Snart blir vi nærradio alle sammen

ULIKE FORTELLINGER: Medietilsynets leder Mari Velsand må også lytte til de historiefortellerne som ikke lenger er der. Foto Amedia.

Medietilsynet skal granske NRKs konkurransevridende effekt - og i dag fikk de innspill fra en samlet mediebransje. Utfordringen er at det finnes minst to "hovedfortellinger" om NRK - som begge er sanne. Og noen historiefortellere som allerede er tause.

Den første fortellingen om NRK er en udelt suksesshistorie. Det er historien om et NRK som vi alle er glade i, om P3-Morgen, Skavlan, Ingrid Espelid Hovig og Erik Bye.

Om dyktig nyhetsformidling gjennom Dagsnytt og Dagsrevyen, spennende valgprogrammer og dagsaktuelle debatter i Politisk kvarter og Dax18. Og om ruvende sportsbegivenheter og kulturelle storsatsinger. 

Dette er historien om et NRK vi ikke vil miste.

Men den andre fortellingen om NRK er historien om den populære gjøkungen som er i ferd med å presse de private, ikke-statlige medieaktørene ut av redet. Det er historien om et NRK som i dag sysselsetter 20 prosent av alle norske journalister, eller hver tredje norske journalist utenfor Oslo. Og som snart er like stor alene som de ti største øvrige mediene til sammen.

Dette er historien om et NRK som på sikt kan rasere det norske mediemangfoldet. 

Grafen viser hvordan den stabile inntektsøkningen til NRK er i ferd med å ta igjen de ti største største avisene i Norge til sammen. Grafikk: Medier24.

På Medietilsynets innspillskonferanse i dag var NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen naturlig nok opptatt av å fortelle den første historien. Om hvor godt NRK oppfyller konsesjonsvilkårene fra Stortinget, og hvor tilfreds det norske folk er med NRK. 

Og ja, denne historien er sann. Men der NRK tidligere oppfylte konsesjonsvilkårene på radio og tv, oppfyller de i dag konsesjonsvilkårene med full og økende tyngde på nett - der også alle de andre aktørene forsøker å etablere seg.:

  • NRK har riksnyheter på nett
  • NRK har sport på nett
  • NRK har underholdning på nett
  • NRK har kulturnyheter på nett
  • NRK har lokale nyheter på nett
  • Og NRK har debatt på nett.

Thor Gjermund Eriksen kjemper om hvilken NRK-historie som skal fortelles. Foto NRK.

 

Det er selvsagt denne konkurransen de var opptatt av, både Schibsted og Amedia, Dagbladet og lokalavisene, TV 2 og TV Norge, hvordan NRK ved hjelp av statlige kroner blir mer og mer dominerende i et delvis nytt, felles og ferskt nettmarked som antakelig hadde fungert like godt - eller bedre - uten de statlige kronene.  

Slik sett kan du si at vi alle var møtt opp for å gråte for vår syke mor. Det mest talende var likevel aktørene som ikke var der:

Nærradioene.

Kanskje er du gammel nok til å huske frisleppet den gang de lokale "piratradioene" ble lovlige? Den gangen entusiasmen sto i taket over det lokale initiativet som nå skulle blomstre og gi økt mediemangfold over det ganske land?

Det ble det ingenting av, med unntak av noen få ideelle nærradioaktører som driver mer eller mindre på dugnad. For som kjent sto dyktige NRK klar til å møte den gryende konkurransen, både sentralt og lokalt. Og i dag vet vi resultatet:

I dag har vi NRK P1, P1+, P2, og P3, NRK Alltid Nyheter, NRK Klassisk - alle lokalsendingene - og NRK P13, 14 og 15 og jeg vet ikke hva ...

Og ikke misforstå: Jeg er blitt svært glad i min favorittstasjon P13. Men dette handler altså ikke om at NRK ikke er dyktige, eller at vi ikke er glade i NRK, men at de er så store og flinke at de, som i nærradiomarkedet, kan komme til å kvele alt tilløp til grønt gress i kilometers omkrets. 

Plansjen viser hvordan Google og Facebook er i ferd med å ta over hele det digitale annonsemarkedet. Kilde: Schibsted.

 

Skremmebildet stemmer ikke for den generelle mediesituasjonen - ennå. Men faktum er at de tre faktorene dyktige folk i NRK, statlige milliarder og Facebook/Google er i ferd med å destabilisere det norske mediemarkedet.  

Derfor må Medietilsynets leder Mari Velsand denne gangen ikke hyre inn medievitere eller andre medieforskere som skal undersøke om det norske folk er fornøyde med NRK, eller om NRK oppfyller kravene som Stortinget har satt. Det vet vi.

I stedet bør forskerne analysere hva NRK gjør på nett, i hvilket omfang de gjør det, hvorfor de gjør det, og i hvilken grad de like gjerne kunne overlatt store deler av nettmarkedet til andre.

Slik at vi andre ikke ender som "nærradioer" alle sammen, tvunget til å sende mer og mer musikk for å få endene til å møtes.

 

Pengepredikant Jan Hanvold rir igjen

RØRENDE: Jan Hanvolds "helbredelseshistorie" begynner rørende. Datteren minner ham derimot om de ti bud. 

Lurendreieren Jan Hanvold har reist seg etter stormen. På sin Facebookside denne uka skryter Jesus-predikanten av at en mann ble momentant helbredet etter bønn på Kongsberg sykehus. Problemet er bare at datteren avskriver det hele som skammelig løgn.

Den straffedømte eieren av Visjon Norge kom særlig i fokus etter NRK Brennpunkts dokumentar Pengepredikanten i fjor høst. Da kom det fram at Hanvold i løpet av 15 år har samlet inn nærmere 1 milliard kroner til sine private selskaper.

Etter den tid har har han fått mye fokus blant annet på twitter - etter at han klarte å stenge ute profilen "Helene Harepus" fordi hun postet kompromitterende videoer av virksomheten hans.

LES OGSÅ: Helene Harepus mot Hanvold

OG DENNE: Frekkhetens nådegave

Denne gangen begynner historien rørende: 

"Det var så sterkt idag da (navn på kvinne) ringte meg ifra Kongsberg, å fortalte at (navn på mann) hadde blitt momentant helbredet, da vi ba for han på Kongsberg sykehus. (...) Vi fikk salvet og bedt for han. En halvtime etter på, fikk legene sjokk og alt bedret seg. Idag er han oppe, å går fullstendig helbredet. Og (navn på kvinne) er så takknemlig for at (navn på mann) ble frelst igjennom Visjon Norge."

Hanvold fortsetter:

"Etter at dette miraklet skjedde med (navn), er også deres barn tatt imot Jesus, å blitt frelst. (navn på mann) som var dødsdømt,å oppgitt av legene, er fullstendig frisk. Vi må gi all ære til Jesus Kristus. Og vi fryder oss over at vi kan gjøre forskjellen, i menneskers liv. En sjel er mer verdt enn hele verden. Og vi gleder oss med (navn på mann og kvinne). Jesus lever."

Problemet er bare at hele historien blir blankt avvist av offerets datter. Hun skriver i kommentarfeltet under Hanvolds oppdatering:

"Det står i de ti bud at det ikke er lov til å lyve", skriver datteren i en kommentar som nå er slettet.

 

"Jeg er datter av (navn på kvinne), og jeg må si at dette som blir skrevet her er ikke helt sant. Det er ingen leger som hadde gitt han opp. Det at dere skriver at han er fullstendig helbredet stemmer ikke, og jeg synes det er veldig dumt at du lurer andre mennesker til å tro det. Han er fortsatt sengeliggende, og det tar lang tid før han er fullstendig frisk."

"Du kan heller ikke skrive barn i flertall, når det er flere av oss om ikke tror på det dere skriver. Og meg har dere ikke frelst. (...) Det at dere tar på dere æren for at (navn) er i livet den dag i dag synes jeg er en skam. Det er legene og sykehuset som fortjener ALL ære og ros. Det er helt iorden at folk lever i den kristne tro, men det står også i de ti bud at det ikke er lov å lyve." 

Jan Hanvold har nå slettet dette svaret fra datteren fra Facebook-siden sin. Men også mange andre er opprørt over dette åpenbare forsøket på å ta æren for et "mirakel".

"Hei Jan Hanvold, driver du fortsatt å lurer penger av dem som er døende? Skam deg!" skriver en.

"Da Jan fortalte om dette på Viusjon Norge passet han på å nevne at "hun er en partner, så vi er nødt til å gjøre det" ... Samtidig som han gråt krokodilletårer og koste seg med hvor flott dette kom til å virke", skriver en annen.

Mens det finnes også de som er begeistret over alt hva Jan Hanvold og Jesus kan utrette:

"Amen! Så fantastisk og høre. Ja, Jesus lever" Halleluja".

Hanvold er tidligere dømt for økonomisk kriminalitet. Jeg er blant dem som mener at også den nåværende virksomheten til Hanvold burde rammes av straffeloven, i alle fall av markedsføringsloven om villedende reklame. 

I mellomtiden kan du nyte hans oppfordring om å "håne djevelen ved å gi ham 1500 kroner":

Nei til Carl I. Hagen i Nobelkomiteen

Gardermoen 20140502.Carl I. Hagen (Frp) under Fremskrittspartiet sitt landsmøte på Gardermoen fredag.Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
KONTROVERSIELL: At Carl I. Hagen er kontroversiell og egenrådig har alltid vært hans styrke i politikken. Men ikke i Nobelkomiteen.

Fremskrittspartiets valgkomite foreslår Carl I. Hagen som ny medlem i Nobelkomiteen. Det er minst fire grunner til at han ikke bør bli det.

Allerede for seks år siden var Carl I. Hagen utfordrer til Inger-Marie Ytterhorns plass i komiteen. Han led nederlag den gangen, men etter Stortingsvalget i år lanserte han igjen sitt kandidatur.

Skikken er at partiene selv peker ut sine folk. I dag ble det kjent at Fremskrittspartiets valgkomite har bøyd seg for den tidligere partieierens vilje, og i ettermiddag skal partiets stortingsgruppe ta stilling til forslaget.

Her kommer fire grunner til at de bør si nei:

For det første har Nobelkomiteen lenge lidd under at den er for nært knyttet opp mot norsk politikk og den norske regjeringen. Utenlandske statsledere og observatører har rett og slett problemer med å forstå den norske påstanden om at Nobelkomiteen er uavhengig av regjeringsapparatet. Det er blant annet årsaken til at prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo førte til årelang isfront mellom Kina og Norge. 

Carl I. Hagen er den desidert mest profilerte Frp-eren Norge noensinne har hatt. Og Frp er et sittende, profilert regjeringsparti. Utnevnelsen av den tidligere partilederen vil knytte Fredsprisen enda tettere opp mot den norske regjeringen.

For det andre er Carl I. Hagen fungerende stortingsrepresentant. Reglene tilsier at en sittende stortingsrepresentant ikke kan være i Nobelkomiteen, nettopp for å sikre "uavhengighet" overfor det norske maktapparatet. Hagen er formelt sett vararepresentant, og Fremskrittspartiet ba derfor Stortingets jurister om en vurdering av om han overhodet er valgbar. Den formelle konklusjonen var ikke entydig, men alle regner med at Hagen i denne perioden skal møte mer eller mindre fast både i utenrikskomiteen og i kontroll- og konstitusjonskomiteen. 

Alle "sunn fornuft" - som Fremskrittspartiet ellers er en slik uttalt tilhenger av - tilsier at han ikke samtidig kan ha troverdighet som "uavhengig" representant i Nobelkomiteen.

For det tredje har Carl I. Hagen aldri bidratt til fred i særlig grad. Han har alltid vært en kontroversiell politiker - på godt og ondt. Dette har vært hans store styrke i politikken, og det er hevet over tvil at han har en stor del av æren/ansvaret for at Fremskrittspartiet har vokst seg store og sterke i norsk politikk, og i dag sitter i regjering.

Men det er ikke en polariserende og egenrådig politiker som trengs i Nobelkomiteen. Her trengs først og fremst medlemmer med evne til å finne enighet og samstemmighet - på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Her har nettopp Ytterhorn gjort en god jobb. På den måten har hun også bidratt til å gi Frp legitimitet som et ansvarlig parti som også kunne heve seg over høyre/venstre-aksen i norsk politikk.  

For det fjerde er Carl I. Hagen først og fremst opptatt av seg selv. Dette har blitt mer og mer tydelig med årene, og har kulminert flere ganger - både de gangen han har vært direkte illojal mot sittende partileder Siv Jensen, og når han har nektet å drive valgkamp for partiet.

Og fremdeles har det norske folk til gode å høre hva godt Carl I. Hagen kunne tenke seg å gjøre for verden. Idealisten Hagen har vært vanskelig å få øye på. Vi har bare hørt om hvor urettferdig det er at partiet ikke vil gi ham dette siste beinet, hvor mye de skylder ham, og hvor mye han fortjener en slik siste påskjønnelse. Om partiet vil takke ham for innsatsen, bør de finne på noe annet. 

Å sitte i Nobelkomiteen er ikke noen påskjønnelse eller "medalje" til avdankede politikere.

Det er et verv som krever hardt arbeid, god innsikt og ikke minst vilje til samarbeid. Samtidig er det ett av de viktigste vervene for Norges anseelse ute i den store, vide verden. 

Nobelprisen er verdensberømt, og kjemper i dag for å opprettholde sin posisjon som "verdens mest  prestisjefylte pris".

Å gi Carl I. Hagen en plass i Nobelkomiteen er ikke et bidrag til å fremme Fredsprisens prestisje og Norges posisjon i verden. Snarere tvert imot.

OPPDATERING: Nå viser det seg at både Thorbjørn Jagland (Ap) og Ågot Valle (SV) i perioder satt som faste stortingsrepresentanter mens de var i Nobelkomiteen. Mens Inger-Marie Ytterhorn (Frp) var vararepresentant. Dermed er det ingen tvil om at punkt 2 svekkes vesentlig. 

 

Et virvar av konspirasjoner og vikarierende motiv

GJENSTRIDIG: Hittil har både avgående direktør Christine Meyer og finansminister Siv Jensen tapt prestisje i denne betente saken.

Siv Jensen gikk høyt ut for å sette skapet på plass i SSB-saken. I stedet ble hun stående til spott og spe og bakse med et gjenstridig skap i full offentlighet.

La det ikke herske noen tvil: Hittil har både Finansdepartementet og Statistisk Sentrabyrå (SSB) tapt prestisje og tillit i denne betente striden. Og sjelden har et gammelt jungelord fra papiravisenes tid vært mer aktuelt: 

Ennå har ingen klart å vaske seg ren i trykksverte.

Men ellers er jo denne saken først og fremst full av konspirasjonsteorier, mistro, paradokser - og ikke minst vikarierende motiv. På den ene siden går for eksempel jusprofessor Mads Andenæs ut i DN og hevder at Siv Jensen har gjort stor skade både på SSB, vårt politiske system og det norske samfunnet.

- Det spiller ingen rolle hva som var grunnlaget for den erklærte mistilliten. Dersom det nå etableres at SSB-direktøren må ha tillit fra finansministeren, er vi kommet på helt galt spor. Dette åpner for alle slags former for misbruk i fremtiden, sier Andenæs til Dagens Næringsliv.

Men som nå avdøde redaktør Arve Solstad i Dagbladet brukte å si til sine journalister:

Om en jusprofessor sier noe som ikke passer, så er det bare å finne en annen. 

Og ganske riktig: 

Jusprofessor Geir Woxholth, også han ved Universitetet i Oslo, skriver på sin Facebook-side:  «At organet benevnes uavhengig, er ikke til hinder for instrukser. Det er helt klart at departementet kan gi enhver form for administrativ instruks om organiseringen av SSB, generell eller konkret».

Til Klassekampen sier professoren at han tror Christine Meyers offentlige angrep på Jensen ble gjort for å sikre eget omdømme og en romslig etterlønn.

LES OGSÅ GUNNAR STAVRUM: Ydmykende seigpining

LES OGSÅ ERIK STEPHANSEN: Boksekamp med kjent utfall

- Å stanse omorganiseringen i påvente av mer kunnskap er helt innenfor ordinær instruksjonsmyndighet. Meyer må ha skjønt at hun ikke kunne bli sittende og valgte å gå til offensivt motangrep, dels for å redde egen ære og dels for å sikre seg en god sluttpakke. Denne åpne forestillingen smaker veldig av taktikkeri, sier Woxholth til Klassekampen.

Hva denne saken egentlig handler om? Tja. En mulig kortversjon er denne:

Norske samfunnsøkonomer (fra Universitetet i Oslo) har lenge hatt "makta" i SSB, der de blant annet har laget ulike modeller for framtida. Denne makta har blitt utfordret av andre økonomer (særlig fra Handelshøyskolen i Bergen), som vil bruke mer "moderne" metoder. Tradisjonelt har venstresiden heiet på samfunnsøkonomene, og høyresiden på NHH-økonomene.

Men så viste det seg at de "gamle" modellene gir høyere innvandrerkostnader enn de nye, noe særlig Frp ser seg tjent med å få fram. 

Og dermed gikk det i ball for alle.

Dette er selvsagt for enkelt. Men det er liten tvil om at synet på innvandring har farget mange av paradoksene i denne saken, i tillegg til prestisje og sårede følelser. For eksempel er deler av Arbeiderpartiet nå svært ivrige med å heie på Høyre-politikeren Meyer (de ønsker selvsagt også å gjøre mest mulig skade på Jensen).

En av de som etter min mening forsøker å være prinsipiell, er tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet i tankesmien Civita. Hun er kritisk til Meyers "seigpining" og stadige smådrypp mot Finansdepartementet, som i følge Clemet "først og fremst går ut over SSB".

- Jeg syns også det er skuffende at hun selv nå sier at hun publiserte noe som, etter hennes mening, ikke holdt mål, fordi hun var redd for å bli beskyldt for å holde det tilbake pga sine politiske holdninger. Det er jo nettopp slike ting, som å la politiske hensyn gå foran saklige hensyn, hun foregir å ville nedkjempe, skriver Clemet på sin Facebook-vegg.

En annen prinsipiell stemme er redaktør Bjørgulf Braanen i Klassekampen. Han skriver på lederplass:

"Det er tydelig at Meyer ikke har forstått hva som er poenget med styringsdialogen med departementet. Hun ser heller ikke ut til å ha forstått hvor mye modellarbeidet som SSB utfører, betyr for Finansdepartementet. (...) SSB er en faglig uavhengig institusjon, men omorganiseringer som berører samfunnsoppdraget, må godkjennes av departementet. Det er vanskelig å se at Finansdepartementet har gått utover sine fullmakter her. Problemet ser ut til å ha vært at Christine Meyer har misforstått SSBs rolle og ikke lyttet til styringssignalene."

Det eneste som er sikkert i denne saken, er at den ikke er over. Allerede nå er det klart at den kommer til å gå strake veien til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Her vil vi få høre mer om hemmelige telefonsamtaler, hvem som sa hva, kjennskap og vennskap, sårede egoer og hvem som er gift med hvem. Følg med! Følg med!

 

Boksekamp med kjent utfall

Boksekamp med sekundant: Den bergenske kjendisadvokat Dag Steinfeld til høyre. Foto Scanpix.

Tidligere denne uka var konflikten mellom Siv Jensen og SSB-direktør Christine Meyer en farse - på vei mot tragedie. Nå er det boksekamp på tørre nevene. Med kjent utfall.

I denne saken har det vært ganske mye som egentlig ikke er til å tro:

For det første den nokså uvanlige praksisen med tre påfølgende møter på finansministerens kontor. Noe mer ydmykende seigpining skal man antakelig lete lenge etter i norsk parlamentarisk praksis.

For det andre at Siv Jensen rett og slett nektet å svare på om hun har tillit til Meyer. Det vanlige i slike saker er at statsråden svarer noe slikt som at "statsråden har tillit inntil statsråden ikke lenger har tillit". 

For det tredje kommer "lekkasjene" til NRK torsdag kveld, om at Meyer kom til å trekke seg fredag formiddag. I dag blir dette avvist av Meyer selv.

For det fjerde at SSB-sjefen i stedet for å trekke seg, tvert imot tok med seg advokat til møtet med finansministeren.

Og for være litt useriøs: Dette er ikke hvilken som helst advokat. Dette er selveste "Daffyen" - Dag Steinfeld, bror til NRK-kjendis Hans Wilheim Steinfeld. Dermed er dette også blitt en sak mellom Oslo og Bergen. 

Jeg tipper at noen allerede er i gang med å skrive bok om de nesten ubegrensede krysslinjene av forskningskritikk, innvandringspolitikk, vikarierende motiver, Bergen Høyre og kjennskap og vennskap i denne saken. Her skal jeg begrense meg til å forsøke å mene noe om de fire punktene over:

Det er slett ikke uvanlig at ministre kaller statlige sjefer inn "på teppet" når noe må ordnes opp i. Vanligvis er det nok med ett møte, så skjønner den aktuelle sjefen eller direktøren hvor skapet skal stå. Her har enten Meyer vært en ordentlig stabukk, eller så har Jensen villet ydmyke henne med vilje.

Derimot, at Siv Jensen ikke ville svare på om Meyer hadde tillit, er svært uvanlig. Jeg kan faktisk ikke huske at det har skjedd tidligere. Å ikke ville svare, er i parlamentarisk skikk det samme som å si at hun ikke har tillit. Derfor ville den opplagte reaksjonen fra Meyers side være å ta sin hatt og gå.

En sjef for en statlig etat kan rett og slett ikke bli sittende uten statsrådens tillit. 

Og slik kan det godt hende at NRK tenkte også - og trakk den litt for langt da de meldte at "etter det de erfarer kommer Meyer til å trekke seg".

Eller så kan vi spekulere videre: Kan hun ha vurdert å trekke seg, men ombestemt seg? Kan det ha ringt en vennlig kjendisadvokat fra Bergen og sagt at du må ikke finne på å gi deg? Nå må du bare ta det helt med ro og vente til du får et ordentlig tilbud om sluttpakke?

Uansett må Siv Jensen ha blitt nokså overrasket da Meyer fredag morgen troppet opp med advokat Dag Steinfeld på slep. En ting er å ha med seg rådgivere fra sin egen organisasjon, noe helt annet er å ha med seg en uforstående advokat. At Jensen da avlyste møtet, er nesten det eneste i denne saken som ikke er rart.

Problemet til Jensen er at Meyer er ansatt i statsråd. Dermed kan hun ikke uten videre sies opp eller avskjediges. Løsningen er nok å åpne pengepungen, og da kan et rimelig anslag være å ta årslønnen hennes og gange med de fire årene hun har igjen av perioden. 

Det er ingen tvil om hva som blir utfallet av boksekampen. Christine Meyer må gå til slutt.

Men Siv Jensen må antakelig ut med opp mot 5,6 millioner kroner for å bli kvitt henne. Statistisk sett.

OPPDATERING: På en pressekonferanse i dag sa Siv Jensen at hun allerede torsdag ga Meyer intern beskjed om at hun ikke hadde statsrådens tillit.

OPPDATERING II: Advokat Dag Steinfeld, i Bergen bare kalt  "Daffyen", innfridde forventningene, og vel så det. Se video her: Her tilter det for Christine Meyers advokat.

 
hits