får vel "legge ned noen lokalsykehus", eller slå sammen noen kommuner eller skoler. 

Denne harselasen syntes Erna slett ikke var morsom. Hun etterlyste rett og slett en "viss seriøsitet", og mente at slik latterliggjøring fra Stortingets talerstol bare skaper diskreditt for norsk politikk. 

LES OGSÅ: Jeg har vokst opp med fengselsfugler

Så tok hun på seg boksehanskene, og lurte på om "representanten Vedum" husket hvordan han en gang hadde spådd at det "ikke ville bli får i får-i-kålen" dersom hun ble statsminister. 

- Vel, i dag er vi selvforsynt med lammekjøtt for første gang på lang tid, sa Solberg. Og minte om at da Vedum selv var landbruksminister - ja da måtte Norge importere store mengder fårekjøtt fra utlandet for å dekke etterspørselen. 

Og reaksjonene lot ikke vente på seg. Mange godtet seg. Og mange nikket anerkjennende. For dette har vi sett før: Erna Solberg er god når hun blir irritert. Hun er god når hun blir engasjert. Hun er til og med god når hun blir sint.

Og Vedum?

Han sto tilbake med et nokså fårete smil.

 

Nå er det alvor



En tale i et øltelt i Bayern i helga kan komme i historiebøkene. Den nord-atlantiske alliansen kan rett og slett gå mot slutten. 

Internasjonale aviser er fulle av illevarslende spådommer, og selv om noen kanskje trekker det for langt, er det ikke til å spøke med når forbundskansler Angela Merkel for første gang sier det direkte: 

Vi europeere må ta vår skjebne i egne hender

Bakgrunnen er at Donald Trump har vært på sin første utenlandstur som amerikansk president. De siste dagene har han møtt NATO og G7, og der har han tydeligvis gjort inntrykk.

- Tiden da vi fullt og helt kunne stole på andre, er til en viss grad forbi, det er det jeg har erfart de siste dagene, sa Merkel foran 2000 tilhørere like etterpå.

Og NATO-eksperten Svein Melby, en av veteranene ved institutt for forsvarsstudier, var raskt ute på Twitter: 

Også den tidligere taleskriveren for George W. Bush, redaktør David Frum i The Atlantic, skriver om at tilliten mellom USA og den jevne tysker er på et lavmål, og at den nå ligger så vidt over Putins Russland. 

Dette kan få store konsekvenser også for Norge:

I hele etterkrigstida har artikkel fem i NATO-pakten vært selve grunnpilaren i europeisk sikkerhetspolitikk: Et angrep på ett av medlemslandene er å regne som et angrep på alle, sier den - og særlig for et lite land som Norge har dette i snart 70 år vært kanskje vår eneste trygghet mot vår store, ofte skremmende nabo i øst.  

Nå ser det ut som om denne garantien er i spill. For det den tyske forbundskansleren egentlig sier, er at vi ikke lenger kan stole -"fullt og helt" på at amerikanerne kommer oss til unnsetning dersom vi blir angrepet. 

Den som kan glede seg aller mest over det, er selvsagt Vladimir Putin. 

Nå kan det jo også finnes positive argumenter for at Europa ikke lenger bare skal være ukritisk "haleheng" til USA. Men uansett kan helgens toppmøter forespeile et storpolitisk jordskjelv vi ennå ikke aner konsekvensene av.

Og uansett har Nettavisen-blogger  Simen A. Johannessen rett når han sier at vi heretter bør bruke mindre tid på å gjøre narr av Donald Trump.

For nå er det alvor.

Pasientsikkerhet, sannhet og sløseri

Styreleder Ann-Kristin Olsen i Helse Sør-Øst mottar Sløseriprisen 2016 av Skattebetalerforeningens Karine Ugland Virik.

I april ble Helse Sør-Øst tildelt Sløseriprisen av Nettavisen og Skattebetalerforeningen. I mai har helsegiganten vært i fokus for manglende pasientsikkerhet, og en IT-direktør måtte gå. Tilfeldig? Neppe.

Begge saker handler om offentlig kompetanse (eller inkompetanse) når det gjelder IT. Og begge saker handler om anbudsregler som antakelig ikke er gode nok. 

Helse Sør-Øst er vårt største helseforetak, med hele 35 sykehus og ansvar for hele 2,8 millioner mennesker. 

Først røntgen: I 2013 kjøpte Helse Sør-Øst nytt datasystem for radiologi, eller røntgenbilder. Vinneren av anbudsrunden var en av verdens største leverandører. Carestream Health skulle ha 478 millioner kroner for jobben, som ble beskrevet som "hyllevare". Altså en halv milliard kroner for ferdig teknologi som nærmest bare skulle plukkes og monteres.

I 2016 fortalte TV2 at systemet fremdeles ikke var innført på et eneste sykehus. Og de berørte røntgenlegene som hadde forsøkt deler av systemet, ville skrote hele greia

Som resultat av dette ble Helse Sør-Øst i april tildelt Sløseriprisen av Nettavisens lesere i samarbeid med Skattebetalerforeningen. Da styreleder Ann-Kristin Olsen motvillig mottok prisen 28. april, mente hun prisen var urettferdig - og forsikret om at var feilene rettet opp, og at var de på god vei til å finne en løsning sammen med leverandørene.   

Bare to uker senere kunngjorde helseforetaket at røntgensystemet var utsatt i ytterligere fem år

Teknologidirektør Thomas Bagley ved Helse Sør-Øst satt fremdeles tilsynelatende trygt. Mens administrerende direktør Cathrine M. Lofthus var taus som en østers.

Thomas Bagley måtte gå fra Helse Sør-Øst, men har fått ny statlig toppjobb i Norsk Helsenett. 

Så pasientsikkerhet: Men i mai blir direktørene Bagley og Lofthus drevet fra skanse til skanse i en annen sak, om pasientsikkerhet og utenlandske IT-arbeideres tilgang til sensitive opplysninger i forbindelse med at helseforetakets datasystemer skal flagges ut til den amerikanske giganten HPE.

Helseministeren får misvisende eller mangelfull informasjon, og nå er tålmodigheten tilsynelatende slutt: Teknologidirektøren må gå, og trekker seg også fra vervet som styreleder i det heleide selskapet Sykehuspartner. Samtidig stoppes outsourcingen

Utenfra ser dette noe kaotisk ut.

Det ene er de interne problemene som Norges største helseforetak åpenbart sliter med. En ledelse som for det første har et problematisk forhold til pressen, og for det andre har et avslappet forhold til sann og presis informasjon, er sjelden et godt tegn.

Det andre gjelder praksisen med anbud, og her er flere offentlige virksomheter i samme skvis som Helse Sør-Øst:

Mange vil være enig i at outsourcing og utsetting på anbud kan gi store økonomiske innsparinger. Men en bieffekt er åpenbart at virksomheten selv risikerer å bli tappet for kompetanse, og at interne folk kjemper i for bratte motbakker mot store, veltalende eksterne leverandører.

Det siste ankepunktet er at pris kan bli tillagt for stor vekt i forhold til kvalitet og leveransesikkerhet. Veireno og søppelkaoset i Oslo er kanskje det mest nærliggende eksempelet på det. 

Ann-Kristin Olsen er tidligere politimester, fylkesmann og sysselmann på Svalbard.

 

Frekkhetens nådegave


I følge seg selv har pastor Jan Hanvold i Visjon Norge mange nådegaver. En av dem er frekkhetens.

Mange vil huske Brennpunkts glimrende dokumentar Pengepredikanten i fjor høst, der det kom fram at Hanvold de siste 15 årene har samlet inn over 1 milliard kroner. De flittigste giverne er uføretrygdede og minstepensjonister.

LES OGSÅ: Gule og røde kort på vegne av Gud

Men tro ikke at det er disse som er ofrene i denne saken, eller andre som i god tro har gitt penger til Hanvolds eiendomsimperium. Nei, det er selvsagt Hanvold det er synd på - denne gode mannen fra Drammen som helt uskyldig er blitt uthengt til spott og spe av skruppelløse journalister som vrir og vrenger på alt. 

Heldigvis ble dette tøvet i dag kontant avvist av Pressens faglige utvalg (PFU). 

For selv om Hanvold tidligere har sagt at dokumentaren ikke inneholder feil, kom han plutselig på andre tanker da han så hvilket spetakkel det ble da virksomheten hans ble tatt med ut i dagslyset. I ettertid har han derfor via advokat påstått brudd på hele åtte paragrafer i Vær varsom-plakaten. Såpass må det være.  

Det mest kuriøse er kanskje at Hanvold i fullt alvor mener at det ikke var relevant å opplyse i dokumentaren at han tidligere er straffedømt for økonomisk kriminalitet.  

Les hele klagen og partenes tilsvar her.  

Hovedessensen i klagen fra lurendreieren i Visjon Norge er at han ble lokket med på falske premisser, og at han ikke kom til orde for å svare på påstandene som kom fram.  

Dette har programskaper Bjørn Olav Nordahl tidligere svart på i Kringkastingsrådet, hvor han også forklarte at Hanevold samarbeidet med NRK tett opp mot sending.   

- Hanvold fikk 16 spørsmål med underspørsmål en og en halv uke før jeg selv intervjuet ham. Han tok selv opptak av intervjusituasjonen for å kunne ha dokumentasjon på at vi ikke kryssklipte ham. Men han har ikke brukt noe av det materialet i etterkant så vidt jeg kan se. Han var invitert til å se den ferdige filmen to uker før sending. Da var han her i lokalene og møtte en redaktør, undertegnede og en klipper. Vi skiltes som ganske forlikte. Så har han valgt en annen kommunikasjonsform etter at han skjønte dette tok av i sosiale medier, sa Nordahl i følge fagbladet Journalisten.

Den underligste frekkheten er likevel at TV-predikanten, som selv lever av og på TV, ikke ønsket å la behandlingen i PFU bli strømmet på nettet - slik at tilhengere og/eller motstandere selv kunne følge med og bedømme utvalgets arbeid og synspunkter.

Nei, det er rart med det:

Når du ikke har regien selv, er det atskillig vanskeligere å være fast i troen på at Gud eller lykken skal stå den kjekke bi.

17. mai Forever!


Nettavisen-blogger Trym Riksen spådde denne uka at 17. mai-feiringen slik vi kjenner den snart kan ta slutt. Som sannhetsvitne bruker han en nobelprisvinner i økonomi. Jeg tror at begge tar feil.

Argumentasjonen til Riksen i bloggen Nasjonalstatens fall er spennende nok. Han viser til en kronikk i DN (bak betalingsmur), der den amerikanske økonomen Robert Shiller snakker om nasjonalstatens fall som den neste "rettferdighetsrevolusjonen" - en revolusjon som bygger på økt kommunikasjon:

Jo mer vi kjenner til og vet om hverandre, jo mer vil ulikhetene i verden måtte opphøre. Vi godtar nød og fattigdom så lenge den er langt unna. Når den kommer nærmere, både fysisk og i vår bevissthet, vil privilegiene innenfor nasjonalstatens grenser måtte opphøre.   

Også andre argumenter står i kø: Miljøet krever globale løsninger, og også handelen trives best når ulogiske regler, forskjellige valutaer og lokale særegenheter bygges ned. Det er jo dette globaliseringen handler om. 

Men så skriver han: 

"Eller har økonomene problemer med å se helheten? Er deres utdannelse og trening egnet til å forstå dem som elsker nasjonalstaten? Hvor mange økonomer finnes det som så logikken i for eksempel brexit?" 

Nettopp. For mennesket er ikke nødvendigvis et rasjonelt vesen.

At britene ville forlate EU kan ha både rasjonelle og irrasjonelle årsaker.

 

Etterhvert er det kommet mange forklaringsmodeller på hvorfor britene stemte mot EU. Dårlig vær den dagen er en av dem, mens hovedstrømmen helst forklarer det med "nasjonalistenes" opprør mot "globalistene":

Globaliseringen har gått for langt, eller for fort, mener mange, og store grupper har heller ikke fått smake fruktene av den. Snarere tvert imot: Mens øvre middelklasse nyter godt av billige, polske håndverkere - føler store grupper av britiske (eller norske, for den del) håndverkere seg presset ut av jobbene sine av de samme folkene.

Dette er rasjonelle argumenter, men da er det også lett å få tilslutning til den gamle nasjonsbyggingen og tradisjonelle verdier igjen - selv om det i noen tilfeller bare er symbolpolitikk. 

Et annet eksempel kan være K'en i skoleverket. Mens det for noen få år siden bare var KrF som ville ha inn igjen kristendom som eget punkt i livssynsfaget, krever nå til og med VG på lederplass at K'en må tilbake på grunn av kristendommens sentrale plass i den viktige kulturarven. 

Årsaken er antakelig innvandringen, og en økende bekymring for islam. Vi føler oss truet, og den første refleksen er å vende seg mot den trygge og gode tradisjonen - for nå er det igjen "vi" mot "dem". Selv om det mest logiske i møtet med autoritære religioner, i alle fall etter min mening, kanskje ville være å søke mer mot sekularisering og verdslige verdier.

På samme måte som bunaden har overlevd, vil også flagget og 17.maifeiringen overleve i uoverskuelig framtid. Foto Scanpix.

 

Globaliseringen har nok fått seg et foreløpig skudd for baugen i og med Brexit og andre "folkelige" reaksjoner. Men jeg tror likevel at Trym Riksen og nobelprisvinneren har rett i at utviklingen mot en mer overnasjonal verden ubønnhørlig vil fortsette. Fordi vi tross alt skjønner at det er logisk og fornuftig.

Men nettopp derfor vil de nasjonale symbolene bli enda viktigere. Jo mer nasjonalstaten blir tappet for reell betydning, jo mer vil vi springe ut på gatene for å feire vår egenart. Og når er den beste dagen for å gjøre det? På 17. mai, selvsagt!

Derfor tror jeg at nasjonaldagen og flagget og bjørkestammen vil overleve og kanskje til og med bli styrket - selv om både nasjonalstaten og til og med det norske språket gradvis vil kunne miste sin betydning. Slik at våre barn og barnebarn om noen år med den største selvfølgelighet vil gå rundt i 17. mai toget og rope:

17. mai Forever!

Derfor anmelder vi Facebook-forfalskningene

Facebook-siden "Slå ring om Norge" har laget forfalskede lenker fra både Nettavisen, NRK, Dagbladet og Dagens Næringsliv. Faksimile Medier24

Denne uka innleverte Nettavisen en utvidet politianmeldelse mot den eller de som har forfalsket våre nyhetssider og spredt dem på Facebook. 

Den direkte foranledningen til anmeldelsen er en hendelse i forrige uke, da en sak fra Arbeiderpartiets landsmøte ble forfalsket og "vridd" til noe helt annet enn den opprinnelige saken. 

I utganspunktet publiserte Nettavien en helt vanlig nyhetsartikkel med tittel "AUF-lederen vil ha tilbake arveavgift".  Bare få timer etterpå ble artikkelen delt på Facebook med tittel "AUF-araber vil ha tilbake arveavgiften for nordmenn" -  og med oppdiktet ingress om at "det trengs flere penger for å fø på syrere og somaliere i Norge ..."

Politianmeldelsen vekker interesse i presse-Norge, blant annet har generalsekretær Arne Jensen karakterisert forfalskningen som "svært alvorlig".

Og i dag har nettstedet Medier24.com en god gjennomgang av saken, hvor de avdekker at også en rekke andre nyhetsmedier har vært utsatt for det samme.

LES MER HER: Denne høyrevridde Facebook-siden forfalsker lenker fra en rekke medier. Nå har Nettavisen anmeldt slik svindel til politiet

Når Nettavisen har valgt å gå til politianmeldelse av forfalskningen, er det i hovedsak av tre grunner: 

Den venstre siden er ekte. Siden til høyre er forfalsket. For den vanlige leser er det vanskelig å oppdage.

Den er med å svekke troverdigheten til Nettavisen. Noen vil kunne tro at det faktisk er Nettavisen som har skrevet en slik dustete/hatefull tittel. Dette er særlig alvorlig for Nettavisen, fordi vi i lang tid har forsøkt å føre en prinsipielt åpen linje i innvandrings- og flyktningedebatten. Dette kan noen ganger være en vanskelig balansegang, hvor det å bli tilgriset på denne måten kan være helt ødeleggende.

For det andre er det med og ødelegger troverdigheten til mediene generelt. I disse tider, med så mye oppmerksomhet rundt "falske nyheter", er det helt avgjørende at leserne skal kunne stole på at en Aftenposten-artikkel faktisk er en Aftenposten-artikkel, og at det er Nettavisen som lager titlene i Nettavisen.

Og for riktig å bruke store ord:

Forfalskningene med på å bryte ned hele den offentlige debatten, noe som igjen er et angrep på selve Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet. Her heter det blant annet at det "påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale".

Slik sett er forfalskningene et angrep på selve demokratiet, som påtalemyndigheten har plikt på seg til å verne om.

LES HELE ANMELDELSEN HER: Straffbare overtredelser av åndsverksloven og straffeloven med hatefulle motiver og undergraving av pressefriheten

Presse- og ytringsfrihetseksperten Jon Wessel-Aas har tro på at politiet vil se alvoret i saken.

Enkelte lesere har advart oss om at anmeldelser etter åndsverksloven blir henlagt av politiet "før du rekker å si sykkeltyveri". Vi er klar over dette, noe som er grunnen til at den anerkjente pressejus- og ytringsfrihetseksperten Jon Wessel-Aas hos Bing Hodneland har hjulpet oss med å løfte saken dit den hører hjemme. 

For det er ikke til å legge skjul på at mange, også oppegående folk, nærmest har gitt opp å reagere i tilfeller som dette. Mens andre mener at det kan da umulig være ulovlig å kalle noen for araber.

Det er riktig.

Om du av en eller annen grunn ønsker å stille deg opp på en benk i parken og rope at AUF-leder Mani Hussaini er araber som vil innføre sharia i Norge, så har du sikkert full rett til det (bortsett fra at du avslører deg som en dust - han er så vidt jeg vet verken muslim eller araber, men syrisk kurder med bakgrunn fra en kristen privatskole).

Men det er altså ikke det denne saken dreier seg om. Og vi har godt håp om at politiet og påtalemyndighetene vil være enig med oss i det.

 
hits