hits

M overse Trump med komplimenter

DAGENS FRISKESTE: Hvordan skal Erna Solberg klare fange oppmerksomheten til USAs president Donald Trump? Foto Scanpix.

 

Dagens friskeste rd om hva Erna Solberg br si nr hun mter Donald Trump senere i dag, var det en kvinnelig Oslo-student som sto for i en enquete i Dagsnytt i morges:

- Grab me by the hand, not the pussy!

Siden den lattermilde kommentaren gikk gjennom sensuren i NRK, kan den vel siteres her ogs. Poenget er at den noks presist oppsummerer rdene som statsministeren har ftt fra flere eksperter:

Hun m forske overraske presidenten. Gjerne kommet med en frisk replikk. Hun m for all del ikke kjede ham, for da faller han av.

Og slik sett kunne nok en freidig henvisning til Trumps famse busslydopptak fra 2005 gjre susen ... 

Mer alvorlig sier USA-ekspert Ole Moen til Nettavisen at det beste er  overse presidenten med komplimenter, og at det m smres tjukt p.

- Han har ikke antenner til reagere p overdreven smiger, men oppfatter det bare som faktiske realiteter, sier han. 

Det samme sier de tre tidligere Obama-taleskriverne som ble intervjuet av NRK i gr i forbindelse med NHOs rsmte:

- Si at ingen har vrt mer populr i Norge. Si at det er bannere med ansiktet hans i gatene. Han vil tro henne.

Men srlig blir det ppekt at Utenriksdepartementet er obs p at Trump kan ha lett for kjede seg. Han tler ikke lange analyser, hevdes det, og blir det for omstendelig, faller han av. Da kan det vre vanskelig n inn med lille Norges synspunkter, om det s gjelder sikkerhetspolitikk, NATO, fredsprosesser, IS eller handels- og klimapolitikk, som er blant de offisielle temaene for mtet.

Iflge Moen er det heller ikke sannsynlig at Trump har forberedt seg noe srlig. Han vil vite at det er en kvinne som kommer, men utover det kan det fort bli for kjedelig for Trump f vite for mye p forhnd.

Men tilbake til "grab me by the hand ..."

TV-profilen Petter Schjerven mener at Solberg srlig m vre obs p Trumps hndtrykk helt i starten - en slags maktdemonstrasjon som Japans statsminister Shinzo Abe ble utsatt for frst - og som Canadas statsminister Justin Trudeau senere var forberedt p.

Schjerven ga nylig ut boka "Kroppssprk. Forst det som blir sagt", og ppeker overfor NRK at Trump er en "litt bllete fyr som driter i det korrekte".

- Han kan finne p smile og le, han kan finne p vre brutal og rske et tak i hnden hennes, sier han.

Akkurat det er nok statsministeren og flget hennes over Atlanteren forberedt p. De vet at mtet kan vre et sjansespill, at det er umulig vite p forhnd hva som kommer ut av det.  

Uansett blir mtet ansett som viktig for Norge. Og det er i slike situasjoner vi alle sitter i sofaen hjemme og heier p Erna.  

Rett og rimelig at Giske trekker seg

FALSK IDYLL: Fra tiden da det tilsynelatende hersket idyll i Arbeiderpartiets lederskap. Foto Scanpix.

Sndag kveld kom meldingen om at Trond Giske trekker seg som nestleder i Arbeiderpartiet. Det er bde rett og rimelig. 

Det har i lpet av de siste ukene kommet en rekke varsler og klager p upassende oppfrsel fra den mektige politikeren. Arbeiderpartiet har hatt krisemte p krisemte om saken, og sakene har vrt heftig diskutert p sosiale medier. 

Flere medier har bragt ulike saker som senere er blitt lagt vekk. Torsdag kunne Nettavisen fortelle at til sammen seks saker n har status som "varsler" p partikontoret. Vi offentliggjorde ogs et internt notat som skulle gi en "nktern oppsummering" av varslene.

Oppsummeringen er bekreftet av flere, ogs en sentral politiker i Arbeiderpartiet, men er bestridt av noen av varslerne. Det er forstelig.  

Men uansett hvordan man tolker de ulike varslene og klagene, er det kommet fram mer enn nok til sl fast at Trond Giske ikke har hatt tilstrekkelig dmmekraft til vre nestleder i Norges strste parti.

Derfor er det en logisk konklusjon at Giske n trekker seg. Det er ogs naturlig at han gr av som finanspolitisk talsmann.

Dermed er akkurat denne delen av saken over.

Sentralstyremtet i morgen mandag kan vanskelig gjre annet enn ta Giskes avgang til etterretning. Men varslene er ikke avsluttet av den grunn. Her har antakelig partikontoret fortsatt mye arbeid foran seg for komme fram til en konklusjon som yter varslerne og partene rettferdighet.  

Hadia Tajiks pne, men aksepterte mytteri

Hadia Tajik - enten en rlig og modig politiker som sier fra, eller den mest kyniske maktspilleren av dem alle. Foto Scanpix. Hendelsene i Arbeiderpartiet de siste timene kan vanskelig forsts p annen mte enn at n er det alle mot alle og pent mytteri i partiledelsen.

Men ro blir det ikke av den grunn. For fortsatt str mye skittentyvask igjen.

I arbeidet med sakene er det kommet fram ting som tyder p et nrmest rttent milj i Arbeiderpartiet, der alle har sttt mot alle. Her er fremdeles ikke siste ord sagt, og bde nestleder Hadia Tajik, partisekretr Kjersti Stenseng og partileder Jonas Gahr Stre m nok finne seg i bli gransket med lupe for historiebkene.

Men ogs vi i mediene br g i oss selv. Dels gjelder det et utstrakt behov for forhndsdmme Giske, dels gjelder det uverdig jakt p varslerne - kombinert med et pfallende fravr av faktisk informasjon.

Flere av historiene som har versert i pressen har dessuten vist seg ikke holde vann som "varsler". Samtidig er enkelthistorier provosert fram i direkte motstrid med klagernes utrykkelige vilje. 

I slikt opprrt farvann tror jeg de fleste mediene har strre behov for selvransakelse enn for utdeling av forhastede moralske karakterkort.   

   

Hadia Tajiks pne, men aksepterte mytteri

Hadia Tajik - enten en rlig og modig politiker som sier fra, eller den mest kyniske maktspilleren av dem alle. Foto Scanpix.

 

Hendelsene i Arbeiderpartiet de siste timene kan vanskelig forsts p annen mte enn at n er det alle mot alle og pent mytteri i partiledelsen.

Det betyr at heller ikke Jonas Gahr Stre kan vre sikker p om han er den reelle kapteinen for Arbeiderparti-skuta nr den skalte Giske-saken er over. Forelpig holder han st kurs - mot at han ser ut til akseptere det meste.

Mange har skrevet om det drlige klimaet internt i Arbeiderpartiet. I dag kom to nye tegn p at ting er i ferd med  falle fra hverandre rundt Jonas Gahr Stre:

For det frste lekkasjene til media fra Arbeiderpartiets sentralstyre - mens sentralstyret fortsatt satt i mte. I seg selv er dette uhrt, og ville under normale omstendigheter frt til kraftig intern oppvask i partiet. 

Deretter kommer at nestleder Hadia Tajik leste hyt fra to av varslene p dagens mte - stikk i strid med Jonas Gahr Stres strategi og uttrykkelige nske om unng detaljer i hver enkelt sak. Det kan vanskelig oppfattes som annet enn pent mytteri. 

Dette er hyt spill fra Tajiks side. At en nestleder pent trosser partilederen ville vanligvis frt til tydelig beskjed fra partileren om at "this town aint big enough for both of us".

Men ingenting er vanlig i denne saken. Til det er striden kommet for langt, og konfliktlinjene for dype. Kanskje er Stre svak, eller s er han usedvanlig klok: 

For etterp gjr Stre det han kan for glatte over kritikken mot Tajik: Det er varslerne som eier varselet, sier han p pressekonferansen etter mtet, og om de nsker at Hajik skal informere sentralstyret, s er det hennes valg. 

Samtidig kommer han med forsiktig kritikk av Giske: Han er ikke enig i Giskes pstand om at noen av varslene er falske, sier han i Dagsrevyen, men fastholder samtidig hans rett til komme til orde i en "ordentlig prosess".

Samtidig er det ikke rens lyd rundt ham:

Om vi kan kalle det "Giske-leiren" p den ene siden, og "kvinne-leiren" i den andre - s er det penbart at det ikke lenger finnes fnugg av tillit mellom dem.  

"Kvinne-leiren" ser p Hadia Tajik som den eneste i partiledelsen som tar varslene alvorlig, en rlig og modig politiker som fler seg tvunget til si fra hyt og tydelig for kunne se seg i speilet i tiden som kommer. 

"Giske-leiren" derimot, ser p Tajik som den mest kyniske maktspilleren av dem alle, en som bevisst utnytter Giskes sykmelding og forer sentralstyret med flelsesladde opplysninger som ingen i dag kan tilbakevise. 

Jeg er mest fristet til tro at ingen av disse versjonene er helt sanne, selv om ogs jeg tror det vil vre vanskelig for Trond Giske komme tilbake etter det som er kommet fram. 

Det mest spennende n er imidlertid rollen til Jonas Gahr Stre. 

For i tillegg til at han n antakelig m velge mellom Giske og Tajik, m han i tillegg forske berge selve partiet. Forelpig har mange beskyldt ham for vre svak og unnfallende - ogs i denne saken.

Det er mulig han er.

Men det er ogs mulig de har rett, de som sier at han tvert om er demokratisk, klok og langsiktig. Og at det nettopp er fravret av harde ord fra partilederen som kan lose partiet inn i smulere farvann. 

Det skal bli spennende se. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at vi er vitne til et partioppgjr av historiske dimensjoner, der utfallet fremdeles er ganske uvisst. Ogs posisjonen til Jonas Gahr Stre.

For si det litt mer folkelig: Klarer han denne, er han god.

Hyllest til blodfersk adventskrim

MESTERDETEKTIVER: Ine Jansen og Trond Fausa Aurvg i kostelig samspill som selvbestaltede mesterdetektiver. Alle foto TVNorge.

Dette er en hyllest til blodfersk, norsk fjernsynskrim. Nrmere bestemt n i adventstida. Enda nrmere bestemt: Jul i Blodfjell p TVNorge.

Men rett skal vre rett:

I utgangspunktet var det nok reprisen p den hyperkoselige NRK-serien Jul i svingen som gjorde at alle vi med barn i riktig alder har benket oss foran tv-skjermene hver eneste kveld n i den ste frjulstid.  

For her gr det ikke an fuske, selv om vi strmmer: I advent kan du ikke se hele serien p en helg. Her m du pent sette deg ned hver kveld og se en ny episode, helt fram til julaften. 

Og s, etter at Nure, Linus og ikke minst sa har rullet over skjermen i sin tredje reprise, er det tid for rets jule-nyskapning:

Atle Antonsen og Fridtjov Sheim har framtredende roller i familien Soots jakt p skkrike onkel Conrads arv.

For her, p TVNorge, penbares en av de mest vellykkede parodiene jeg har sett p lenge, en varm harselas over alt vi har kjrt fra nordisk krim noir og mer internasjonale suksesser.

Her ser du igjen nesten-scener fra The Shining (Ondskapens hotell) og nesten-figurer fra mer tradisjonell Agatha Christie. 

Likevel er det den selverklrte mesterdetektiven Svein Soot (Trond Fausa Aurvg) i en kostelig parafrase over Varg Veum-filmene som lyser sterkest. Sammen med den danske tapte-postpakker-detektiv Nanna Soot (Ine Jansen)  - i en stram kombinasjon av Sarah Lund fra Forbrytelsen og Saga Noren fra Broen.

Men her er ogs hele kremlaget med Atle Antonsen, Lene Kongsvik, Jon igarden, Fridtjov Sheim og den forholdsvis ferske Kevin Vgenes. Alle i mer eller mindre hysteriske situasjoner, morsomme for barna, men ogs med rikelige referanser for oss voksne. 

Lene Kongsvik Johansen spilller Liv i Jul i Blodfjell
Lene Kongsvik som livsstilsforfatter og misfornyd ektefelle.

TVNorge opplyser at frste episode til n er sett av nesten 800 000 (bde linert og digitalt). De vrige har hatt et snitt p nesten 700 000 pr episode. Det er mye. 

N i helga kommer innspurten, og hele familien sitrer av spenning:

For hvor mange ganger skal Svein si "Heeeeeeeelvettte!" nesten like intenst som Helge Jordal gjorde over en lunken russisk plsegryte i legendariske Orions Belte?

Og kommer Nanna noen gang til ta av seg strikkagenseren fr julen ringes inn? Og ikke minst: Klarer den utspekulerte morderen  stikke av med arven fra skkrike onkel Conrad?  

Mannen bak er Kjetil Indregard. Foto Aschehoug

Du som kanskje ikke har barn, og har brukt adventstida til helt andre ting: Unn deg akkurat denne adventskalenderen. Noen har satt aldersgrense 12 r p den, men den kan anbefales for voksne ogs. Gjerne i lystig lag.

S til slutt: Jul i Blodfjell er bygd p en ide av Kjetil Indregrd. Det var han som skrev Jul i Svingen ogs.

Tilfeldig? Neppe.

Jon igarden som utagerende sjarmr.

Stres umulige spagat

UMULIG: Jonas Gahr Stre forsker si to ulike ting samtidig. Foto Scanpix.

Problemet til Jonas Gahr Stre i Giske-saken er at han er i ferd med sette en slags uoffesiell rekord i dobbelkommunikasjon.

Sakene om Trond Giskes forhold til kvinner er i ferd med bli et politisk drama som kan utvikle seg inn i julen.

I gr sa politisk redaktr Kjetil B. Alstadheim i Dagens Nringsliv at Stre har abdisert som partileder ved la Giske nrmest vre saksbehandler for sin egen sak direkte p Dagsrevyen.

I dag sier ogs Aftenpostens politiske redaktr Trine Eilertsen rett ut at Giske br trekke seg. Dette er nok det eneste logiske. 

Resultatet av kritikken i mediene er at Jonas Gahr Stre n er ute i alle kanaler og snakker om hvor alvorlig Arbeiderpartiet ser p Giske-saken. Etter sentralstyremtet i gr kveld sier han at Trond Giske har "svrt lite g p", og at det kan komme nye varsler mot Giske. Han vil heller ikke utelukke varsler som innebrer politianmeldelse.

Men:

Problemet til Stre og Arbeiderpartiet er at de forsker si to forskjellige ting - samtidig.

P den ene siden sier Stre at han tar det alvorlig. Han "skryter" til og med av at aldri har en partileder noen gang kommet med s sterk kritikk mot en nestleder.

Men p den andre siden er det ikke er s alvorlig at Giske br trekke seg.

Det er dette som er kjernen i Stres umulige spagat. Og som gjr at saken n ikke bare dreier seg om Giske, men hele dagens lederskap i Arbeiderpartiet.

For de m nesten bestemme seg: 

Enten er ikke denne saken s alvorlig. Da handler den alts ikke om seksuell trakassering eller tilsvarende ukultur som er virvlet opp i kjlvannet av #Metoo- kampanjene. Da m han si det klart og tydelig: "Saken er ikke s alvorlig at Giske br trekke seg som nestleder".

Eller s er saken alvorlig. Da m Giske uvegerlig ta konsekvensen av det, og trekke seg som nestleder.

Slik den verste sjefen for Arbeiderpartiet snakker i dag, forsker han si begge tingene samtidig.

Det er selve definisjonen p dobbelkommunikasjon.

Nr hattene blir mange, og jula setter inn

PVIRKET: Partileder Siv Jensen lot seg tydeligvis ikke pvirke av First House-rdgiver Sylvi Listhaug i saken om norsk OL-sknad. Foto: Scanpix

 

Igjen str First House i sentrum for en sak som kan bringe kommunikasjonsbransjen og norsk politikk i vanry. Norges Idrettsforbund (NIF) trenger vi ikke snakke om, de er allerede ferdig kompromittert.

Konkret dreier det seg om offentliggjringen av million-fakturaene som ble sendt fra First House til den dumsnille onkelen p Ullevaal i perioden 2011-2015. Til sammen sendte byret regninger til NIF for over ti millioner kroner, og sentralt i Dagbladets avslring i gr str bruken av davrende First House-rdgiver Sylvi Listhaug.

Den store saken som NIF skulle hjelpes til "vinne", var at Norge skulle ske OL i 2022. Ett av partiene som skulle pvirkes, var Fremskrittspartiet. Og hva var da mer naturlig bruke enn en sentral Frp-politiker - ja, til og med s sentral at hun satt i partiets sentralstyre?

Slik tenker alts et kommunikasjonsbyr som ikke akkurat har sttt verst p etikk-pallen siden oppstarten i 2010.

LES OGS: bli dradd gjennom sla med utestemme

ELLER DENNE: Keiserens nye First House

For oss tilskuere er dette en underlig historie:

En politiker som sitter helt inne i partiets innerste sirkler blir alts brukt for drive lobbyvirksomhet mot sitt eget parti. Eller tydeligere: Hun blir betalt av utenforstende for pvirke sine egne partifeller. 

Selv sier Sylvi Listhaug til Dagbladet at hun i september 2013 ikke visste at hun skulle bli utnevnt til landbruksminister like etterp. Hun hadde en jobb som mtte "utfres p en profesjonell mte, og erklrte seg dessuten inhabil i alle sprsml om OL bde i partiet og regjeringen, forklarer hun. 

Jammen, da s.

erklre seg inhabil nr sakene formelt er oppe, er jo bare en selvsagt - men liten side av saken. Hovedsaken er jo alle de uformelle diskusjonene om OL i alle partisammenhenger, og ikke minst den detaljerte kunnskapen om hvilke OL-argumenter som er viktigst for Frp-politikerne. Dette er "innside-informasjon" som selvsagt er gull verdt for kunden. Noe som ogs utdragene fra fakturaene viser: 

"Arbeid med utkast FrP" , "justering strategi FrP", "Mte gjennomgang FrP-strategi" osv. osv. 

Frste sprsml er hva Sylvi Listhaug selv tenker om dette i dag. Det velger hun svare formalistisk p.

Andre sprsml er hvordan First House kunne tillate det den gangen. Mange andre byrer har nemlig etiske regler mot akkurat dette:

  • Noen steder kan man rett og slett ikke bli ansatt som rdgiver dersom man samtidig har sentrale verv i et politisk parti.
  • I andre byrer kan man bli ansatt, men m drive med andre ting enn politikk - for eksempel medietrening eller rdgivning mot bedriftskunder.

Av den penbare grunn at hattene kan bli for mange.

Men ikke slik i First House. Her er et sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet "en naturlig bidragsyter i arbeidet med kartlegge holdninger til OL blant ulike mlgrupper, spesielt p nei-siden", iflge First House-sjef Per Hiby.

Og spesielt i Fremskrittspartiet, kunne han lagt til. Men det gjorde han ikke.

Og her er det tredje sprsmlet:

Hva synes det politiske partiet selv om at et betrodd medlem av sentralstyret fikk godt betalt av en kunde for pvirke dem i et politisk sprsml? 

- Jeg synes dette er helt uproblematisk, valgte partileder Siv Jensen si i Politisk kvarter denne onsdag morgenen n i siste uka fr jul, og brukte som brende argument at Frp jo sa et rungende "nei" til OL-sknad den gangen.

Som om saken lukter bedre av at First House ikke fikk det til, og at Norges Idrettsforbund ogs her kastet millioner av kroner rett ut av vinduet. 

Her kan Stortinget redde mange liv

NARKOREFORM: Sturla Haugsgjerd i Foreningen Tryggere Ruspolitikk har vrt en av pdriverne for overbevise helseminister Bent Hie (H).

 

Endelig ser det ut som om Stortinget er klar for det frste skrittet mot en narkotikareform som kan kan redde hundrevis av liv.

En budsjettinnstilling fra helse- og omsorgskomiteen gjr det klart at det n er flertall for avkriminalisere narkotikabruk her i landet. Konkret betyr det at hovedansvaret for rusomsorg og illegale rusmidler overfres fra justis- til helsesektoren.

Det er Hyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV som danner flertallet i komiteen. Frp og KrF er imot. 

Det er viktig f med seg at flertallet ikke gr inn for legalisering, men avkriminalisering. Skillelinjene m selvsagt gs opp, men hovedpoenget er at narkomane skal mtes som det de er: som syke, som pasienter, som mennesker som trenger helsehjelp - ikke straff.

Dette skrev jeg mer inngende om for to mneder siden, da helseminister Bent Hie (H) fikk overrakt 13 tekster for en mer human narkotikapolikk av flere bruker- og prrendeorganisasjoner:

De narkomane er syke, ikke kriminelle

I dag klokka 13 p fredag den 13. oktober fikk helseminister Bent Hie overrakt 13 tekster om en mer human narkotikapolitikk. Han br n benytte sin historiske sjanse til bli helseministeren som avkriminaliserer narkotika i Norge. Jeg tror de fleste av oss har hatt en nagende mistanke om det: Mten vi behandler narkomane p holder ikke.

 

Det er liten tvil om at kursendringen i narkotikapolitikken vil bli vanskelig. KrF og Frp kommer med vektige innvendinger, blant annet at legalisering kan gi feil signal til ungdommer som gjerne kunne tenke seg teste for eksempel cannabis. 

Det er mulig.

Men det er ogs mulig at for noen grupper er det selve forbudet som skaper spenningen, og at et mer avslappet diskusjonsklima gjr det mulig n gjennom med bedre informasjon om skadevirkninger.

Det er ogs mulig at dagens kriminalisering i seg selv er med p bringe ellers lovlydige ungdommer og voksne over i en grsone som det bare er kriminelle organisasjoner som tjener p.

I februar skal helse- og sosialkomiteen ogs p studietur til Portugal. Der finnes nemlig en av hovedbegrunnelsene for ndvendigheten av en ny narkotikapolitikk.

I Portugal har de nemlig sluttet d av overdoser. Nrmere bestemt: 

  • I 2016 hadde Portugal, med 10,3 millioner innbyggere, 44 overdoseddsfall.
  • Norge, med 5,2 millioner innbyggere, hadde 266 overdoseddsfall.

Med andre ord: Med en tilsvarende narkotikapolitikk ville det vre mulig tenke seg at antall rlige overdoser i Norge skulle vrt 22 - ikke 266.

Det vil si over 200 menneskeliv spart. Hvert eneste r.

Ingen tror at det er s enkelt. 

Men ett eller annet med ruspolitikken i Norge er rav, ruskende galt. Noe som gjr at vi mister altfor mange av vre beste folk hvert eneste r.

Det skal stortingsflertallet ha ros for endelig ta tak i.

 

Lgn og forbannet statistikk

SSB-RAPPORT: Hva er egentlig fakta bak tallene? 

Begge sider i innvandringsdebatten m skjerpe seg nr det gjelder den siste kriminalitets-statistikken fra Statistisk Sentralbyr.

Statistikken som kom for to dager siden er kontroversiell. Frst forlangte SSB en stiv pris for lage den, noe som av enkelte ble tolket som at de "nektet". Deretter ble den direkte bestilt av Sylvi Listhaug og Justisdepartementet, som ogs har betalt det den kostet.

Men n foreligger rapporten "Kriminalitet blant innvandrere og norskfdte med innvandrerforeldre" - og straks er lurvelevenet i gang:

- Dette viser det vi har sagt hele tiden, innvandrer-kriminaliteten er skyhy! roper den ene siden.

- Ne-hei! Nordmenn er like kriminelle! roper den andre. 

Det er den britiske statsministeren Benjamin Disraeli som allerede p 1800-tallet skal ha uttalt den bermte setningen: "Det er tre typer lgner: lgn, forbannet lgn, og statistikk".  

Han ppekte dermed hvor lett det er lese tall slik at de tilfeldigvis passer til det du selv har ment hele tiden. Eller mer direkte: at enkelte bruker statistikken bevisst for opprettholde myter og usannheter.

Benjamin Disraeli (1804-81)

Til "innvandringsmotstanderne" frst:

Vi vet at det er hyere kriminalitet blant menn enn hos kvinner. Vi vet ogs at det er hyere kriminalitet blant unge menn enn hos eldre menn. 

Nr vi da vet at mange innvandrerne til Norge er unge menn, er vi ndt til sammenlikne dem med norske unge menn. Ellers fr vi ikke et riktig sammenlikningsgrunnlag. Dette har SSB gjort, og skriver:

"Helt sentralt her er at unge menn vesentlig oftere begr lovbrudd enn andre grupper. Det er flgelig rimelig forvente at befolkningsgrupper med en stor andel unge menn er overrepresentert i kriminalstatistikken nettopp fordi de bestr av en strre andel unge menn."

Det er selvsagt de justerte tallene vi m bruke i debatten. Da ser vi at kriminaliteten srlig blant norskfdte med innvandrerforeldre er hyere enn blant andre nordmenn, men ikke s hye som enkelte vil ha det til:

Det er de justerte tallene som er mest sanne, og som m brukes i debatten. Kilde SSB

S til "innvandringstilhengerne": 

Men noen "innvandringstilhengere" gr lenger. De vil ogs justere for sosiokonomiske forskjeller, alts klasse, fattigdom eller arbeidsledighet. Det vil si: Hvis de fleste afghanske flyktningene til Norge er fattige, arbeidsledige unge menn - s m du sammenlikne med fattige, arbeidsledige unge norske menn, hevder de. Og vipps - da har du rasjonalisert bort nesten hele den statistiske forskjellen. 

Og slikt er selvsagt fristende gjre for de som gjerne vil tenke bare godt om menneskeheten. Slik som svenskene. Men den overhengende faren er at da fortsetter vi bare lukke ynene for det tallene faktisk kan fortelle oss. 

For selv om man kan forklare tallene ut fra forskjellige variabler, s er det ikke slik at tallene forsvinner

Det er fortsatt slik at unge menn fra Kosovo, Irak og Somalia  er p toppen av kriminalitetsstatistikken i Norge, med iranere og afghanere hakk i hl:

 

Hos danskene stiger kriminaliteten nr vi justerer. Det m bety at det er mange eldre, danske kvinner i Norge. Kilde Nettavisen/SSB

Og dette er nyttig vite, for disse tallene fra Synve N. Andersen og de andre forskerne i SSB kan man faktisk bruke til noe:

Man kan sette inn tiltak spesielt rettet mot unge, menn fra Kosovo. Eller Irak. Og ikke minst: man kan mobilisere hele det kosovo-albanske og irakiske miljet i Norge. For dette vil de antakelig vre takknemlig for bli tatt med p, som kompetente, ansvarlige mennesker. For de synes heller ikke det er noe hyggelig at ungdommene deres topper kriminalitetsstatistikken. 

Synve N. Andersen har levert viktige tall som kan brukes til noe. Foto SSB

Og s kan vi forske videre: 

Er det slik at kriminaliteten er ulik blant de ulike nasjonalitetene? Er det slik at noen nasjonaliteter str langs Akerselva og selger dop, mens ungdommer fra andre kanter av verden stjeler biler eller materialer fra byggeplassene? 

I s fall er det viktig informasjon. For da trengs kanskje ulike tiltak til de ulike gruppene. 

Et annet viktig punkt: Statistikken viser at kriminaliteten er hyere blant andregenerasjons innvandrere enn blant frstegenerasjon. Hvorfor det? Her trengs det penbart mer forskning. 

En gledelig ting: Kriminaliteten bde blant frste og andre generasjon har faktisk gtt nedover de siste 15 rene, selv om den har kt igjen de siste tre.

Den viktigste lrdommen fra tallene er kanskje likevel det som ofte er kronargumentet til den kjente svenske konomen og tallknuseren Tino Sanandaji, som ogs har vrt i Norge mange ganger:

Tallene dokumenterer gjerne at det ikke str s bra til. Men at de ofte er bedre enn det de verste pessimistene vil ha det til.

Mistroens farlige spiral - faktisk

ELLER DELVIS: Helt feil eller delvis feil? Det er sprsmlet som Faktisk.no burde vurdert litt nyere.

Om det er slik at det norske debattklimaet er blitt forverret den siste tida, hvem har i s all ansvaret for det?

Jeg har ikke tenkt forske meg p noe faktisk svar p sprsmlet. Men litt nrmere kan vi kanskje komme:

I forrige uke sto Faktisk.no i fokus. Magasinet Side3/Nettavisen hadde skrevet en sak der tittelen ble strukket litt langt, og fikk karakteristikken "Faktisk helt feil". I kjlvannet av dette avdekket jeg systematisk motvilje mot penhet, ledende sprsml og tildels lurvete metoder hos faktasjekkerne.

I diskusjonen som fulgte oppdaget vi noe pfallende:

Vi fikk voldsomme heiarop fra ytterste hyre. Og tilsvarende mistro og motvilje fra venstre. Hvorfor det?

Selve saken handlet om et opprop om tiltak for redde verden fra miljkrise. Det var ingen tydelig hyre- eller venstrevinkel  i verken oppropet eller artikkelen som skulle tilsi en slik reaksjon.

S hvorfor heiet hyresiden i kommentarfeltet s voldsomt p at vi skulle "ta" Faktisk.no?

Og hvorfor var det s mange p venstresiden som nrmest instinktivt skulle forsvare alt Faktisk.no hadde gjort, til tross for den betydelige dokumentasjonen vi la p bordet? 

Jeg tror svaret er foruroligende - og det ble tydeliggjort denne uka, da stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) - iflge twitter-figuren Forsberg - nektet svare p sprsml fra Faktisk.no.  Noe som naturlig nok fikk mange p venstresiden, blant annet Forsberg til reagere:

Twittermeldingen fra Forsberg. Faksimile

Reaksjonen hans er forstelig, og i dagens dabattklima vil jeg presisere:

Jeg er enig med ham. Jeg synes det ville vre foruroligende om en norsk stortingspolitiker kom med pstander i et intervju p Resett, og deretter nekter gi kommentar til Faktisk.no eller andre aviser etterp. 

(Keshvari ppeker at dette ikke er korrekt, se presiseringen nederst)

Som politiker skal du vite at uansett hvilket parti du tilhrer: De fleste velgerne dine leser aviser, ser p tv, hrer p radio hver dag.  ikke svare p sprsml fra serise medier er ikke bare arrogant. Det viser et udemokratisk sinnelag.

Og, som Forsberg skriver: Det kan bety at vi er p vei mot en mediehverdag som i USA - der en fersk underskelse viser at rundt 80 prosent av republikanerne ikke har tillit til de ordinre mediene. Tilsvarende tall for Demokratene er rundt 25 prosent, og viser en s  fullstendig ulik verdensoppfatning at at de to partene omtrent ikke klarer snakke med hverandre.

Dette farlig.  

Men her har ogs Faktisk.no selv et ansvar. Noe jeg ogs ppekte i den forrige "krangelen" mellom Faktisk.no og Nettavisen. 

Faktisk.no ble opprettet i et opprivende klima etter Brexit og den amerikanske valgkampen. Det ble avslrt at falske nyheter ble mer lest enn reelle nyheter, og bde Facebook og Google satte i gang tiltak for stanse flere av de falske "nyhetsnettstedene". Derfor ble ogs Faktisk.no opprettet. Men siden de tydeligvis ikke fant s veldig mye fake news i lille Norge, s mtte de kaste seg over mer ordinre saker i stedet.

Og dermed har de gjort seg til ambassadrer for rsm, pedantiske og moralistiske krangler om detaljer og tolkninger. Som denne angjeldende Keshvari:

- Det har aldri vrt mer kriminalitet, barnefattigdom og uroligheter, sa han.

Og det er selvsagt feil. Vi kan bare tenke oss hvordan det var p stkanten 1800-tallet. Men ogs de siste rene har kriminaliteten gtt ned.

Men Keshvari har likevel et poeng: Det var nemlig en kraftig kning i kriminaliteten i fjor. 

Noe Nettavisen-blogger George Gooding ppekte i en rliten twitter-diskusjon med faktasjekkerne.

 

Twitterdialogen p Twitter. Faksimile.

 

Gooding fikk sttte fra noen, men ble ogs umiddelbart latterligjort. For Gooding har jo tidligere psttt at ikke absolutt alt som har sttt om Trump i norske medier er sant, s han er jo helt noldus. Amerikaner og greier. Bare en dust, iflge "twitter-trollene" - som ofte er like ille som de mer velkjente i kommentarfeltene.

Selv om Gooding har et helt penbart poeng:  Med bare rlite godvilje skjnner vi at det er en talemte. Alle p Vestlandet har gtt ut i stormen og psttt at vi aldri har opplevd en slik vind fr - selv om vi alle vet at det var mye verre under nyttrsorkanen i 92.

Det er derfor det blir et s penbart selvskudd bruke det knallrde kortet for arrestere en politiker som bare har tatt litt for mye i.

P sine nettsider skriver Faktisk.no at de opererer med en skala p fem karakterer:

  • Faktisk helt sant (grnt)
  • Faktisk delvis sant (gult)
  • Faktisk ikke sikkert (grtt)
  • Faktisk delvis feil (orange)
  • Faktisk helt feil (rdt)

Det er derfor det blir s underlig - med tanke p hva som virkelig er falske nyheter, og hvilken skade det kan gjre p vre demokratier - at Faktisk.no drar fram det knallrde kortet nr en norsk politiker drar det litt for langt i et pgende ordskifte.

Srlig nr tilsvarende dra-det-litt-for-langt-tilfeller fra eksempel Audun Lysbakken (SV) og Jonas Gahr Stre pviselig er blitt behandlet mildere med karakteren Faktisk delvis feil (se lenker). 

Vi som leser kommentarfelter har sett det lenge:

Ute p hyrekanten, der mange faktisk trenger en troverdig faktasjekk, er det ikke tillit til Faktisk.no. Der ytres det synspunkter som at "Faktisk.no ble opprettet bare for kunne knekke rights.no og document.no. S m de bare "liksom" ta noen andre i tillegg, for virke troverdig"

Jeg vet at det ikke er slik. Jeg vet at Faktisk.no ble opprettet ut fra et ekte nske om kvalitetssikre norske medier, og samtidig hindre at rene falsknerier  skulle f spillerom.

Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

Faktisk.no ble opprettet for faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprve. N i november var det Nettavisen som fikk gleden av bli faktasjekket av Faktisk.no.

 

Men da m Faktisk.no selv arbeide hardt for skaffe seg tillit - i alle politiske leire, og ikke henfalle til tolkninger, detaljer eller rent tv som at Halloween ikke kommer fra USA - men fra Skottland eller Irland. Og de m for all del ikke skape mistanke om at de selv tilhrer en slags venstreside og dermed dmmer politikere p hyresiden strengere. 

Om Faktisk.no skal ha noen funksjon i det norske medielandskapet og i det norske samfunnet,  m de vre pinlig nyaktige. Og passe p at de er rettferdige og nytrale. Bruke pne metoder. Og vre litt mindre skrsikre. Hvis ikke de klarer dette, bidrar de faktisk til ke mistroen til norske medier i stedet for minske den.

S tilbake til Kesvari-saken, og et morsomt poeng til slutt:

I sin "dom" har Faktisk.no intervjuet instituttleder Heidi Mork Lomell ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun bidrar med massevis av statistikk, og sier mye klokt. Blant annet blir hun referert slik av journalisten i Faktisk.no

"P generelt grunnlag forteller hun at endringer i kriminalstatistikken ikke alltid gir et riktig bilde p om kriminaliteten faktisk gr ned eller opp."

Jeg synes redaksjonen i Faktisk.no br lese akkurat den setningen en gang til.

For det frste innebrer det hun sier at de rent faktisk ikke kan pst noe sikkert i det hele tatt. For det andre minner det meg om det en lrer sa til meg en gang: Jo mer du vet om et felt, jo mindre skrsikker blir du. 

Hvis han hadde rett i det, betyr det at instituttlederen vet og forstr mye. Mens Faktisk.no ikke skjnner noe som helst. 

 

RETTELSE/PRESISERING: Jeg tok det for gitt at nr Faktisk.no skrev at Keshvari ikke ville gi tilsvar til saken, s var det sant. N dokumenterer Keshvari at han har svart p sprsml fra dem i flere ulike mailer. Keshvari sier ogs at han ikke er blitt kontaktet av andre aviser i saken, og at han flgelig heller ikke har nektet svare dem. Det blir derfor feil nr jeg skrev i den opprinnelige teksten at han skriver seg inn i en noks stygg Frp-tradisjon, der det blant annet inngr brenning av lokalaviser

 

Hun ville ikke ligge med ham

METOO: rets person trenger ikke vre et navngitt menneske. Bde Ebola-bekjemperne og DU har ftt prisen tidligere. Faksimile Time. 

 

Amerikanske Time Magazine har kret #metoo-kampanjen til "Person of the year". Det vil ytterlige forsterke en massebevegelse som kanskje vil endre samspilllet mellom kjnnene for alltid.

I seg selv er det fascinerende med et snart hundre r gammelt magasin som utdeler en s prestistjefull pris for 90. gang - i r. Jeg tror ogs at dette er en av de prisene som vil bli husket, sammen med for eksempel Charles Lindbergh, Franklin D. Roosevelt, Martin Luther King jr, Michail Gorbatshjov - og Donald Trump. 

Symptomatisk nok het da prisen ogs tidligere "rets mann".

#Metoo-kampanjen har feid over den vestlige verden nrmest som en lavine etter Harvey Weinstein-skandalen for bare to mneder siden. Over 50 kvinner har anklaget den bermte filmregissren for seksuell trakassering, og i kjlvannet fulgte liknende skandaler og oppgjr p lpende bnd.

#Metoo-hashtaggen var brukt fr, men i lpet av oktober/november fikk den en slik kraft at - for si det kort: jeg tror julebordene blir annerledes i r. 

Mange av historiene er svrt alvorlige. Mange har ftt naturlige konsekvenser, i form av oppsigelser og beklagelser, bde i kulturlivet, i nringslivet, og i media. Ogs her i Nettavisen har vi gtt gjennom historikken og rutinene for vre sikre p at vi skal vre en god og trygg arbeidsplass. 

Faksimile av ukens Time.

Kampanjen er ogs blitt kritisert, srlig blant enkelte menn, blant annet fordi den blander alt i samme sekk - bde alvorlige overgrep og nrmest bagatellmessige episoder p byen.

Jeg ser det argumentet. 

Men en av de historiene som har gjort inntrykk p meg, var faktisk en som tilsynelatende ikke var alvorlig i det hele tatt:

En voksen kvinne var p reise, og bodde alene p hotell. Etter middag tenkte hun at hun skulle ta seg en tur i baren. Der kom det bort en fyr til henne og sa:

- Du var deilig. Skal vi g og ligge sammen? 

Det vil du muligens si m vre innafor. Han var bare uvanlig direkte, sier du kanskje, og litt frekk og freidig m det vel vre lov vre? Det er jo mannen som er jegeren, osv osv. Kanskje han til og med sa det med glimt i yet? 

Tja. 

Forretningskvinnen avviste ham bryskt. Men fyren fortsatte henge i baren. Hun syntes det var ubehagelig. Spass ubehagelig at hun etter en stund gikk p rommet sitt og s p tv i stedet.

Det var hun som forlot stedet. Han dela kvelden for henne. Det hadde han selvflgelig ingen rett til. 

rlig talt, gutta. Snn kan vi ikke holde p. Snt kan vi ikke godta. Snt vil vi ikke at dtrene vre eller kjrestene vre skal oppleve. Det er ikke de som skal mtte trekke seg unna, og bli fratatt sin frihet av en eller annen tilfeldig fyr som vi andre kanskje bare flirer av eller, h h, trekker p skuldrene av.

Det er selvsagt som med mobberne: Det er de som burde g p rommet.

Sttt vre muslimske venner

FDT FRI: Fra venstre Nancy Herz, Laial Ayoub, Sofia Nesrine Srour, Dana-sl Manouchehri, Maria Khan, Iram Haq, Amal Aden og Shabana Rehman. Helt til venstre stortingsrepresentant Abid Raja (V). Foto: Mariam Butt (NTB scanpix

 

En underskelse fra Holocaust-senteret som ble lagt fram i gr, viser hvor viktig det er skille strengt mellom kritikk av islam og hets mot muslimer.

Rapporten med navnet Holdninger til jder og muslimer i Norge 2017 ble publisert i gr 5. desember. Her kommer det fram at hele 48 prosent av den norske befolkningne sttter pstanden Muslimer har selv mye av skylden for kende muslimhets.

39 prosent sttter at Muslimer utgjr en trussel mot norsk kultur, og 31 prosent mener at Muslimer nsker ta over Europa.  27,8 prosent "fler motvilje mot muslimer", og samlet sett er det 19,6 prosent som vil mislike ha muslimer som naboer eller i vennekretsen.

Iflge HL-senteret er dette likevel ikke en negativ trend: I 2011 var det faktisk noen flere som nsket holde sosial avstand til muslimer.

Underskelsen som ble offentliggjort 5. desember

Uansett bekrefter underskelsen at mange ikke klarer skille mellom viktig og ndvendig religionskritikk, og hets mot minoriteter. Dette stiller store krav til kommentatorer og deltakere i samfunnsdebatten, men ogs til vanlige mennesker p arbeidsplasser og i sosiale sammenhenger.

Nettavisens mange sekulre muslimske bloggere er gode eksempler p presis og innsiktsfull islamkritikk. Bde Mahmoud Farahmand, Mina Bai, Shabana Rehman, Sharam Shaygani, Dana sel ManouchehriWalid al-Kubaisi og Lily Bandehy er skribenter som gir oss innsikt og kritiserer kulturelle uskikker blant sine egne (trykk p lenkene og les litt, s skjnner du hva jeg mener).

Jeg har tidligere kalt dem Norges viktigste stemmer, fordi det er disse folkene som har strst mulighet til bidra til en islamsk fornyelse som kan gjre religionen mer tilpasset vre moderne samfunn. 

Det er vi ndt til hjelpe dem med. For vi skal alle bo i dette samfunnet - sammen.

LES: Norges viktigste stemmer

Men de samme bloggerne er ogs det beste beviset p at moderate muslimer er vre venner og allierte i kampen mot IS og andre ekstremister som terroriserer vre europeiske gater.

Og det er mange flere: De skamlse jentene, som srlig Aftenposten fortjenstfullt har trukket fram, og for eksempel stiftelsen Fdt fri - med fr nevnte Rehman, Amal Aden og ikke minst filmskaper Iram Haq i spissen (du kan fortsatt f billetter til Hva vil folk si?).

Forfatter og Fritt Ord-vinner Walid al-Kubaisi har tidligere ansltt at kanskje s mange som halvparten av alle muslimer i Norge ikke er medlem i noen moske. Det betyr at mange av dem er omtrent like religise som nordmenn flest, og feirer id og andre muslimske hytider omtrent som vi "kristne" feirer jul og pske.

FIKK DU MED DEG DENNE? Klem en muslim, du ogs

I denne sammenhengen er det nedslende at hele 10 prosent av befolkningen sttter pstanden: Med tanke p nylige terrorangrep kan trakassering og vold rettet mot muslimer forsvares.

Nei. Det kan aldri forsvares. For p samme mte som norske jder overhodet ikke har noe ansvar for staten Israels okkupasjon av de palestinske omrdene, har heller ikke norske muslimer noe ansvar for islamistisk terror.

Tvert om bidrar hets og vold utelukkende til hindre integrering, og til  forsinke en ndvendig modernisering av religionen. Om du nsker at det skal g fortere, br du heller srge for bli venner med, og sttte alle moderne muslimer der du kan.  

Ikke vr med p dele konspirasjonsteorier

BOMPENGEKONSPI: Noen tror at noen forsker skjule hvem som ansvarlig for bompengesatsene i Oslo.  

 

Vi lever i en tid for konspirasjonsteorier. I helga ble Nettavisen utsatt for en. Heldigvis klarte vi stoppe den.

Historiker Brd Larsen i den liberale tankesmien Civita hadde i forrige uke en spennende kronikk i VG, der han fryktet at liberalt demokrati er i ferd med d. Ett av budskapene var: pass deg for ytterkantene, prv tolke ting i beste mening, ellers overlater vi arenaen til ekstremistene.

I helga fikk han sttte av kommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad fra "den andre kanten", i den innsiktsfulle kommentaren Samfunnets sentrum brister.

Jeg har tidligere vrt inne p noe av det samme, i bloggen Fram for den ekstreme middelvei - om forskene p holde seg strengt i midten - og kunne kritisere begge veier om ndvendig.

Men slettes ikke alle er der. Noen er mistenksomme av natur, eller har som grunnholdning at "motstanderen" forsker lure, vrenge, vri - og slette. 

Som i helgen, da sykkel-entusiasten Dan Peder Eriksen la ut en melding p Twitter: 

"Nettavisen sletter mine kommentarer p Facebook som viser at det ikke er byrdet i Oslo som bestemmer bompengene i Oslo og Brum", skriver han. 

Tweeten som frte til 69 retweets og 145 likes.

 

rsaken skal vre at vi ikke har lyst f fakta p bordet. 

Tweeten er allerede blitt retweetet 69 ganger, og har i skrivende stund ftt 145 likes. Uten at verken "likerne" eller "delerne" ser ut til ta seg bryet med lese de 10 svarene under - blant annet fra oss i Nettavisen - der vi frst lover sjekke hva som har skjedd - og deretter tilbakeviser pstanden hans. 

De fleste vil se at det er en penbar konspirasjonsteori.

For det frste har Nettavisen skrevet mer enn de fleste om Oslopakke 3, og hvilke partier som str bak den. For det andre blir Nettavisen som oftest beskyldt for moderere for lite i debattene p Facebook. 

For det tredje har Nettavisen vrt i kontakt med flere partier, inkludert SV og MDG, for forske f dem til delta mer i debattene - nettopp for f en mer balansert, spennende og faktabasert debatt i kommentarfeltene.

At vi skulle ha gtt inn i en Facebook-deling og slettet en kommentar om hvilke partier som er ansvarlige for et vedtak, er absurd. Vi sletter eventuelt innlegg p grunn av ordbruk - ikke politisk innhold.

Og ganske riktig: en gjennomgang av den aktuelle delingen av saken "kte bomprisene: Nesten like mange dieselbiler kjrer inn til Oslo" viser at den har ftt over 500 reaksjoner og 45 delinger. 

Av alle som har vrt inne og kommentert saken, er Dan Peder Eriksen en av de ivrigste.

Facebookdeling med over 500 reaksjoner

 

Til sammen fant vi hele 19 kommentarer og svar fra hans hnd. Ingen av dem er slettet av oss, alle ligger der i beste velgende. Vi kan ikke garantere at det ikke er flere, for det er lett g glipp av noen. P Facebook m du trykke p en pil og teksten med for eksempel "6 svar" for f fram svarene under hver kommentar. 

Jeg vet ikke om det er dette som er rsaken til at Dan Peder Eriksen ikke finner igjen svarene sine. Jeg skulle likevel nsket at han tok seg bryet med sjekke litt nyere fr han la ut en penbar feilaktig pstand p Twitter - som s begjrlig ble grepet av andre som heller ikke tok seg bryet med sjekke. 

N er det ikke synd p Nettavisen. Vi har alle muligheter til ta igjen. Vi har ressurser til g gjennom og sjekke, og vi kan for eksempel skrive en blogg og fortelle alle om den feilaktige pstanden. 

Men det finnes privatpersoner der ute som ikke har samme muligheten til ta igjen. Som rett og slett str makteslse tilbake. For hva skal du som privatperson gjre? Sende ut en "kontramelding" om at noen sprer falske pstander om deg - som blir lest av noen f personer? G ut p gata og rope?

Om du er med p en slik "storm" - som det faktisk er nr en tweet fr 69 delinger og 145 likes - s kan du aktivt vre med spre falske beskyldninger eller falske nyheter. 

Dette var nettopp en av de tingene hyresidens Brd Larsen og venstresidens Sven Egil Omdal advarte mot i sine kommentarer i forrige uke. Jeg skulle nske mange leste dem en gang til.

........

OPPDATERING: Hvordan ulike personer i MDG reagerte p den penbare konspirasjonsteorien, er talende:  Shoaib Sultan, en reflektert politiker og tidligere ordfrerdandidat, sendte straks en melding til Gunnar Stavrum og meg for hre om dette kunne stemme. 

Mens for eksempel den aldri hvilende Eivind Trdal, innvalgt for MDG i Oslo bystyre, retweetet straks - uten sjekke noe som helst.

........

OPPDATERING 2: Da har Eivind Trdal vrt ute og beklaget p Twitter. Det tjener ham til re: 

.........

Jeg avslutter med noe av mangfoldet i Dan Peder Eriksens mange kommentarer og svar i helgen. Som du skjnner, de ligger der fremdeles om du vil g inn og se: 

 

 

 

Verre og verre fra Faktisk.no

Oslo 20170321.Historisk samarbeid mellom VG, Dagbladet og NRK.(f.v.) John Arne Markussen i Dagbladet, Gravejournalist Kristoffer Egeberg, kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, og Sjefredaktrene Gard Steiro i VG presenterer samarbeidet for  bekjempe falske nyheter p Litteraturhuset tirsdag ettermiddag.Foto: Torstein Be / NTB scanpix
FRA PNINGEN: Kristoffer Egeberg flankert av eierne, fra venstre John Arne Markussen i Dagbladet, NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen og Gard Steiro i VG. Foto Scanpix

Sjefredaktr Kristoffer Egeberg hevder i et tilsvar til min blogg i gr at jeg er "uredelig". Men selve innholdet i kritikken unngr han behendig, og svaret viser dessverre at det str verre til i Faktisk.no enn jeg trodde.

Min uredelighet skal iflge Egeberg best i at jeg bare har sitert utdrag fra en mail - ikke hele mailen. Det kan jeg leve med.

Videre at jeg skal ha kommet med "uriktige" anklager mot Faktisk.no. Da er det pussig at Egeberg ikke engang forsker tilbakevise de "uriktige" beskyldningene. 

I stedet forsker han behendig  snu problemstillingen tilbake til oss, og spr hvorfor ikke jeg har tatt kontakt med med de 107 forskerne som er grunnlaget for deres konklusjon om at vr tittel var "Faktisk helt feil". 

LES MIN KOMMENTAR I GR: Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

LES SVARET I DAG: Uredelig fra Erik Stephansen

Dette er snu saken p hodet. Denne gangen handler det ikke om hva vi kunne eller burde gjort, det har vi svart p. Vi har til og med vedgtt at tittelen var spisset - men ikke "helt feil." N handler det om arbeidsmetodene til Faktisk.no.

Kristoffer Egeberg skriver frst ironisk at jeg skal ha stilt meg "undrende til at vi i Faktisk.no klarte f tak i over 40 av forskerne p "bare" to dager".

Nei, det har jeg ikke gjort. Jeg har ikke stusset p at de fikk "tak i dem". Jeg stusset p at de hadde "snakket med" hele 40 forskere p to dager, slik deres journalist hevdet. Da vi ettergikk dette, viste det seg at de hadde sendt mail. Det er som om en av vre journalister skulle skryte av ha snakket med statsministeren i dag, fordi hun fikk en mail.

Ja, jeg er enig i at dette kanskje er en bagatell. Men jeg mener fortsatt det er lurvete. At Egeberg n forsker vri og vrenge seg unna dette lille poenget, viser at han nsker fortsette med snarveiene.

Det er verre.

S forsker Egeberg gjre narr av at jeg "googlet meg fram til" at forskerne bak oppropet "ikke er kvalifisert til mene noe om hvordan Nettavisen tolker oppropet". 

Det er heller ikke riktig. De er selvsagt kvalifisert til mene alt de vil. Men de er ikke kvalifisert til vite noe spesielt om befolkningsvekst. Dette lrer de faktisk om p Journalisthyskolen: Det er ikke nok vise fram en forsker eller professor, de m vre relevante for det de uttaler seg om.

I dette tilfellet er det tydelig at de to miljforskerne ikke har vrt med  skrive om befolkningsvekst i oppropet. Men igjen: Dette unngr Egeberg behendig svare p - i stedet forsker han seg p en drlig hersketeknikk.

S pstr Egeberg underlig nok at "Vi er faktisk helt pne om vre metoder, - samtidig som han viser til Vr varsom-plakaten om kildevern: Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstende.

Ja ha?

S Faktisk,no skal alts fortsettte  sjekke faktagrunnlaget bak det som kommer fram i mediene, men som "som hovedregel" nekte utlevere hva konklusjonen deres er tuftet p?

I s fall er det grunn til rope alarm til de fire eierne: Vi lever i en tid som krever penhet, gjennomsiktighet og transparens. Skal faktisk.no opparbeide tillit, er de ndt til gjre seg fortjent til det. Da m de i strre grad lene seg mot forsknings-tradisjonen enn den journalistiske tradisjonen. Alts bruke metoder som lar seg etterprve av andre.

Alle skjnner at en redaksjon som for eksempel jobber med avslre korrupsjon, ikke kan avslre kildene sine.

Men sammenlikne dette med Faktisk.no er direkte skt.

Tilbake til Egeberg, som i sitt tilsvar gjentar en modig pstand:  Vi stiller ikke ledende sprsml, vi driver ikke cherry picking p sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon.

For "dokumentere" dette viser han til en tidligere mail til meg der han forklarer:  

De to sprsmlene som er stilt til forskerne er hvorvidt man i oppropet ber om at folk skal slutte f barn, samt hva de mener er hovedbudskapet i oppropet.

Jeg tror de fleste kan se at dette er et indirekte referat av hva forskerne er spurt om, ikke selve sprsmlene - hvordan de er formulert. Dette tror jeg Egeberg ogs vet. 

S hevder han at jeg insinuerer at det er stilt ledende sprsml, og gjr et poeng av han n offentliggjr journalistens e-post i sin helhet - som om det skulle tilbakevise noe som helst.

Nei, jeg "insinuerer" ikke. Tvert om dokumenterer mailen vi innhentet  - ogs i sin helhet - at journalisten begynner det ledende sprsmlet slik: S vidt jeg kan forst er det ingen som ber deg om slutte f barn. Deretter spr hun om de er enig i dette, fr hun fortsetter:"Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet?"

Tviler du, kan du sjekke selv i Egebergs tilsvar.

Alts: Om ikke Egeberg ser at dette er et ledende sprsml - kan noen i styret eller rdet til Faktisk.no forklare ham det? Om ikke de klarer det, kan noen ved meningsmlingsinstituttene eller universitetene hjelpe dem?

Egeberg unngr ogs helt kommentere at de utelot undertittelen da de spurte forskerne om hva de mente. Hovedtittelen p artikkelen var den spissede 16.000 forskere ber deg slutte f barn". Undertittelen var den mer presise: - Du m begrense din egen reproduksjon. 

Ja, vi innrmmer at hovedtittelen er spisset. Men sammen med undertittelen gir det et ganske greit bilde av innholdet.  

Jeg tror journalisten lot vre ta med undertittelen for lettere komme fram til nsket konklusjon. Men dette hopper Egeberg elegant over. I det hele tatt flger Egebergs tilsvar noks presist tre hovedstragier:

Forsk f fokus over p Nettavisen. Forsk vri og vrenge p enkelte poenger. La vre svare p resten. 

Dermed str disse pstandene fra min frste kommentar like sterkt tilbake:

  1. TOLKNINGER: "Dommen" fra Faktisk.no bygger p tolkninger, ikke fakta: Frst subjektive tolkninger av hva som str i oppropet, dernest en subjektiv tolkning av vr sak og hovedtittel. 
  2. IKKE EKSPERTER: Egeberg gjr narr av at jeg googlet meg fram til at de to utenlandske ekspertene som er frt som sannhetsbevis ikke er eksperter p befolkningsvekst. S later han som om det ikke har noen konsekvenser.
  3. IKKE UTTALT SEG OM FEIL: De to utenlandske ekspertene har slett ikke uttalt seg om tittelen erfeil eller ikke. De har svart p om tittelen er dekkende for hovedbudskapet. Det er to forskjellige ting. Dette velger Egeberg ikke kommentere.
  4. IKKE DOKUMENTERT: Faktisk.no hevder de har ftt svar fra 107 norske forskere som har skrevet under p oppropet. Dette er fremdeles ikke dokumentert. Som fikenblad forsker Egeberg dekke seg bak Vr varsom-plakaten - som overhodet ikke er relevant i denne sammenhengen.  
  5. REDIGERT UTVALG: Faktisk.no presenterer fremdeles bare et redigert utvalg fra svarene - ikke hele svarene, og ikke svarene fra alle. Dette er nettopp definisjonen av cherry picking - som Egeberg hevder de ikke driver.
  6. IKKE HELE TITTELEN: Faktisk.no har ikke forelagt forskerne hele Nettavisens tittel. Dette velger Egeland ikke kommentere overhodet. 
  7. LEDENDE SPRSML: Egeberg forsker benekte at Faktisk.no har brukt ledende sprsml. Men i mailen fra journalisten str det klart og tydelig at journalistens konklusjon blir klargjort fr sprsmlet i det hele tatt blir stilt. Det er selve definisjonen p et ledende sprsml.
  8. NEKTER UTLEVERE: Faktisk.no nekter fortsatt  utlevere grunnlagsmaterialet for sine underskelser. Derfor er det heller ikke mulig etterprve resultatet for andre. 

Jeg mener at Faktisk.no er p ville veier. 

De ble opprettet for motarbeide "fake news" i kjlvannet av Trump og Brexit, og for sikre tiltroen til norske medier. Men de har kjempet i motvind, og har blitt beskyldt for drive med smting - og med tolkninger i stedet for fakta.  

Det viktigste er likevel metodene. Vi lever i en tid som krever penhet, og her burde vi i mediene - som krever penhet av andre - st i frste rekke.

Bde mediene og publikum m vre trygge p at metodene er redelige, og at de er transparente og mulige etterprve. Det er mitt hp og nske at eierne til Faktisk.no tar dette p alvor, og forklarer hva det innebrer for nvrende ledelse og de ansatte i organisasjonen. 

Svaret til Egeberg antyder at han ikke har forsttt dette. Svaret viser at han tvert om har tenkt fortsette med tolkninger, og at Faktisk.no ikke helt skjnner forskjellen. Det er ogs tydelig at han ikke har tenkt gjre noe med det jeg oppfatter som lurvete metoder.

I s fall gjr Faktisk.no mer skade enn gavn. For si det slik: Faktisk.no tler ikke mange slike diskusjoner.

Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

Mediehusene VG, Dagbladet og NRK gr sammen om  faktasjekke det offentlige ordskifte og avslre falske nyheter. Tjenesten Faktisk vil vre tilgjengelig for alle. Kristoffer Egeberg blir ansvarlig redaktr og er her avbildet med deler av prosjektgruppen som har laget tjenesten. fra venstre foran Jari Bakken, Kristoffer Egeberg, Silje Sjursen Skiphamn og Bjrn Reitzer. Bak: Gunn Kari Hegvik, Ola Strmman og Ingrid Reime.FOTO: TORE KRISTIANSEN, VG
LURVETE METODER: En del av staben i Faktisk.no ved oppstarten. Sjefredaktr Kristoffer Egeberg smilende i midten framme. Foto NTB/Scanpix.

 

Faktisk.no ble opprettet for faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprve. 

N i november var det Nettavisen som fikk gleden av bli faktasjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til et dypdykk som ga overraskende innsikt i manglende empiri, subjektive tolkninger og tvilsomme arbeidsmetoder.

S tenker du kanskje: , spar meg, her er enda en som skal protestere mot en "dom" de har ftt - kan dere ikke bare rette opp og g videre. Men ikke s raskt, er du snill. For dette er verre enn jeg klarer f inn i en beskjeden tittel og ingress.

(En liten advarsel: Dette m ndvendigvis bli langt, detaljert og spissfindig, det er jo det faktasjekking handler om. Men hold ut, det kommer noen rosiner i plsen til slutt.)

Det var 14. november Side3/Nettavisen publiserte en artikkel med tittel Over 16.000 forskere ber deg slutte f barnmed undertittel - Du m begrense din egen reproduksjon.

LES ARTIKKELEN HER:   Over 16.000 forskere ber deg slutte f barn.

LES HELE OPPROPET HER:  Verdens forskeres advarsel til menneskeheten: Et andre varsel.

Men dette kunne ikke stemme, tenkte faktasjekkerne som er finansiert av NRK, TV 2, Dagbladet og VG - og gikk i gang. 

Allerede 16. november er de sikre i sin sak, og sender sin konklusjon til oss:

Det er ikke riktig at over 16 000 forskere ber deg slutte f barn. Forskerne Side3/Nettavisen viser til har skrevet under p et opprop, der de trekker frem befolkningsvekst som ett av mange problemer for jordens brekraft. P bakgrunn av dette oppfordrer de til at folk ikke br f s mange barn at befolkningen ker. For opprettholde befolkningen i Norge m kvinner i snitt f 2,1 barn. Tall fra SSB viser at norske kvinner i snitt fikk 1,71 barn i 2016, noe som alts er under det som skal til for opprettholde befolkningstallet. Side3/Nettavisens overskrift om at forskerne ber deg slutte f barn er derfor helt feil.​

Vi fr tilbud om kommentere "dommen", og det vil vi selvsagt. Jeg gr gjennom saken sammen med journalist Magnus Blaker, og er i utgangspunktet innstilt p argumentere for "delvis riktig" - ut fra at vi kanskje har trukket tittelen litt for langt, at dette med befolkningsreduksjon kanskje ikke gjelder "deg og meg" her i den moderne verden. 

Men s leser jeg oppropet i sin helhet. Og her leser jeg: 

It is also time to re-examine and change our individual behaviors, including limiting our own reproduction (ideally to replacement level at most) and drastically diminishing our per capita consumption of fossil fuels, meat, and other resources.

Faksimile av den utfyllende artikkelen slik den framsto p Side3/Nettavisen. 

Forskerne sier alts uttrykkelig at ogs vi m tenke gjennom vre "individuelle valg" og vr "egen reproduksjon". Dette gjelder ikke bare den 3. verden, men ogs du og jeg. Her i lille Norge.

I klartekst betyr det at jeg, som allerede har tre barn, definitivt m slutte f barn. Ogs du som har to m slutte f barn, iflge oppropet. 

Men ogs de som har ftt ett barn m vurdere begrense seg, iflge forskerne, siden vi "p det meste" m komme opp til det som p norsk kalles erstatningsraten.

Alts at vi maksimum m f 2 barn, helst frre. 

Jeg svarer derfor at tolkningen til Faktisk.no er bde pedantisk og etnosentrisk:

"Vi vil sterkt vil bestride at tittelen er "helt feil", som Faktisk.no hevder. Det er i s fall en svrt etnosentrisk konklusjon. De 16.000 forskerne har gtt ut med en advarsel til menneskeheten. Denne menneskeheten er ogs vi nordmenn en del av. Og selv om nordmenn bare fr 1,7 barn i snitt - alts under erstatningsraten - s er det befolkningsvekst ogs i Norge. Forskerne skriver da ogs eksplisitt at dette ogs gjelder oss."

Og stikkordet her er tolkning. Faktisk.no har sin tolkning. Men vi fastholder at vr tolkning er rett. Ja, det er riktig at tittelen er en spissformulering. Men sammen med undertittelen gir den et presist bilde av innholdet.

Men faktisk.no hrer ikke p det ret, og 17. november offentliggjres "dommen" som sier at Nettavisens tittel er "helt feil." Som sannhetsbevis fres to av forskerne som har vrt med utarbeide oppropet. Blant annet sier professor Bill Laurence ved James Cook University flgende:

"Vi har identifisert overbefolkning som et kritisk problem, men ingen trygler folk om ikke f barn", svarer han p sprsml fra Faktisk.no.

Jaha, ja. Det er alts ordet "trygle" p fronten han reagerer p. Og her innrmmer jeg at meningene kan vre delte. Forskerne skriver tydelig at dette er "andre varsel". Noen vil derfor hevde at det er trygle. Jeg vil kanskje mene at ordet er litt vel fargelagt. Men dette er i alle fall snakk om en tolkning.

Ogs frsteamanuensis Eileen Crist ved Virginia Tech mener at budskapet blir "feiltolket og forvrengt" i overskriften hun har ftt referert, og presiserer at "det viktigste poenget er argumentere for frivillig familieplanlegging". 

h... ja? argumentere for frivillig familieplanlegging er vel ganske likt vr undertittel "Du m begrense din egen reproduksjon"?

"Det er s sprtt og demoraliserende at enhver uttalelse om befolkningsstrrelse kan bli feiltolket", fortsetter hun. Og understreker selv at det er tolkninger det er snakk om. 

Men det er n vi begynner lure for alvor. For n str sprsmlene i k:

De norske faktasjekkerne har tydeligvis oversatt svarene fra de to forskerne fra engelsk til norsk. Vi vil gjerne se hele svaret deres, p originalsprket. Og ikke minst: Har de referert hele vr tittel - alts inkludert undertittelen? 

Men det vil ikke Faktisk.no svare p.

"Du har allerede ftt mer enn nok dokumentasjon bde muntlig og skriftlig fra vr side - bde hvem de er, hva de har blitt spurt om, og hva de har svart," skriver sjefredaktr Kristoffer Egeberg i en mail. 

Nei det har vi ikke. Vi har ikke ftt vite hva de ble spurt om, og ikke hele svaret deres. Det skal jeg komme tilbake til, men frst googler vi de to refererte forskerne:

Bde Laurence og Crist er miljforskere. Laurence er spesialist p tropiske skoger og pvirkning fra landbruk og for eksempel jakt. Crist er spesialist p dyreliv, biomangfold og klimaendringer.

De har alts ikke srlige kvalifikasjoner p befolkningsvekst, og har antakelig ikke vrt med og skrive det som str om befolkningsvekst i oppropet. Men dette kan ikke Faktisk. gi oss svar p.  

Australske Bill Laurence er spesialist p tropisk mangfold og tropisk brekraftig utvikling.

S til forskerne her hjemme:

Faktisk.no skriver at de har vrt kontakt med 39 av de 107 norske forskerne som har skrevet under p oppropet. En av dem er Per Fauchald i Troms. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og er blant annet ekspert p det arktiske kosystemet i Barentshavet. Han formulerer seg slik: 

"Det er en sterkt misvisende tittel. Hovedbudskapet i artikkelen er ikke f folk til slutte f barn, men gjennomfre en brekraftig politikk som ikke delegger livsgrunnlaget p jorda. Befolkningskning er en del av dette sammensatte problemet. Av 13 forslag til tiltak, nevnes tiltak mht. fruktbarhet i ett."

Aha. Jeg skjnner, han mener at forskernes hovedbudskap ikke er f folk til slutte f barn.

Det er vr journalist Magnus Blaker ikke enig i. Det er riktig at oppropet nevner hele 13 ulike tiltak for gjennomfre en brekraftig politikk. Men forskerne skriver tydelig at det ene tiltaket som handler om befolkningsvekst, nrmest er en forutsetning for at de andre tiltakene skal lykkes.  

Derfor har vrt journalist konsentrert seg om dette ene punktet. Han har valgt ut det punktet han oppfatter som tyngst og mest oppsiktsvekkende, og skrevet en utfyllende artikkel om det. Det kalles journalistikk.

At forskere er misfornyd med at journalister ikke fr med seg alt, eller helheten, er klassisk. Og velkjent.

Men det har ingenting med faktasjekking gjre.

Og n insisterer vi p f vite: Hva har egentlig Faktisk.no spurt forskerne om? Har forskerne faktisk lest oppropet de har skrevet under p? Og har Faktisk.no virkelig rukket vre i kontakt med 39 forskere p bare to dager?

Men Faktisk.no vil fremdeles ikke svare p noen av disse sprsmlene.

Som "dokumentasjon" sender de oss 41 navn med mailadresser. Journalisten i Faktisk.no, som jeg lar vre navngi fordi hun antakelig er ganske fersk, skriver at "et flertall" er kritiske. Men flere eksempler p hva de faktisk skriver, vil hun ikke utlevere. Derimot skriver hun:

"Et par av de rundt 40 jeg har snakket med har ogs sagt at de ikke har underskrevet p dette".

Jss, har hun virkelig snakket med 40 forskere i lpet av to dager? Det er imponerende. Men hvordan kan det ha seg at to av dem faktisk ikke har skrevet under p oppropet, selv om de str der? Nei, det kan jo ikke hun vite, sier hun.

Nei. Men noe er hun sikker p:

"Oppropet har de fleste allerede lest, all den tid de har underskrevet p det. Noen har ogs lest artikkelen p nytt.  I tillegg til det har de lest Nettavisens fremstilling, og svart p hvorvidt de mener at det er grunnlag for si at "16.000 forskere trygler deg om slutte f barn"/"Over 16.000 forskere ber deg slutte f barn" ut fra innholdet i oppropet."

Dette gr vi ikke med p. Du kan ikke g ut fra at alle 107 forskere har lest et ni siders langt opprop, selv om de har skrevet under. Kanskje har de tenkt at det sikkert er et godt forml?

Men Faktisk.no str p sitt. Og de holder fast p at de ikke vil svare p hva forskerne er spurt om, alts selve ordlyden.Selv om vi ppeker hvor lett det er stille ledende sprsml. 

Men her er redaktr Kristoffer Egeberg klinkende klar:

"Vi stiller ikke ledende sprsml, vi driver ikke cherry picking p sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon. Det er ikke slik sjangeren faktasjekk fungerer, og det er ikke slik vi utver den."

Nei vel, nei. 

Det er tid for oppsummere norsk presses flaggskip p faktasjekking:

  • De presenterer et redigert utvalg av sitater, og sier at "et flertall" er kritisk.
  • Det er tydelig at forskerne har svart p hva de mener er hovedbudskap, ikke om en tittel er "feil".
  • De nekter  dokumentere hva forskerne har svart i sin helhet.
  • De nekter dokumentere hvordan sprsmlene deres er stilt.

Men heldigvis tenker vi journalister slik, at hvis vi ikke fr svar fra den ene parten, s fr vi sprre den andre. Og ganske riktig: Allerede den frste forskeren vi spr, sender gjerne den fullstendige mail-utvekslingen mellom Faktisk.no og ham selv.

Her kan vi se at faktasjekker-journalisten frst presenterer seg. S forklarer hun at hun skal faktasjekke en pstand i en tittel (hun tar ikke med undertittelen). Hun skriver at hun har lest bde artikkelen og selve oppropet. Og s kommer det:

"S vidt jeg kan forst er det ingen som ber "deg" om slutte f barn" (...) Jeg tenkte jeg ogs skulle hre med dem som har skrevet under p oppropet: Er det man ber om at folk skal slutte f barn? Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet?"

Men ledende sprsml? Nei, det hadde ikke Egeberg hrt om. ​I rest my case, som de sier i amerikanske rettsdramaer.

I et siste sprsml skriver jeg til Faktisk at de har vrt litt uklare om hvordan de har vrt i kontakt med forskerne, at de dels skriver om mailkontakt, men at journalisten et annet sted skriver at hun har "snakket med" 40 forskere. Om de kan oppklare? 

Jeg fr svar fra journalisten:

- Jeg har hatt dialog med dem over mail.

- S du har ikke snakket med noen av dem?

- Jeg har snakket med dem via mail.

Jeg gir meg her, forelpig.

Bare en liten oppfordring til styret i Faktisk.no til slutt: Dere m snarest f inn folk som er kompetente p metode, eller forskning, som det kalles ved universitetene. Folk som ikke fristes av snarveier, men driver etter vanlige, redelige metoder som kan etterprves. 

For eksemplifisere: Jeg mener vi har tatt Faktisk.no med buksene nede. Men det er en tolkning. Ikke et faktum.

Nei til bde Hagen og Jagland

IKKE BARE HAGEN: Ogs ledere for internasjonale organisasjoner m nektes adgang til Nobelkomiteen. Foto Nettavisen.

Et mulig kompromiss er dukket opp i "Nobel-floken" p Stortinget: Et nei til bde Carl I. Hagen og Thorbjrn Jagland. Det kan bety bde kt troverdighet til komiteen og et endelig farvel til "fortjente" topp-politikeres medaljeplass for lang og tro tjeneste.

Det er Dagens Nringsliv som i dag kan fortelle om en mulig lsning p Hagen-spetakkelet: 

Iflge avisens kilder kan et flertall p Stortinget p torsdag komme til bli enige om et prinsipp som sier at verken faste eller vararepresentanter til Stortinget skal kunne sitte i Nobelkomiteen. 

Dette skal bde Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre stille seg bak, iflge avisen. Ogs Hyre er villig til se p forslaget, men snuser p et mulig tillegg: Nemlig at hvis forbudet skal gjelde stortingsrepresentanter, m det ogs gjelde ledere i store, internasjonale organisasjoner. 

LES OGS: Nei til Carl I. Hagen i Nobelkomiteen

Tillegget er utelukkende ment ramme Thorbjrn Jagland. Han har siden 2009 har vrt generalsekretr i Europardet - med sttte fra Russland - og her peker kritikerne p at ingen russiske opposisjonelle har ftt fredsprisen i Jaglands periode. 

Ogs Thorbjrn Jagland har uheldig dobbeltrolle. Foto Nettavisen

Jagland selv vil selvsagt avvise at det har noen sammenheng. Men det er ikke poenget. Poenget er at noen kan tro at det er en sammenheng. P samme mte som mange ute i den store verden tror det er koblinger mellom Nobelkomiteen og det offisielle Norge - siden det sitter profilerte stortingsrepresentanter i komiteen. 

Jagland er ikke p valg i r, s han vil ikke "kastes ut" av komiteen om forslaget blir vedtatt. Men p sikt vil det bety at han ikke kan gjenvelges.

Jeg synes dette er et klokt forslag. 

Poenget er sikre at Nobelkomiteen bestr av flinke folk som selvsagt m vre samfunnsengasjerte, men som ikke har for tette bnd mot det norske maktapparatet. Prinsipielt er det da logisk at prinsippet ogs m gjelde det europeiske maktapparatet. 

Slik vil Nobelkomiteen gradvis bli sikret strre uavhengighet, strre troverdighet - og strre prestisje internasjonalt. 

Og det vil kunne bety slutten p den usunne "skikken" om at partiene p Stortinget selv utpeker sine folk til Nobelkomiteen - slik Arbeiderpartiet i sin tid utpekte Thorbjrn Jagland, og Fremskrittspartiet n vil utpeke Carl I. Hagen. 

I stedet vil vi kunne f en virkelig uavhengig komite som kan fortsette dele ut kontroversielle eller mindre kontroversielle priser. Uten skjele til at supermakter som for eksempel Kina skal "misforst" og sette Norge i fryseboksen i revis.

 

Nettavisen sttter ikke hetsen mot Lan Marie Berg

DYKTIG OG MODIG: Nettavisen kan bli flinkere til presisere at Lan Marie Nguyen Berg er en modig, handlekraftig politiker som gjr sitt for gjennomfre akkurat det som hennes velgere har bedt henne om gjre. Foto: Alexander Winger

 

Bilbruken til byrd Lan Marie Nguyen Berg har kt kraftig den siste tiden. rsaken er hensynet til hennes egen sikkerhet, noe som synliggjr et vanskelig dilemma for oss i mediene.

Nettavisen er blant mediene som har satt sterkest fokus p Miljpartiet De Grnnes (MDG) politikk i hovedstaden. Vi har skrevet om parkeringsplasser som tas vekk, samtidig som vi har fotografert prominente politikere p vei mot sine gratis parkeringsplasser i rdhusgarasjen. 

Vi har skrevet om miljprikker som forsvinner, og vi har skrevet om "utekontor" i minusgrader. Kort sagt: vi har skrevet om en miljpolitikk som engasjerer mange, og som provoserer mange.

I den forbindelse fikk Nettavisen denne uken ut tall fra Biltjenesten i Oslo kommune. Naturlig nok er det byrdsleder Raymond Johansen som blir kjrt mest, men den som har sterkest kning er Lan Marie Nguyen Berg. I grsdagens sak forklarer hun at hun ikke kan sette sin egen sikkerhet til side, og at dette er en situasjon hun selvflgelig skulle vrt foruten.    

Det kommer ogs fram at Oslo kommune for halvannen uke siden gikk til politianmeldelse etter flere brev med truende innhold mot byrden.

Mange har reagert p kombinasjonen av kritisk journalistikk og det kende trusselbildet mot byrden. Blant disse er Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. P sin Facebook-side skriver hun:

"Nettavisen kan sjlvsagt skrive det dei vil. Men det kan eg og. Denne saka burde handle mindre om at miljbyrden i Oslo kyrer bil, og meir om at hatet mot ho er s voldsomt at ho ikkje kan g leine i vre gater men m kyrast for vere trygg. Det gjer meg forbanna p hennar vegne at ho m endre levesettet sitt berre fordi ho er vald til ta eit politisk ansvar for hovudstaden vr. Ho gjer ein viktig og demokratisk forankra jobb i Oslo, og ho gjer det p vegne av byen sin, og ho gjer det med fleirtalet av partia i bystyret i ryggen. Det str respekt av at ho orker, sjlv om ho betaler ein ganske hg pris for det"

Det er lett vre enig med Tajik her. Det er forferdelig at en politiker i en ellers fredelig hovedstad m kjre bil for kunne ferdes trygt i gatene. Det bringer Berg opp i nesten samme liga som Erna Solberg og Siv Jensen, noe som skulle vre helt undvendig for en byrd.

Mange reagerer p kombinasjonen kritisk journalistikk og trusler. Skjermdump Twitter.

Ogs redaktr Gard Michalsen i Medier24 skriver klokt om dette i dag. 

"Det er naturlig skrive om et tema som engasjerer leserne s mye. Nettavisens lesere er opptatt av bil og snt. Det er riktig. Men leserne virker aller mest opptatt av kritisere, henge ut og hetse en av landets mest lovende unge kvinnelige politikere", skriver han.

Begge setter egentlig fingeren p et dilemma som noen ganger blir krevende: 

P den ene siden er Lan Marie Nguyen Berg en dyktig og fullvoksen politiker som har steget i gradene helt til bli samferdsels- og miljbyrd i Norges hovedstad. Hun utver betydelig politisk makt, og er en tydelig maktperson p et omrde som er viktig for mange, og som vekker sterkt engasjement. 

P den andre siden vet vi at kvinnelige politikere er utsatt for betydelig mer hat og sjikane i kommentarfelt og sosiale medier enn andre. Lan Marie Nguyen Berg er en av disse. Det samme er Hadia Tajik og Sylvi Listhaug.

Noen mener at vi av den grunn burde tatt srskilte hensyn og nrmest skjermet miljbyrden i Oslo for kritikk. Hun har ogs en rekke mannlige "riddere" rundt seg som mener at Nettavisen heller burde fokusere p byrd Raymond Johansen som verste ansvarlig hver gang vi skal skrive om kontroversielle tiltak i Oslo-politikken.

Jeg synes ikke dette siste kravet er srlig klokt. For det frste har det et snev av umyndiggjring over seg. For det andre underslr det medienes soleklare oppgave stille mektige politikere til ansvar - uansett hvem de er.

Men vi kan bli flinkere til presisere at Lan Marie Nguyen Berg har et formelt, demokratisk flertall bak seg i Oslo bystyre, og at tiltakene vi setter skelys p er et resultat av en helt vanlig og legitim politisk prosess.

Vi kan ogs bli flinkere til presisere at Lan Marie Nguyen Berg fortjener respekt for vre en modig, handlekraftig politiker som gjr sitt for gjennomfre akkurat det som hennes velgere har bedt henne om gjre.

Og at alle de som slenger om seg med hatefulle og sjikanerende kommentarer i sosiale medier og kommentarfelt overhodet ikke har vr sttte.

Snart blir vi nrradio alle sammen

ULIKE FORTELLINGER: Medietilsynets leder Mari Velsand m ogs lytte til de historiefortellerne som ikke lenger er der. Foto Amedia.

Medietilsynet skal granske NRKs konkurransevridende effekt - og i dag fikk de innspill fra en samlet mediebransje. Utfordringen er at det finnes minst to "hovedfortellinger" om NRK - som begge er sanne. Og noen historiefortellere som allerede er tause.

Den frste fortellingen om NRK er en udelt suksesshistorie. Det er historien om et NRK som vi alle er glade i, om P3-Morgen, Skavlan, Ingrid Espelid Hovig og Erik Bye.

Om dyktig nyhetsformidling gjennom Dagsnytt og Dagsrevyen, spennende valgprogrammer og dagsaktuelle debatter i Politisk kvarter og Dax18. Og om ruvende sportsbegivenheter og kulturelle storsatsinger. 

Dette er historien om et NRK vi ikke vil miste.

Men den andre fortellingen om NRK er historien om den populre gjkungen som er i ferd med presse de private, ikke-statlige medieaktrene ut av redet. Det er historien om et NRK som i dag sysselsetter 20 prosent av alle norske journalister, eller hver tredje norske journalist utenfor Oslo. Og som snart er like stor alene som de ti strste vrige mediene til sammen.

Dette er historien om et NRK som p sikt kan rasere det norske mediemangfoldet. 

Grafen viser hvordan den stabile inntektskningen til NRK er i ferd med ta igjen de ti strste strste avisene i Norge til sammen. Grafikk: Medier24.

P Medietilsynets innspillskonferanse i dag var NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen naturlig nok opptatt av fortelle den frste historien. Om hvor godt NRK oppfyller konsesjonsvilkrene fra Stortinget, og hvor tilfreds det norske folk er med NRK. 

Og ja, denne historien er sann. Men der NRK tidligere oppfylte konsesjonsvilkrene p radio og tv, oppfyller de i dag konsesjonsvilkrene med full og kende tyngde p nett - der ogs alle de andre aktrene forsker etablere seg.:

  • NRK har riksnyheter p nett
  • NRK har sport p nett
  • NRK har underholdning p nett
  • NRK har kulturnyheter p nett
  • NRK har lokale nyheter p nett
  • Og NRK har debatt p nett.

Thor Gjermund Eriksen kjemper om hvilken NRK-historie som skal fortelles. Foto NRK.

 

Det er selvsagt denne konkurransen de var opptatt av, bde Schibsted og Amedia, Dagbladet og lokalavisene, TV 2 og TV Norge, hvordan NRK ved hjelp av statlige kroner blir mer og mer dominerende i et delvis nytt, felles og ferskt nettmarked som antakelig hadde fungert like godt - eller bedre - uten de statlige kronene.  

Slik sett kan du si at vi alle var mtt opp for grte for vr syke mor. Det mest talende var likevel aktrene som ikke var der:

Nrradioene.

Kanskje er du gammel nok til huske frisleppet den gang de lokale "piratradioene" ble lovlige? Den gangen entusiasmen sto i taket over det lokale initiativet som n skulle blomstre og gi kt mediemangfold over det ganske land?

Det ble det ingenting av, med unntak av noen f ideelle nrradioaktrer som driver mer eller mindre p dugnad. For som kjent sto dyktige NRK klar til mte den gryende konkurransen, bde sentralt og lokalt. Og i dag vet vi resultatet:

I dag har vi NRK P1, P1+, P2, og P3, NRK Alltid Nyheter, NRK Klassisk - alle lokalsendingene - og NRK P13, 14 og 15 og jeg vet ikke hva ...

Og ikke misforst: Jeg er blitt svrt glad i min favorittstasjon P13. Men dette handler alts ikke om at NRK ikke er dyktige, eller at vi ikke er glade i NRK, men at de er s store og flinke at de, som i nrradiomarkedet, kan komme til kvele alt tillp til grnt gress i kilometers omkrets. 

Plansjen viser hvordan Google og Facebook er i ferd med ta over hele det digitale annonsemarkedet. Kilde: Schibsted.

 

Skremmebildet stemmer ikke for den generelle mediesituasjonen - enn. Men faktum er at de tre faktorene dyktige folk i NRK, statlige milliarder og Facebook/Google er i ferd med destabilisere det norske mediemarkedet.  

Derfor m Medietilsynets leder Mari Velsand denne gangen ikke hyre inn medievitere eller andre medieforskere som skal underske om det norske folk er fornyde med NRK, eller om NRK oppfyller kravene som Stortinget har satt. Det vet vi.

I stedet br forskerne analysere hva NRK gjr p nett, i hvilket omfang de gjr det, hvorfor de gjr det, og i hvilken grad de like gjerne kunne overlatt store deler av nettmarkedet til andre.

Slik at vi andre ikke ender som "nrradioer" alle sammen, tvunget til sende mer og mer musikk for f endene til mtes.

 

Pengepredikant Jan Hanvold rir igjen

RRENDE: Jan Hanvolds "helbredelseshistorie" begynner rrende. Datteren minner ham derimot om de ti bud. 

Lurendreieren Jan Hanvold har reist seg etter stormen. P sin Facebookside denne uka skryter Jesus-predikanten av at en mann ble momentant helbredet etter bnn p Kongsberg sykehus. Problemet er bare at datteren avskriver det hele som skammelig lgn.

Den straffedmte eieren av Visjon Norge kom srlig i fokus etter NRK Brennpunkts dokumentar Pengepredikanten i fjor hst. Da kom det fram at Hanvold i lpet av 15 r har samlet inn nrmere 1 milliard kroner til sine private selskaper.

Etter den tid har har han ftt mye fokus blant annet p twitter - etter at han klarte stenge ute profilen "Helene Harepus" fordi hun postet kompromitterende videoer av virksomheten hans.

LES OGS: Helene Harepus mot Hanvold

OG DENNE: Frekkhetens ndegave

Denne gangen begynner historien rrende: 

"Det var s sterkt idag da (navn p kvinne) ringte meg ifra Kongsberg, fortalte at (navn p mann) hadde blitt momentant helbredet, da vi ba for han p Kongsberg sykehus. (...) Vi fikk salvet og bedt for han. En halvtime etter p, fikk legene sjokk og alt bedret seg. Idag er han oppe, gr fullstendig helbredet. Og (navn p kvinne) er s takknemlig for at (navn p mann) ble frelst igjennom Visjon Norge."

Hanvold fortsetter:

"Etter at dette miraklet skjedde med (navn), er ogs deres barn tatt imot Jesus, blitt frelst. (navn p mann) som var ddsdmt, oppgitt av legene, er fullstendig frisk. Vi m gi all re til Jesus Kristus. Og vi fryder oss over at vi kan gjre forskjellen, i menneskers liv. En sjel er mer verdt enn hele verden. Og vi gleder oss med (navn p mann og kvinne). Jesus lever."

Problemet er bare at hele historien blir blankt avvist av offerets datter. Hun skriver i kommentarfeltet under Hanvolds oppdatering:

"Det str i de ti bud at det ikke er lov til lyve", skriver datteren i en kommentar som n er slettet.

 

"Jeg er datter av (navn p kvinne), og jeg m si at dette som blir skrevet her er ikke helt sant. Det er ingen leger som hadde gitt han opp. Det at dere skriver at han er fullstendig helbredet stemmer ikke, og jeg synes det er veldig dumt at du lurer andre mennesker til tro det. Han er fortsatt sengeliggende, og det tar lang tid fr han er fullstendig frisk."

"Du kan heller ikke skrive barn i flertall, nr det er flere av oss om ikke tror p det dere skriver. Og meg har dere ikke frelst. (...) Det at dere tar p dere ren for at (navn) er i livet den dag i dag synes jeg er en skam. Det er legene og sykehuset som fortjener ALL re og ros. Det er helt iorden at folk lever i den kristne tro, men det str ogs i de ti bud at det ikke er lov lyve." 

Jan Hanvold har n slettet dette svaret fra datteren fra Facebook-siden sin. Men ogs mange andre er opprrt over dette penbare forsket p ta ren for et "mirakel".

"Hei Jan Hanvold, driver du fortsatt lurer penger av dem som er dende? Skam deg!" skriver en.

"Da Jan fortalte om dette p Viusjon Norge passet han p nevne at "hun er en partner, s vi er ndt til gjre det" ... Samtidig som han grt krokodilletrer og koste seg med hvor flott dette kom til virke", skriver en annen.

Mens det finnes ogs de som er begeistret over alt hva Jan Hanvold og Jesus kan utrette:

"Amen! S fantastisk og hre. Ja, Jesus lever" Halleluja".

Hanvold er tidligere dmt for konomisk kriminalitet. Jeg er blant dem som mener at ogs den nvrende virksomheten til Hanvold burde rammes av straffeloven, i alle fall av markedsfringsloven om villedende reklame. 

I mellomtiden kan du nyte hans oppfordring om "hne djevelen ved gi ham 1500 kroner":

Nei til Carl I. Hagen i Nobelkomiteen

Gardermoen 20140502.Carl I. Hagen (Frp) under Fremskrittspartiet sitt landsmte p Gardermoen fredag.Foto: Vegard Grtt / NTB scanpix
KONTROVERSIELL: At Carl I. Hagen er kontroversiell og egenrdig har alltid vrt hans styrke i politikken. Men ikke i Nobelkomiteen.

Fremskrittspartiets valgkomite foreslr Carl I. Hagen som ny medlem i Nobelkomiteen. Det er minst fire grunner til at han ikke br bli det.

Allerede for seks r siden var Carl I. Hagen utfordrer til Inger-Marie Ytterhorns plass i komiteen. Han led nederlag den gangen, men etter Stortingsvalget i r lanserte han igjen sitt kandidatur.

Skikken er at partiene selv peker ut sine folk. I dag ble det kjent at Fremskrittspartiets valgkomite har byd seg for den tidligere partieierens vilje, og i ettermiddag skal partiets stortingsgruppe ta stilling til forslaget.

Her kommer fire grunner til at de br si nei:

For det frste har Nobelkomiteen lenge lidd under at den er for nrt knyttet opp mot norsk politikk og den norske regjeringen. Utenlandske statsledere og observatrer har rett og slett problemer med forst den norske pstanden om at Nobelkomiteen er uavhengig av regjeringsapparatet. Det er blant annet rsaken til at prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo frte til relang isfront mellom Kina og Norge. 

Carl I. Hagen er den desidert mest profilerte Frp-eren Norge noensinne har hatt. Og Frp er et sittende, profilert regjeringsparti. Utnevnelsen av den tidligere partilederen vil knytte Fredsprisen enda tettere opp mot den norske regjeringen.

For det andre er Carl I. Hagen fungerende stortingsrepresentant. Reglene tilsier at en sittende stortingsrepresentant ikke kan vre i Nobelkomiteen, nettopp for sikre "uavhengighet" overfor det norske maktapparatet. Hagen er formelt sett vararepresentant, og Fremskrittspartiet ba derfor Stortingets jurister om en vurdering av om han overhodet er valgbar. Den formelle konklusjonen var ikke entydig, men alle regner med at Hagen i denne perioden skal mte mer eller mindre fast bde i utenrikskomiteen og i kontroll- og konstitusjonskomiteen. 

Alle "sunn fornuft" - som Fremskrittspartiet ellers er en slik uttalt tilhenger av - tilsier at han ikke samtidig kan ha troverdighet som "uavhengig" representant i Nobelkomiteen.

For det tredje har Carl I. Hagen aldri bidratt til fred i srlig grad. Han har alltid vrt en kontroversiell politiker - p godt og ondt. Dette har vrt hans store styrke i politikken, og det er hevet over tvil at han har en stor del av ren/ansvaret for at Fremskrittspartiet har vokst seg store og sterke i norsk politikk, og i dag sitter i regjering.

Men det er ikke en polariserende og egenrdig politiker som trengs i Nobelkomiteen. Her trengs frst og fremst medlemmer med evne til finne enighet og samstemmighet - p tvers av tradisjonelle skillelinjer. Her har nettopp Ytterhorn gjort en god jobb. P den mten har hun ogs bidratt til gi Frp legitimitet som et ansvarlig parti som ogs kunne heve seg over hyre/venstre-aksen i norsk politikk.  

For det fjerde er Carl I. Hagen frst og fremst opptatt av seg selv. Dette har blitt mer og mer tydelig med rene, og har kulminert flere ganger - bde de gangen han har vrt direkte illojal mot sittende partileder Siv Jensen, og nr han har nektet drive valgkamp for partiet.

Og fremdeles har det norske folk til gode hre hva godt Carl I. Hagen kunne tenke seg gjre for verden. Idealisten Hagen har vrt vanskelig f ye p. Vi har bare hrt om hvor urettferdig det er at partiet ikke vil gi ham dette siste beinet, hvor mye de skylder ham, og hvor mye han fortjener en slik siste pskjnnelse. Om partiet vil takke ham for innsatsen, br de finne p noe annet. 

sitte i Nobelkomiteen er ikke noen pskjnnelse eller "medalje" til avdankede politikere.

Det er et verv som krever hardt arbeid, god innsikt og ikke minst vilje til samarbeid. Samtidig er det ett av de viktigste vervene for Norges anseelse ute i den store, vide verden. 

Nobelprisen er verdensbermt, og kjemper i dag for opprettholde sin posisjon som "verdens mest  prestisjefylte pris".

gi Carl I. Hagen en plass i Nobelkomiteen er ikke et bidrag til fremme Fredsprisens prestisje og Norges posisjon i verden. Snarere tvert imot.

OPPDATERING: N viser det seg at bde Thorbjrn Jagland (Ap) og got Valle (SV) i perioder satt som faste stortingsrepresentanter mens de var i Nobelkomiteen. Mens Inger-Marie Ytterhorn (Frp) var vararepresentant. Dermed er det ingen tvil om at punkt 2 svekkes vesentlig. 

 

Et virvar av konspirasjoner og vikarierende motiv

GJENSTRIDIG: Hittil har bde avgende direktr Christine Meyer og finansminister Siv Jensen tapt prestisje i denne betente saken.

Siv Jensen gikk hyt ut for sette skapet p plass i SSB-saken. I stedet ble hun stende til spott og spe og bakse med et gjenstridig skap i full offentlighet.

La det ikke herske noen tvil: Hittil har bde Finansdepartementet og Statistisk Sentrabyr (SSB) tapt prestisje og tillit i denne betente striden. Og sjelden har et gammelt jungelord fra papiravisenes tid vrt mer aktuelt: 

Enn har ingen klart vaske seg ren i trykksverte.

Men ellers er jo denne saken frst og fremst full av konspirasjonsteorier, mistro, paradokser - og ikke minst vikarierende motiv. P den ene siden gr for eksempel jusprofessor Mads Andens ut i DN og hevder at Siv Jensen har gjort stor skade bde p SSB, vrt politiske system og det norske samfunnet.

- Det spiller ingen rolle hva som var grunnlaget for den erklrte mistilliten. Dersom det n etableres at SSB-direktren m ha tillit fra finansministeren, er vi kommet p helt galt spor. Dette pner for alle slags former for misbruk i fremtiden, sier Andens til Dagens Nringsliv.

Men som n avdde redaktr Arve Solstad i Dagbladet brukte si til sine journalister:

Om en jusprofessor sier noe som ikke passer, s er det bare finne en annen. 

Og ganske riktig: 

Jusprofessor Geir Woxholth, ogs han ved Universitetet i Oslo, skriver p sin Facebook-side:  At organet benevnes uavhengig, er ikke til hinder for instrukser. Det er helt klart at departementet kan gi enhver form for administrativ instruks om organiseringen av SSB, generell eller konkret.

Til Klassekampen sier professoren at han tror Christine Meyers offentlige angrep p Jensen ble gjort for sikre eget omdmme og en romslig etterlnn.

LES OGS GUNNAR STAVRUM: Ydmykende seigpining

LES OGS ERIK STEPHANSEN: Boksekamp med kjent utfall

- stanse omorganiseringen i pvente av mer kunnskap er helt innenfor ordinr instruksjonsmyndighet. Meyer m ha skjnt at hun ikke kunne bli sittende og valgte g til offensivt motangrep, dels for redde egen re og dels for sikre seg en god sluttpakke. Denne pne forestillingen smaker veldig av taktikkeri, sier Woxholth til Klassekampen.

Hva denne saken egentlig handler om? Tja. En mulig kortversjon er denne:

Norske samfunnskonomer (fra Universitetet i Oslo) har lenge hatt "makta" i SSB, der de blant annet har laget ulike modeller for framtida. Denne makta har blitt utfordret av andre konomer (srlig fra Handelshyskolen i Bergen), som vil bruke mer "moderne" metoder. Tradisjonelt har venstresiden heiet p samfunnskonomene, og hyresiden p NHH-konomene.

Men s viste det seg at de "gamle" modellene gir hyere innvandrerkostnader enn de nye, noe srlig Frp ser seg tjent med f fram. 

Og dermed gikk det i ball for alle.

Dette er selvsagt for enkelt. Men det er liten tvil om at synet p innvandring har farget mange av paradoksene i denne saken, i tillegg til prestisje og srede flelser. For eksempel er deler av Arbeiderpartiet n svrt ivrige med heie p Hyre-politikeren Meyer (de nsker selvsagt ogs gjre mest mulig skade p Jensen).

En av de som etter min mening forsker vre prinsipiell, er tidligere Hyre-statsrd Kristin Clemet i tankesmien Civita. Hun er kritisk til Meyers "seigpining" og stadige smdrypp mot Finansdepartementet, som i flge Clemet "frst og fremst gr ut over SSB".

- Jeg syns ogs det er skuffende at hun selv n sier at hun publiserte noe som, etter hennes mening, ikke holdt ml, fordi hun var redd for bli beskyldt for holde det tilbake pga sine politiske holdninger. Det er jo nettopp slike ting, som la politiske hensyn g foran saklige hensyn, hun foregir ville nedkjempe, skriver Clemet p sin Facebook-vegg.

En annen prinsipiell stemme er redaktr Bjrgulf Braanen i Klassekampen. Han skriver p lederplass:

"Det er tydelig at Meyer ikke har forsttt hva som er poenget med styringsdialogen med departementet. Hun ser heller ikke ut til ha forsttt hvor mye modellarbeidet som SSB utfrer, betyr for Finansdepartementet. (...) SSB er en faglig uavhengig institusjon, men omorganiseringer som berrer samfunnsoppdraget, m godkjennes av departementet. Det er vanskelig se at Finansdepartementet har gtt utover sine fullmakter her. Problemet ser ut til ha vrt at Christine Meyer har misforsttt SSBs rolle og ikke lyttet til styringssignalene."

Det eneste som er sikkert i denne saken, er at den ikke er over. Allerede n er det klart at den kommer til g strake veien til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Her vil vi f hre mer om hemmelige telefonsamtaler, hvem som sa hva, kjennskap og vennskap, srede egoer og hvem som er gift med hvem. Flg med! Flg med!

 

Boksekamp med kjent utfall

Boksekamp med sekundant: Den bergenske kjendisadvokat Dag Steinfeld til hyre. Foto Scanpix.

Tidligere denne uka var konflikten mellom Siv Jensen og SSB-direktr Christine Meyer en farse - p vei mot tragedie. N er det boksekamp p trre nevene. Med kjent utfall.

I denne saken har det vrt ganske mye som egentlig ikke er til tro:

For det frste den noks uvanlige praksisen med tre pflgende mter p finansministerens kontor. Noe mer ydmykende seigpining skal man antakelig lete lenge etter i norsk parlamentarisk praksis.

For det andre at Siv Jensen rett og slett nektet svare p om hun har tillit til Meyer. Det vanlige i slike saker er at statsrden svarer noe slikt som at "statsrden har tillit inntil statsrden ikke lenger har tillit". 

For det tredje kommer "lekkasjene" til NRK torsdag kveld, om at Meyer kom til trekke seg fredag formiddag. I dag blir dette avvist av Meyer selv.

For det fjerde at SSB-sjefen i stedet for trekke seg, tvert imot tok med seg advokat til mtet med finansministeren.

Og for vre litt useris: Dette er ikke hvilken som helst advokat. Dette er selveste "Daffyen" - Dag Steinfeld, bror til NRK-kjendis Hans Wilheim Steinfeld. Dermed er dette ogs blitt en sak mellom Oslo og Bergen. 

Jeg tipper at noen allerede er i gang med skrive bok om de nesten ubegrensede krysslinjene av forskningskritikk, innvandringspolitikk, vikarierende motiver, Bergen Hyre og kjennskap og vennskap i denne saken. Her skal jeg begrense meg til forske mene noe om de fire punktene over:

Det er slett ikke uvanlig at ministre kaller statlige sjefer inn "p teppet" nr noe m ordnes opp i. Vanligvis er det nok med ett mte, s skjnner den aktuelle sjefen eller direktren hvor skapet skal st. Her har enten Meyer vrt en ordentlig stabukk, eller s har Jensen villet ydmyke henne med vilje.

Derimot, at Siv Jensen ikke ville svare p om Meyer hadde tillit, er svrt uvanlig. Jeg kan faktisk ikke huske at det har skjedd tidligere. ikke ville svare, er i parlamentarisk skikk det samme som si at hun ikke har tillit. Derfor ville den opplagte reaksjonen fra Meyers side vre ta sin hatt og g.

En sjef for en statlig etat kan rett og slett ikke bli sittende uten statsrdens tillit. 

Og slik kan det godt hende at NRK tenkte ogs - og trakk den litt for langt da de meldte at "etter det de erfarer kommer Meyer til trekke seg".

Eller s kan vi spekulere videre: Kan hun ha vurdert trekke seg, men ombestemt seg? Kan det ha ringt en vennlig kjendisadvokat fra Bergen og sagt at du m ikke finne p gi deg? N m du bare ta det helt med ro og vente til du fr et ordentlig tilbud om sluttpakke?

Uansett m Siv Jensen ha blitt noks overrasket da Meyer fredag morgen troppet opp med advokat Dag Steinfeld p slep. En ting er ha med seg rdgivere fra sin egen organisasjon, noe helt annet er ha med seg en uforstende advokat. At Jensen da avlyste mtet, er nesten det eneste i denne saken som ikke er rart.

Problemet til Jensen er at Meyer er ansatt i statsrd. Dermed kan hun ikke uten videre sies opp eller avskjediges. Lsningen er nok pne pengepungen, og da kan et rimelig anslag vre ta rslnnen hennes og gange med de fire rene hun har igjen av perioden. 

Det er ingen tvil om hva som blir utfallet av boksekampen. Christine Meyer m g til slutt.

Men Siv Jensen m antakelig ut med opp mot 5,6 millioner kroner for bli kvitt henne. Statistisk sett.

OPPDATERING: P en pressekonferanse i dag sa Siv Jensen at hun allerede torsdag ga Meyer intern beskjed om at hun ikke hadde statsrdens tillit.

OPPDATERING II: Advokat Dag Steinfeld, i Bergen bare kalt  "Daffyen", innfridde forventningene, og vel s det. Se video her: Her tilter det for Christine Meyers advokat.

 

"S mye koster en Trump-mur rundt Norge"

TRUMP-MUR MOT MEXICO: Slik kan det g om Senterpartiet fr stanse"100 prosent av ulovlig innfrt mengde". Foto Scanpix/AFP

Trodde du at byrkrater var kjedelige folk? Da vil du tro om igjen etter ha lest hva Finansdepartementet svarer p et budsjettsprsml fra Senterpartiet.

Det er budsjett-tid, og alle partiene p Stortinget er i full gang med lage sine alternative budsjetter. Dermed fr Finansdepartementet en rekke sprsml, og ett av dem, fra Senterpartiet, ld slik:

"Hvor stor m bevilgningen i statsbudsjettet for 2018 vre, dersom den ansltte andelen beslaglagt hhv l, vin, sprit og narkotika skal utgjre hhv 50%, 70% og 100% av totalt ulovlig innfrt mengde?"

Relativt trt svarer departementet at siden ingen vet hvor mye totalmengden av innsmuglede varer er, er det vanskelig ansl hva 50, 70 eller 100 prosent eventuelt innebrer. 

De bemerker ogs at det ikke er realistisk stoppe "all ulovlig inn- og utfrsel av varer". S kommer det:

" skulle stanse "100 prosent av totalt ulovlig innfrt mengde" vil innebre at absolutt alle reisende, transportmidler, containere, brev/pakker og s videre m stanses og kontrolleres p grensen. Samtidig m 2 366 kilometer grense mot Sverige og Finland stenges fysisk for hindre at noen tar seg over grensen uten bli kontrollert (grensen mot Russland er allerede stengt/kontrollert).

Basert p kostnadsanslag for USAs mur mot Mexico kan prisen for Norges del bli alt mellom 120 og 800 milliarder kroner. Da er det ikke tatt hyde for at byggekostnadene i Norge trolig er hyere enn i USA. Og da har vi enda ikke begynt bekymre oss for vr over 25 000 kilometer lange kystlinje (fire ganger s lang om vi teller med yene)."

Oslo 20171023.Leder Trygve Slagsvold Vedum p Senterpartiets landsstyremte i Oslo.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Vil Trygve Slagsvold Vedum klare stanse 100 prosent av all smugling? Foto Scanpix

Men s er det jo det at heller ikke en "Trump-mur" er nok: Her m bde brevduer, tollfalker og mer moderne droneteknologi tas i bruk, iflge departementet.

"All post inn til Norge vil ogs mtte gjennomlyses og pnes. Selv om vi trekker av for postkort fra ferierende nordmenn p de over 40 millioner postsendinger som hvert r distribueres av Posten (i tillegg kommer forsendelser med andre transportrer), tilsier et uakademisk anslag at vi trenger i overkant av 10 000 tolltjenestemenn, bare for kontrollere post og pakker.

Tolletaten er godt kjent med at smuglere er kreative og oppfinnsomme. Det er derfor ikke usannsynlig at brevdueindustrien vil f en oppsving i et slikt regime. P dette omrdet er det lite erfaring i dag, men man kan hpe at et eventuelt slikt problem kan lses med tollfalker eller droneteknologi."

Men heller ikke dette er nok. Her trengs bde bilskannere og kroppsskannere. 

"Hvor omfattende dette vil vre kan ogs illustreres med at alle de nesten 3 500 trailerne som kjrer inn i Norge hver dag, hvorav langt de fleste over Svinesund, vil mtte kontrolleres og skannes. Bare for ta unna gjennomsnittstrafikken vil man trenge over 25 skannere p Svinesund for at ikke kene skal bygge seg opp, og det vil trolig vre behov for omtrent det dobbelte for kunne ta unna trafikken i pressperioder.

I tillegg kommer om lag 9 millioner person- og varebiler som ogs vil mtte gjennom tilsvarende regime dersom 100 prosent-mlet skal kunne ns. Nr Tolletaten i dag har kontroller og stenger E6 slik at alle biler m innom tollstasjonen danner det seg raskt ker over grensen, selv om s godt som alle bilene bare fr kjre rett gjennom kontrollen. Hvor lange kene vil bli dersom alle bilene skal kontrolleres er vanskelig se for seg. Alle personer vil dessuten mtte kroppsvisiteres ved grensepassering og bagasje m gjennomlyses og pnes, og om man skal vre 100 prosent sikker m reisende ogs g gjennom en skalt kropsskanner som viser om man smugler stoff inni kroppen. Med nesten 40 millioner reisende inn i Norge rlig sier det seg selv at dette ikke er praktisk gjennomfrbart."

Kommunikasjonssjef Therese Riiser Waaalen. Foto Finansdepartementet

 

P sprsml vil ikke Finansdepartementet rpe hvem den kreative forfatteren er. Iflge kommunikasjonssjef Therese Riiser Wlen var det flere inne i bildet, bde fra fagavdelingen, kommunikasjonsavdelingen og politisk ledelse. Hun innrmmer at de hadde det ganske morsomt.

Hele svaret fra Finansdepartementet kan du lese her

 

Helt blinde for andres behov

VROOOM: Fra 2019 kommer det EU-krav om at Tesla og andre elbiler utstyres med lyd. 

Om f mneder skal el-bilene utstyres med hyttalere. Det betyr at de enten m si VROOOM - eller kanskje kjre forbi deg for full musikk.

Det er EU som har bestemt at alle nye el-biler skal utstyres med kunstig lyd for advare blinde og svaksynte i trafikken. 

Elbilforeningen er mot forslaget, og mener at dette er som rygge inn i framtida. Det kan vre. Men alle vet at vi m ha biler som kan rygge. Ellers blir vi fort stende der.

Jeg har selv elbil, og skjnner at "min" forening nrmest p refleks er motstander av et pbud som bare rammer elbiler. Pbudet er nemlig "urettferdig" - og gjelder ikke alle de nye stillegende bensin- og dieselbilene.  

-  Da blir det til at man prver gjre elbil til et problem snarere enn en lsning p problemet med utslipp og sty, sier Stle Frydenlund i Elbilforeningen til Aftenposten.

Eventuelt at man selv er med p gjre elbilen til et problem. For snakk om vre blinde for andres behov.

Dette hadde kanskje ikke Elon Musk forutsett. Foto Wikipedia.

I denne saken er det nemlig enda lettere skjnne de blinde og svaksyntes frustrasjon. Mange fler seg utrygge i trafikken fra fr, og de blir selvsagt enda mer usikre nr de ikke kan hre bilene som smyger seg innp dem bakfra.

Da hjelper det lite at 80 prosent av elbilfrerne oppgir at de aldri har opplevd farlige situasjoner grunnet bilens lave lyd. 

Det er jo ikke bilfrernes opplevelse som er interessant her, men fotgjengernes. Dessuten, tallene m vel bety at opp mot 20 prosent av elbilfrerne faktisk har opplevd en farlig situasjon? 

Dessuten er det teknologisk sett ikke noen som helst problemer utstyre nye biler med lydsystemet som trengs. Lovarbeidet er p langt nr fullfrt, og kravet fra EU gjelder bare hastigheter opp til 20 km/t. 

Et lyd-pbud trenger ikke bety at elbilen m lage lyd p folketomme Hardangervidda. Foto: Magnus Blaker/Nettavisen

Lyden skal ikke kunne skrus av, iflge EU, men kanskje kan det godtas med sensorer som slr lyden automatisk p bare nr det er levende vesener i nrheten? Alts at du slipper lyden hjemme p grdsplassen eller i garasjen eller i fullstendig ensomhet p en rasteplass p Hardangervidda?   

Heller ikke hvilke lyder som skal gjelde, er avklart. Noen har mer eller mindre fleipete foresltt musikk, mens andre ppeker at den tradisjonelle "billyden" vil vre foretrekke - for unng en altfor heftig kakofoni i bybildet. 

Noen elbiler har lyd allerede: Elbilen Kia Soul plinger nr den kjrer sakte framover, og summer nr den rygger. Ogs Nissan Leaf, Norges mest solgte, kan lage lyd. Det kan ogs Mercedes'  B-Electric, og Volkswagens e-Up.  

Uansett: her m Elbilforeningen heller g inn i konstruktiv dialog framfor sutre over en mulig ulempe som slett ikke trenger bli det.

Hva mener du? Hvordan kan et slikt lyd-pbud gjennomfres med minst mulig problemer? 

 

Gutta boys i salaten

"Gutta boys" I: Gunnar Bjrkavg med rask bil og raske uttalelser. Foto fra Facebook.

Torsdag skal styret i rverdige Norges Handels- og Sjfartstidende ha ekstraordinrt styremte for diskutere IQ-tester og padling. Kanskje skal de servere scones og te. Slikt kan skje nr konsernsjefen tryner i salaten.

Bakgrunnen er alvorlig nok, men saken har sannelig sine underholdende sider: 

Fr helga gikk konsernsjef Gunnar Bjrkavg i NHST Media Group, som eier Dagens Nringsliv og Morgenbladet, ut mot VGs politiske redaktr Hanne Skartveit. Hun hadde sagt at skjev kjnnsbalanse i konsernstyrer kan fre til en "gutta boys"-kultur. 

Men det var ikke Bjrkavg, som selv har sju menn og null kvinner i sin ledelse, enig i.

- Det er altfor generaliserende. Jeg er ingen gubbe, og jeg er en stolt mann. Jeg er klar til utfordre henne nr som helst p en IQ-test eller padletur eller evne til gode formuleringer. Framtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur, mente Bjrkavg. 

Tydeligere gr det vel knapt an bekrefte "gutta boys"-teorien. 

Kritiserte "gutta boys": Politisk redaktr Hanne Skartveit. Foto Scanpix

 

Men senere samme kveld angret han seg, og la seg delvis flat da han ble kontaktet av Aftenposten:

- Jeg svarte som sant var nr det gjelder kjnnsfordelingen i konsernledelsen. Det er et faktum som jeg str for. Nr det gjelder utfordringen til Skartveit, s ble det helt feil. Jeg skulle heller ha invitert henne p scones og te og hrt p hennes meninger, sa Bjrkavg da.

Men det hjalp ikke srlig, gitt!

Senere rotet han seg inn i forklaringer om at han akkurat hadde kommet ut fra et srdeles vellykket mte, og at den kvinnelige "talentmengden" var voksende. Politisk redaktr Kjetil B. Alstadheim i Dagens Nringliv gikk til et s sjeldent skritt som skrive en bitende kommentar til sin egen konsernsjef.

Og ogs styreleder og hovedeier Anette Olsen gikk offentlig ut og tok avstand fra Bjrkavgs holdninger.

N vet ikke jeg om Bjrkavg er verre enn andre konsernsjefer. Han er kanskje ikke verre enn ledelsen i konkurrenten Schibsted, som var utgangspunktet for Skartveits kommentar. Og som iflge DN ikke intervjuet en eneste kvinnelig kandidat da ny annonsedirektr skulle ansettes for en tid tilbake.

"Gutta boys" II: Kvinnelige kandidater forbigs best i stillhet. Faksimile DN.

 

rlig talt: Snn kan vi ikke holde p i 2017. Dere kan gjerne g Birken eller kjpe dyre klokker eller skyte store dyr i Afrika for meg, men p jobb er vi serise. Noe annet kan lett bli pinlig, og det vil nok Anette Olsen fortelle Bjrkavg i morgen.

Og til neste gang, gutter, m dere i alle fall huske tidligere DN-redaktr og TV 2-sjef, salig Kre Valebrokks ord:

- Hvis du trkker i salaten, st for Guds skyld stille!

Derfor stoler du ikke p mediene

Mange fellelser i PFU trekker tilliten til mediene ned. Mens kommentarfelt trekker opp. Kilde Norsk Medborgerpanel.

 

Bergen: Tilliten til mediene har sunket, og forskere i Bergen mener n kunne vre med p forklare hvorfor.

Norsk Redaktrforening har hstmte i Bergen, og medieforsker Erik Knudsen ved Universitet i Bergen la fram ferske tall fra Norsk Medborgerpanel.

Dette er et samarbeid mellom UiB og Rokkansenteret, og er nettbaserte underskelser av flere tusen nordmenn som blir intervjuet om aktuelle samfunnssprsml.

Her har de blitt spurt om hva som gjr at de har tillit til, eller eventuelt ikke har tillit til, mediene.

Jeg mener slike underskelser alltid m tas med en klype salt, blant annet fordi folk ofte legger ulike ting inn i begrepene. Og: folk har gjerne tillit til "sitt" medium, men ikke til "mediene".

Likevel er funnene interessante:

Postdoktor Erik Knudsen. Foto Universitetet i Bergen.

Mange etiske overtramp, dvs fellelser i PFU, vil trekke tilliten sterkt ned. Det samme svarer deltakerne dersom mediet flagger sitt partipolitiske syn - srlig om du er uenig med det partiet.

Skalte nyhetsblogger har lav tillit, men det har ogs rene nettaviser uten en papiravis i "bakhnd" (som f eks Nettavisen).

Iflge underskelsen er ogs content marketing negativt.

Det som srlig trekker tilliten opp, er derimot om mediet har kommentarfelt - srlig dersom avisens folk selv er med og diskuterer. Vesentlig for ke tilliten er ogs om mediet har mange lesere.

Om dette kan det sies mye. Blant annet stemmer resultatene her ikke med blant annet hstens store omdmmeunderskelse, der Nettavisen kom helt opp p 6. plass - langt over flere papiraviser. "Tillit" er her et sentral begrep for definere "omdmme".

LES MER HER: Nettavisen fram p omdmmemling

Og nr det gjelder partistandpunkt, for eksempel, menes da de gamle partiavisene - eller gjelder det uavhengige medier som flagger hva de anbefaler i et konkret valg?

Og hva betyr egentlig ha tillit til? Er det det samme som "vre enig med" - eller ikke?

Redaktr Bjrgulv Braanen i Klassekampen. Foto Scanpix

Ett konkret eksempel: jeg har inntrykk av (uten noe empirisk belegg) at mange oppfatter avisa Klassekampen som en "god" eller "redelig" avis, ogs av meningsmotstandere - til tross for (eller kanskje p grunn av) at den er svrt klar og tydelig i sitt politiske budskap.

Her kommer den omtalte sprreunderskelser til kort, og redaktr Bjrgulv Braanen (bildet), nettopp i Klassekampen, var da ogs blant de mer kritiske i paneldebatten etterp.

- I andre underskelser ser vi tydelig at folk p hyresiden har mindre tillit til mediene enn de p venstresiden. Det kommer nok av vr egen berringsangst - srlig i innvandringsdebatten, saker vi ikke kan ta opp, folk vi ikke kan snakke med.

- Da er det nettopp disse sakene vi skal skrive om, og disse folkene vi skal intervjue for ke tilliten til de etablerte mediene, sa Braanen.

Jeg er blant dem som mener vi trenger mer forskning p disse omrdene. Derfor er det spennende at ogs Universitetet i Bergen og Rokkansenteret forsker bore i disse sprsmlene. For en ting er i alle fall sikkert:

Dette er ingen eksakt vitenskap. 

 

NRK mot mediemangfoldet

Kulturminister Linda Hofstad Helleland vil kikke NRK nrmere i kortene.

BERGEN: I gr kom meldingen om at Medietilsynet skal underske om NRK har negative virkninger p det norske mediemarkedet. I dag mtte NRK forklare seg for norske redaktrer.

Styreleder Harald Stanghelle la ikke fingrene mellom da han pnet hstmtet til Norsk Redaktrforening i Bergen i formiddag:

  • De siste 2-3 ra har vrt blant de mest dramatiske i norsk mediehistorie.
  • Norske politikere har vrt overraskende tafatte nr det gjelder tiltak mot internasjonale giganter uten skatteforpliktelser.

Men med Kulturdepartementets marsjordre til Medietilsynet i gr kan det kanskje skje noe. 

- Det er srlig aktiviteten p nett og den digitaliseringen og omstillingen norske medier str i midt oppe i som gjr dette aktuelt, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland til DN i gr. 

Og selvsagt er det de skattefrie, amerikanske gigantene som Facebook og Google som frst og fremst skaper problemer for norsk mediebransje. Men deretter kommer et stadig mer dominerende NRK, som nrmest ser ut til ha ambisjoner om st for hele mediamangfoldet alene.  

Jeg har skrevet om dette fr, i bloggen NRK - den store gjkungen

Og like etterp vred Dagbladets sjefredaktr John Arne Markussen temperaturen opp enda et hakk: NRK er politikernes bortskjemte drittunge

Kjernen i problemet er at mens NRK tidligere drev med radio og fjernsyn, s eser de n ut over alle flater og plattformer - srlig p nett, der ogs resten av mediebransjen forsker etablere seg. 

Men der avisene prver ta seg betalt i form av plussinnhold (f eks Aftenposten og Nordlys), eller i form av reklame (f eks Nettavisen og TV 2), s kan NRK legge alt ut gratis p grunn av en geners lisensordning som vokser stdig hvert eneste r - ogs under den borgerlige regjeringen. 

  • Hvordan pvirker det folks betalingsvillighet nr de kan f alt gratis fra NRK?
  •  Hvordan undergraver det andres muligheter til lage god journalistikk?
  • Og hvordan delegger det for andre nr giganten NRK pser ut innholdet sitt gratis og franko til norske mediers hovedkonkurrent Facebook?

Regionredaktr Kai Aage Pedersen forskte under en debatt i dag kalle NRKs aktivitet p Facebook for "moderat". Men det ville ikke Schibsted-redaktr Einar Hlien godta:

Han kunne legge fram tall p at NRK i september hadde lagt ut 133 oppdateringer p Facebook - hver dag.

Hundreogtrettitre poster hver eneste dag. 

Der er jeg enig med Schibsted, det er ikke akkurat moderat. 

Og hvorfor gjr NRK det? 

Jo, ut fra en slags logikk om at alle andre gjr det. Dette er jo den samme logikken vi andre bruker, og kanskje m ta selvkritikk for, fordi vi tr ikke annet. Men hvorfor skal den logikken gjelde for NRK? 

Dette og mange andre sprsml str i k nr Medietilsynet n skal forske analysere ikke bare NRKs positive sider, men ogs negative sider. Andre som vil st i k er norske norske redaktrer og direktrer for forske illustrere situasjonen. 

S er det selvsagt noen som velger misforst diskusjonen, om at dette handler om vingeklippe NRK, eller om svekke NRK. Det gjr det ikke.

Jeg tror tvert om de aller fleste norske medieledere nsker seg et sterkt NRK, p de omrdene der NRK skal vre sterke. Men kanskje betinger det at NRK begrenser seg p andre omrder, alts at de ikke tar ml av seg for st for hele det norske mediemangfoldet alene. 

I frste omgang blir den viktigste oppgaven til Medietilsynet skaffe til veie forskere som kan mediekonomi. Her hjelper ikke generell synsing om hvordan ting burde og kunne vre.

Dette er beinharde konomiske realiteter. 

Hvem er det egentlig som krenker hvem?

Apropos Jensen-debatten: En femring i USA kan ikke kle seg ut som heltinnen Moana (til venstre), men heller ikke som Elsa i Frost (til hyre) .

 

Fulgte du debatten om Siv Jensen i Pocahontas-kostyme? Ristet du p hodet og tenke at n har det jammen gtt for langt? Da kan du vre glad du ikke bor i USA.

Den norske debatten om Siv Jensens indianerhabitt er bare krusninger i forhold til diskusjonene i USA, srlig n foran den eksploderende halloween-feiringen. Jeg skriver eksploderende, fordi halloween er av de raskest voksende hytider i hele verden, ogs her i Norge.

Men du er kanskje blant de gretne gubbene som fnyser av hele greia, og mener at julebukken fr i tida var mye, mye bedre? 

Da m du bare innse det:

Du er gammeldags, utenfor, pass - ferdig snakka. N er det halloween som gjelder, med knask eller knep, nifse kostymer og  grusomme skrik. Og har du noenlunde folkeskikk, da pner du dra for ungene, lytter til en sang og gir dem litt godteri. For det er bare p gy ... 

Men tilbake til USA, der den skalte identitetspolitikken er kommet mye lenger enn her:

Moana er en sterk jente fra Polynesia som leder sitt folk i kamp mot klimadeleggelser - og lykkes. Men kle ut barnet ditt som henne kan vre krenkende.

 

Tenk bare: hvis Siv Jensen i indianerdrakt er krenkende, hvilke uante krenkelsesmuligheter finnes ikke nr ungene skal kle seg ut til halloween?

For illustrere den korrekte middelklassens kvaler, fortalte nylig New York Post om en mor og hennes fem r gamle datter:

Femringen nsket frst vre utkledd som den polynesiske Disney-figuren Moana. I en blogg p nettstedet raceconscious.org problematiserte moren dette, fordi det kunne oppfattes som "kulturell appropriasjon", alts latterliggjre en annen "underprivilegert" kultur - akkurat slik Siv Jensen skal ha gjort i sitt indianerkostyme. 

Mor og datter gikk derfor vekk fra den sterke og tffe Moana, og vurderte i stedet sndronningen Elsa fra Frost. Men dette kunne oppfattes som forherligelse av hvite, mente moren, og ville kunne gi en slags "beskjed" til den fem r gamle datteren om at hun mtte vre hvit, ha bl yne og lyst, flagrende hr for vre en ordentlig prinsesse.

Til slutt fant mor og datter ut at det beste var kle seg ut som Mikke Mus, da sto de nemlig ikke i fare for gjre narr av noen utsatt gruppe.

Og n gr debatten. For gudbedre, det skal jammen ikke vre lett!

Sn-dronningen Elsa i Frost kan heller ikke brukes som rollefigur, da kan du mistenkes for favorisere hvite.

 

Men ikke misforst: Jeg skjnner hva som menes med motebegrepet "kulturell appropriasjon". Jeg skjnner at urfolk eller andre kan fle det nedlatende om privilegerte grupper stjeler deres kultur og bruker deler av den for spotte eller gjre narr. 

Derfor gr det godt an lytte til sametingspresident  Aili Keskitalo nr hun i Jensen-debatten drar sammenlikninger til hva kulturell appropriasjon kan ha betydd p Finnmarksvidda. Jeg skjnner ogs at mange svarte i Srstatene ikke synes det er spesielt festlig nr godseiere har karneval og gnir skosverte i ansiktet p tjenerne for minnes "gode gamle, dager".

Men jeg skjnner aller best de to indiandersstrene Sonia og Elizabeth Huanca Vold, som i en VG-kronikk i kjlvannet av debatten stttet kostymevalget til finansministeren. For lar vi debatten styres av flelser, kveler vi det frie ord - og forvansker vanlig diskusjon.  

Og vi m frst og fremst huske p dette:

Barn er grunnleggende fargeblinde. Barn som vokser opp med ulik kultur og bakgrunn fr venner av alle slag, og nr en hvit fem r gammel jente vil kle seg ut som en brun heltinne er det selvsagt p grunn av ekte beundring - ikke noen form for misbruk eller latterliggjring.

Vi tror ikke p arvesynden lenger, heller. En fem r gammel hvit jente har selvsagt intet ansvar for hva forfedrene hennes gjorde av grusomheter i kolonitiden, like lite som en fem r gammel indianerjente har noe ansvar for hva hennes forfedre mtte ha gjort mot andre indianerstammer.

Det farligste, tror jeg, er likevel alltid ville ta alt opp i verste mening. Det er det som i frste rekke skaper utrygghet, mistenksomhet og polarisering. 

De aller fleste av oss gjr nemlig det aller meste i den aller beste mening.

Vi nsker ikke sre noen som helst. Men vil gjerne kunne kle ut barna eller oss selv bde til karneval og halloween bare for moro skyld, uten at det skal legges noen dypere mening i det. Sframt vi har alminnelig folkeskikk, selvsagt.

Og ja: jeg vet at jeg selv er en middelaldrende, hvit mann, og angivelig ikke meningsberettiget til sprsml som gjelder andre identitetsgrupper. Jeg tror likevel at skal vi lre oss leve sammen her i landet, m vi alle tle bli krenket litt mer, ikke mindre.   

Husk ogs at det er noe som p engelsk kalles "the racism of low expectations": Alts at noen er s stakkarslige at du for all del ikke m stille krav til dem, eller sre flelsene deres.Du skal ikke se bort fra at ogs det kan vre srende.

Med en slik tankegang kan det faktisk bli uklart hvem som egentlig krenker hvem i denne debatten. 

Hva med litt selvkritikk, Hege Storhaug?

Hege Storhaug blir intervjuet av Nettavisens Magnus Blaker. Foto Paul Weaver.

Human Rights Service (HRS) er i hardt vr. De var millimeter unna miste statssttten, og n forlater ogs vennene dem. Kanskje det er p tide at Hege Storhaug & Co ver bittelitt selvkritikk?

Her i Nettavisen har vi flere ganger pnet spaltene for Hege Storhaug og HRS. Vi hadde Det store intervjuet med henne like fr jul for tre r siden, intervjuet som gjorde at Kjetil Rolness etter eget utsagn utropte seg selv til "djevelkvinnens advokat".

Hun har blogget hos oss flere ganger, og vi hadde det frste intervjuet med henne n da stormen brt ls etter det omstridte dokumentasjonsprosjektet.

Og for presisere: Jeg er blant dem som mener det er riktig viderefre statssttten til HRS. Vi trenger denne stemmen i debatten. Og viktigere: statlig sttte m ikke vre avhengig av om meningene er "innafor" eller ikke. 

LES OGS GUNNAR STAVRUM: Norge tler Hege Storhaug

Men selv om jeg mener vi trenger denne stemmen, trenger jeg slett ikke vre enig med henne. Jeg kan til og med mene at n m Hege Storhaug slutte sutre, og heller forske seg p bittelitt selvkritikk. 

N i helga besluttet for eksempel styret i Senter for sekulr integrering (SSI) at de ikke lenger vil publisere innlegg p rights.no, og ikke lenger vil anse HRS som samarbeidspartner. Vedtaket gjaldt ogs det ytterliggende nettstedet Document og den nye fly-avisen Resett.

Bakgrunnen er at SSI ikke nsker bidra med generell "mistenkeliggjring av mennesker som har en spesifikk religis tro eller tilhrighet". 

Dette er et sterkt signal, som brer bud om at SSI noen ganger synes det er pinlig bli sltt i hartkorn med HRS. Og tro ikke at SSI, som for en stor del bestr av innvandrere og moderate muslimer, har vrt fremmed for islamkritikk selv:  

"Vi har vrt ndelse i vr kritikk av regressive religise krefter og atferd, samt ukultur i innvandrermiljet. Mange av oss har innvandrerbakgrunn og mener at det er helt essensielt snakke pent om slike forhold."

Men skal man fremme integrering, er det ikke bare viktig hva man sier. Det er ogs viktig hvordan man sier det: 

"Vi opplever derimot at en del av deres publikasjoner har skadet og hindret det krevende arbeidet for integreringen. Vi opplever at den harde og generaliserende retorikken inviterer ikke til noe dialog, men heller mer avstand."

Den prinsipielle kritikken fra SSI burde kanskje f bjellene til ringe hos Hege Storhaug og HRS. Kanskje burde ogs kritikken av fotoprosjektet frt til bittelitt ettertanke. 

Men nei. 

I det fr omtalte intervjuet med Nettavisen i forrige uke sier Storhaug at hadde hun visst at "kynismen er s sterk der ute, og viljen til misbruke gode intensjoner er s sterk", s hadde hun heller brukt et annet bilde enn av de muslimske kvinnene p busstasjonen.

De fire muslimske kvinnene og den kulturelle endringen. Faksimile rights.no

- Hvis vi skal ta selvkritikk p noe, s er det for det frste at vi ikke hadde tenkt p at folk skulle komme med en s nedrig tolkning av det vi forskte f til, fortalte hun. 

Javel.

Mange vil nok vre enig i at det er ganske vanlig  vri og vrenge p det folk sier i islam- og innvandringsdebatten. Der har Storhaug et poeng.

Hun m likevel ta hovedansvaret selv for at prosjektet ble oppfattet som det ble. Ogs jeg forsto det som at n skulle HRS-tilhengere landet rundt springe ut p gatene og ta bilder av folk i hijab eller turban eller bare mrk hud. 

Og n i helga gikk de videre, med bildet av skalte "koranklosser" utenfor Oslo City.

Ogs jeg vet at rsaken til betongbarrikadene er alle terroraksjonene i Europa, begtt av forrykte islamister. Men jeg vet ogs at han som sist kjrte en varebil inntil et signalbygg i Oslo sentrum med onde hensikter, var alt annet en muslim. Han var tvert om en forrykt kristenfundamentalist. Slik sett kunne barrikadene like gjerne bli kalt "bibelblokker", eller "kristenklosser", som Joachim Lund i Aftenposten har forskt seg med.

Hovedgreia er dette:

Islamkritikk er viktig og legitimt. Det er viktig snakke om alle problemene som kommer p grunn av kt innvandring, om islamisme og terror. For det er bare slik vi kan lse dem. 

Men det er ikke muslimene som er problemet.

Mange muslimer er tvert imot vre viktigste forbundsfeller i kampen mot islamisme og radikalisering.

Det er deler av religionen som er problemet, ikke menneskene. Det er de moderate muslimene som kan kritisere islam innenfra. Det er de moderne muslimene som best kan rske opp i de eldgamle kulturelle kodene som frer til sosial kontroll, reskultur og i verste fall tvangsekteskap og omskjring. 

Som de skamlse jentene. Som de sekulre bloggerne i Nettavisen. Som ildsjelene i Senter for sekulr integrering, LIM (Likestilling, integrering, mangfold), eller Ex-Muslims of Norway -  bare for nevne noen. 

Dette ser det ut som om HRS ikke har ftt med seg. I stedet lar de seg beruse av jubelen fra hyreekstreme stemmer som ikke klarer  se nyansene i kritikken, eller som rett og slett ikke nsker se forskjell p mennesker og sak, mennesker og religion - eller mennesker og hudfarge.

Dermed virker noen av utspillene til HRS direkte mot sin hensikt:

De sier at de vil sette fingeren p kritikkverdige forhold, men ender bare med at folk fr behov for forsvare de angrepne. 

Hres det kjent ut?

Ja. For det er akkurat samme mekanismen som trer inn nr enkelte overivrige stemmer p den andre siden legger skylden p alt som er vondt og vanskelig p Sylvi Listhaug. Det virker ofte mot sin hensikt det ogs. 

LES OGS: Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

Jeg skjnner Senter for sekulr integrering godt. De er blitt en toneangivende aktr i den viktige debatten om islam og integrering i Norge. Da nsker de ikke, og kan de ikke, bli omfavnet av krefter med helt annerledes mlsetting enn de selv. 

Det synes jeg Hege Storhaug og vennene hennes burde bruke et minutt eller to til tenke p fr de entret barrikadene igjen.

De narkomane er syke, ikke kriminelle

Bent Hie sammen med Heidi Hagen, Siv Lvland og Janne Andresen - fra henholdsvis LAR-Nett, ProLAR og Foreningen for en human narkotikapolitikk. Foto: Arild Knutsen.

 

I dag klokka 13 p fredag den 13. oktober fikk helseminister Bent Hie overrakt 13 tekster om en mer human narkotikapolitikk. Han br n benytte sin historiske sjanse til bli helseministeren som avkriminaliserer narkotika i Norge.

Jeg tror de fleste av oss har hatt en nagende mistanke om det:

Mten vi behandler narkomane p holder ikke.

Mten vi jager dem vekk fra bysentrum, mten de m gjemme seg vekk p et dass for sette sine skitne spryter, mten de tvinges inn i kriminalitet for finansiere illegale stoffer, mten vi kaster dem i fengsel for sykdommen sin - det holder ikke. 

Vi begynte skjnne det da resultatene kom fra Portugal, som innfrte nye lover allerede i 2001. Narkomani er ikke kriminelt, hevdet portugiserne, narkomani er en sykdom. Dermed mtte de narkomane f helsehjelp, ikke straff og fengsel.

I dag har de nesten sluttet d av overdoser i Portugal. Det vil si, i 2016 var det 44 overdoseddsfall der, i et land med 10,3 millioner innbyggere. I Norge, med  5,2 millioner, dde 266 mennesker av overdose i fjor.

En gang til: I fjor var det 266 mennesker som dde av overdose her i landet. Det er dobbelt s mange som dde i trafikken.

Kan det vre ndvendig? Nei, det holder ikke. Svaret er penbart nei.

Sturla Haugsgjerd i Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Bent Hie. Foto: Arild Knutsen.

 

Vi skjnte det egentlig ogs da tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og tidligere FN-sjef Kofi Annan sto i spissen for en kommisjon som sa akkurat det samme i 2011:

- Avkriminaliser cannabis, legg nulltoleranse-tankegangen dd og ikke straff personer som bruker narkotika, sa de - i spissen for den topptunge Global Commision on Drug Policy. 

De sa ogs at narkotikahandel var ett av de strste motivene for kriminalitet og oppbygging av mafiavirksomhet over hele verden.

Vi visste at Thorvald hadde personlig erfaring. Vi visste at hans yngste datter Nini var heroinist, og at bde han og statsminister Jens Stoltenbeg visste hvordan det var vre prrende til en som daglig mtte fornedre seg selv og familien. Men vi visste ogs at Nini en gang hadde vrt en livsglad ung jente som 30 r tidligere ble trukket opp p scenen for danse med Bruce Springsteen i Drammenshallen. 

Thorvald Stoltenberg tapte kampen for minstejenta. Nini dde i 2014.

Var det ndvendig? Nei. Svaret er penbart nei.

Tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og Nini Stoltenberg. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix.

 

Flere av interesseorganisasjonene for en bedre narkotikapolitikk startet denne mneden en aksjon som heter 13 tekster - 13 punkter - 13 dager. Aksjonen hadde sitt hydepunkt i dag, da gruppen av aksjonister overleverte de 13 tekstene til helseminister Bent Hie. Samtidig sto en kronikk p trykk i Aftenposten - underskrevet av en rekke tungvektere p feltet.

Vi er nok mange som br benytte anledningen til lese oss opp. Hre litt p medisinerne. Og ta et oppgjr med egne holdninger. For jeg har en mistanke om vet hva som er grunnen til at vi behandler narkomane som vi gjr:

Vi synes de burde skjerpe seg. Vi synes de er svake. Og ekle. De burde legge seg inn p rehabilitering og slutte med det tullet. Komme seg i jobb. Ta seg sammen. Oppfre seg som ordentlige folk. 

S ser vi bort fra det penbare: At det rett og slett ikke er mulig komme seg ut av det uten kvalifisert hjelp.

At de er syke, men at om de fr ndvendig behandling med den medisinen som hjelper, har de mulighet til et tilnrmet normalt liv - i stedet for ende under en bro over Akerselva med en spryte i halsen.    

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, tar selfie med de andre fr mtet med Hie.

 

Vi er mange som burde tenke oss om en gang til.

Vi er etter hvert blitt flinke til normalisere og akseptere psykisk sykdom her i landet. Ikke minst tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik hjalp oss til det. Jeg trekker ikke fram hans navn helt tilfeldig.

For det "moralske" Kristelig Folkeparti er en av de sterkeste motstanderne av en mer human narkotikapolitikk her i landet. Det er de som har sttt hardest p nulltoleransen. Den andre sterke motstanderen er lov-og-orden-partiet Frp.

N er tiden kommet til ogs normalisere narkomani som en sykdom her i landet. For vi vet det egentlig:

I vr moralske fordmmelse og feilsltte tro p straffens betydning gjr vi det bare verre. Vi gjr det vanskeligere slutte. Vi er med p bygge opp mafiavirksomhet. Og vi er  med p skyve hundrevis av mennesker ut av livet hvert eneste r.  

Er det ndvendig? Nei. Svaret er penbart nei. 

 

Nettavisen fram p omdmme-mling

BrandIndex er en lpende merkevaretracker, og resultatene for Q3 er basert p snittet av dataene innhentet siste 12 uker med siste dato 20. september.

 

Nettavisen har i hst gjort et vesentlig hopp i omdmmet blant folk flest, og blir n bedre likt enn begge de store tabloidene VG og Dagbladet. rsaken kan vre Nettavisens gode valgdekning. 

Tallene kommer fram i merkevareunderskelsen til YouGov Brand Index, tredje kvartal, og viser utviklingen blant norske medier. Utvalget omfatter et landsomfattende, representativt utvalgt p 1005 personer over 18 r. 

Frst en advarsel - dette er nemlig en ordentlig selvskryteblogg:

For Nettavisen er hstens sjetteplass svrt gledelig. Den innebrer ikke bare at vi n blir rangert hyere enn "erkerivalene" VG og Dagbladet, men ogs hyere enn de store regionavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fdrelandsvennen - og ikke minst de store "flaggskipene" VG helg og Magasinet (Dagbladet). 

Fremdeles ligger imidlertid Nettavisen godt under Aftenposten og Dagens Nringsliv, samt kategorien "din lokalavis", som alle tradisjonelt ligger svrt hyt p tilsvarende mlinger.

Begge de to toppene taper imidlertid terreng i perioden, mens det er konominettstedet E24 som stiger mest (+ 2,0 poeng). Nettavisen flger hakk i hl (+1,7 poeng), og rsaken kan vre at valgdekningen falt i smak hos store lesergrupper. 

Endring n vs endring Q2: Plansjen viser at Nettavisen er i en srstilling nr det gjelder endring bde i kvalitet og omdmme. Kilde: YouGov

 

Underskelsen faller dels sammen med Arendalsuka, hvor Nettavisen satset mye for prioriterte det vi visste ville bli en spennende valgkamp.

Til sammen hadde vi fem medarbeidere p plass i Arendal. Det er langt frre enn for eksempel store de konkurrentene VG og Aftenposten, men i vr spissede dekning likte leserne srlig disse sakene:

Hadia Tajik om sjokkmlingene: - Jeg ser bare en rsak

Jette Christensen kritiserte Siv Jensen: Men Stre sa akkurat det samme

Terningkast om partilederne: Stre klar vinner av partilederdebatten  

Like etterp tok gjesteredaktrene plass i Nettavisens redaksjonslokaler.

Frst ute var Knut Arild Hareide (KrF) og deretter Rasmus Hansson (MDG), Trond Giske (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Siv Jensen (Frp) i de to siste ukene av august. Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V), Marit Arnstad (Sp) og Bjrnar Moxnes (Rdt) kom i begynnelsen av september. 

Alle de ni partiene var representert med selveste partilederne eller nestlederne. Dette sikret verdifulle innspill til redaksjonen, og en allsidig dekning der flere synspunkter kom fram. Srlig likte leserne disse sakene:

Gjesteredaktr Erna Solberg: - Innbyggerne blir fldd

Gjesteredaktr Trond Giske advarer: - En stemme til MDG betyr ikke ndvendigvis et skifte

Gjesteredaktr Bjrnar Moxnes: - Det Sylvi vil du skal glemme

Overordnet image: Kurven gjennom ret viser et sammendrag av positiv/negativ oppmerksomhet, generelt inntrykk, kvalitet, verdi, rykte, tilfredshet og om du vil anbefale Nettavisen til en venn eller kollega. Kilde: YouGov

 

Bloggen til Rdt-lederen var faktisk en av Norges mest leste kommentarer i hele Norge under valgkampen, og toppet delelisten for september. Ogs flere av Nettavisens faste bloggere markerte seg sterkt. I en srstilling str sjefredaktr Gunnar Stavrum, og blant de best likte og leste var: 

Gunnar Stavrum: Sjekk aldri en god Listhaug-historie

Jan Petter Sissener: Stres kommunistiske kamerat

Kjell Magne Rystad: Vedum gir tilbakeskritt

Erik Stephansen: Mot beinhard valgkamp etter valget

Ogs selve kjennskapen til Nettavisen kte vesentlig i perioden. Det som frst og fremst kjennetegner avisen i flge panelet er at vi er oppdatert, informativ, troverdig, kompetent, underholdende og engasjerende.

I flge panelet er vi langt mindre nyskapende, modige, kontroversielle og inspirerende. Vi er heller ikke i utpreget grad irriterende, maskuline eller ensporete.

Det siste kan vi kanskje leve med.

Homo-framgang i muslimske Kosovo

I gr ble det gjennomfrt en historisk gaypride-marsj i Pristina i Kosovo. Historisk, fordi det er frste gang det er gjennomfrt en slik parade i en muslimsk hovedstad.

Paraden telte flere hundre personer og gikk fredelig for seg. Derfor vakte den nok mindre oppmerksomhet enn fortjent, selv om nyheten gikk verden rundt i gr. Her kan du ogs se video av paraden, som blant annet ble stttet av Kosovos president Hashim Thaci og flere tunge organisasjoner i landet. 

Marsjen er srdeles interessant, ogs her i Norge.

For i den hjemlige debatten om innvandring og islam er det srlig to ytterpunkter som markerer seg:

De sterkt innvandringskritiske, som hevder at islam aldri kan reformeres - og en konstant fare for vr kultur og nasjonale srpreg.

De sterkt innvandringsvennlige, som tenker at islam lett kan moderniseres og tilpasses norsk kultur og europeisk vremte. 

Hashim Tasci var ledende skikkelse ogs da Kosovo erklrte seg selvstendig i 2008. I gr tvitret han om gay-paraden..

 

Sannheten ligger som oftest et sted i mellom, men den raske utviklingen i Kosovo gir i alle fall hint om en viss optimisme. Motstanden mot homofili str sterkt bde i islam og i de steuropeiske landene, og selv om den fortsatt str sterkt, srlig p landsbygda, er det betydelige mer liberalt i byene.    

Selv opplevde jeg antiholdningene som utenriksreporter for TV 2 under Kosovo-krigen i 1991. Vi var i den albanske grensebyen Kukes, der tusentalls av flyktninger kom strmmende over grensen fra Kosovo, og hadde flere anledninger til diskutere ulike samfunnssprsml med vr guide og fixer, 25 r gamle Bekim.  

En kveld kom vi inn p homofili-sprsmlet, og ble relativt overrasket da han spontant utbrt: 

- Jeg tror heldigvis ikke det finnes noen homofile her. Hadde jeg mtt en, tror jeg jeg hadde drept ham. 

Den gangen ble vi s perpleks at vi raskt gikk over til neste tema, men Sylo Taraku, som selv kom til Norge som flykting som 18-ring noen r tidligere,  bekrefter utviklingen de siste rene.  

Under Kosovo-krigen i 1999 kom tusenvis av flyktninger over grensen til Albania, Montegro og Makedonia, hvor flere hjelpeorganisasjoner var p plass. Foto Caritas

 

- For ikke mange rene sidene ble kontorene til LHBT-organisasjonen i Pristina angrepet og rasert. Det har ogs flere ganger kommet sterkt homo-fiendtlige uttalelser fra imamer og andre lederfigurer i ulike landsbyer, sier han 

Men etter hvert har de ulike gruppene vget seg fram igjen. Og i dag er det langt lettere vre homofil i det kosovoalbanske og muslimske Pristina enn for eksempel i den serbiske og kristen-ortodokse hovedstaden Beograd.  

 Sylo Taraku ga i fjor ut boken Innvandringsrealisme. Politikkens muligheter i folkevandringens tid, og er i dag rdgiver hos Tankesmien Agenda.

Sylo Taraku er tidligere leder av LIM - Likestilling, integrering og mangfold, som i dag ledes av Nettavisen-blogger Mahmoud Farahmand. Foto Agenda

 

Det er ingen tvil om at islam over store deler av verden er en aggressiv og srdeles sterk motstander av homofile. Det er i alt elleve land i verden i dag som praktiserer ddsstraff mot homofili - alle disse er islamske.   

Srlig den arabiske halvya har utmerket seg med steining og andre barbariske metoder, men ogs land som Iran, Afghanistan og Pakistan har provinser der ddsstraff blir fullbyrdet.

Selv om den "europeiske islam" som praktiseres i land som Albania, Bosnia, Kosovo og delvis Tyrkia er langt mer moderne enn lenger st, er grsdagens pride-marsj gjennom Pristinas gater oppsiktsvekkende.

Kosovo har overveiende muslimsk befolkning. Bde de som gikk i marsjen, og de som s p, er muslimer.

Det gir grunn til forsiktig optimisme.

 

En framtid med frykt, fordommer og fake news

Hvilken spennende duppeditt er det mannen med hatt har i hnden? Hvem er mannen til hyre, og hvor kan jeg f tak i den nydelige kjolen? Snart har du svarene i lpet av sekunder.

 

WASHINGTON: Smarttelefonen er snart historie. Ikke slik at vi vil slutte gjre det vi gjr med smarttelefonene vre i dag. Men selve telefonen vil forsvinne.

Amy Webb er en av verdens fremste trendforskere. P konferansen til Online News Association i Washington n i helga, med 3007 journalister fra hele verden til stede, blir hun mottatt omtrent som en rockestjerne - til tonene av R.E.M.s It's the End of the World as We Know It.

Amy Webb er leder for Future Today Institute, og var i Bergen for to r siden under Mediedagene. I fjor ga hun ut boka  The Signals Are Talking: Why Today's Fringe Is Tomorrow's Mainstream, som raskt gikk inn p listen over Amazons beste bker i 2016.

Hun kaller seg selv "kvantitativ futurist", og i r er det tiende ret p rad hun presenterer sine spdommer basert p uhorvelige datamengder fra hele verden.

SE HELE FOREDRAGET HER: 10 Tech Trends in Journalism

Amy Webb var hydepunktet p ONA17, konferansen til Online News Association i Washington.

 

Og for si det med en gang: Amy Webb har sluttet vre optimist.

Snarere er hun blant dem som mener at alt gr til helvete - om vi ikke snarest begynner gjre noe med det. Stikkord er frykt, fordommer og fake news, synkende tillit og gradvis forvitring av demokratiet som vi kjenner det.

Hovedrsaken er framveksten av kunstig intelligens, som n gr s fort at det snart er altoppslukende. Dermed er vi vi framme ved hennes tre hovedtrender for tiret som kommer: 

Den frste hovedtrenden: Visualisering

For si det slik: Ansiktsgjenkjenning er kommet for bli. I Kina er "smile to pay" i daglig bruk enkelte steder. Bde bankkort, kodebrikker og fingeravtrykk er ute. I stedet betaler du til et kamera som kjenner igjen ansiktet ditt. 

Og Kina som eksempel er ikke tilfeldig. Flere av de n ukjente selskapene som iflge Webb vil komme til dominere det neste tiret, ogs hos oss, er kinesiske. 

De kan nemlig eksperimentere og forske p 800 millioner mennesker med et helt annet avslappet forhold til personvern enn vi er vant med i Vesten. Snart kan maskinene kjenne deg igjen ikke bare p ansiktet, men like gjerne kroppsbygningen og kroppssprket, hvordan du beveger deg. Du kan derfor bli gjenkjent i en menneskemengde, med ryggen til. 

Dette er selvsagt er urovekkende i et storebror-ser-deg-perspektiv. Men bare tenk nr denne kunnskapen kommersialiseres.

I Kina har flere store kjeder tatt i bruk teknologi som gjr at du betaler med ansiktet, eller Smile to pay.

 

For det ene er at teknologien fra dagens smarttelefoner snart finnes i brillene dine, i en ring i ret eller p fingeren din, eller i et bnd rund hndleddet. 

Det andre er at om du lurer p hvem den unge mannen like foran deg er, da sender du bare fra deg et raskt og diskret foto ... - og i neste sekund mottar du informasjon om at dette er den og den, fdt der og da, gift med den eller den - eller hva du ellers mtte nske  vite.

Mannen rett foran deg har kanskje en ny og spennende duppeditt i hnda, og kvinnen med solbrillene har kanskje en kjole du har lyst p. Snart er bde produkt og butikk identifisert, og p et yeblink er varen bestilt og betalt - og kanskje allerede p vei hjem til deg. 

Og tilbake til ansiktsforskningen: Hils p den maskinelle gaydaren - et program som ved analysere 70 000 bilder av streite og skeive mennesker p et dating-nettsted mener kunne si hvem som er hva bare ut fra ett, eneste ansiktsfoto.

Maskinenes vidunderlige verden: Om du analyserer mange nok bilder, kan du kanskje se hvem som er snille og slemme ogs?

 

S til den andre hovedtrenden: ​Stemmen din

Allerede i dag kan du legge inn "Can you take guns into a hotel in Las Vegas?" p Google og f massevis av lenker som svar. Teknologien blir mer og mer presis, men virkelig sving p det blir det nr ogs lyd, eller radio og tv kommer med. 

De fleste av oss har allerede snakket med "Siri", og teknologien er snart s god at vi slutter skrive til maskinene, vi begynner prate med dem p daglig basis. Og de svarer oss med en stemme du nsker.

Eller den kan etterlikne en stemme. For eksempel en tweet av Donald Trump, som en maskin kan lese hyt med Trumps egen stemme - selv om Trump aldri har sagt akkurat dette muntlig. I dag hrer vi forskjell p ekte og fake om vi hrer riktig godt etter, men snart er teknologien s god at du m ha spesialverkty for oppdage det.

Donald Trump leser hyt sin egen tweet - bortsett fra at det gjr han ikke.

 

S kan vi legge til at 3D-teknologien snart er s god at hvem som helst kan bruke eksisterende bilder av Trump og lage det vi tror er ekte, levende bilder - der vi ser med egne yne at Trump leser tweeten hyt.

I dag er teknologien spass skral at vi ser at det er fake, men antakelig ikke i morgen. Og da er vi over p det som er Amy Webbs hovedbekymring:

Den tredje hovedtrenden: Mangel p plitelig informasjon.

For her er det store paradokset: Mens du allerede i dag kan skaffe deg tilgang p mer informasjon i lpet av ett minutt enn du klarer konsumere resten av livet, blir det stadig vanskeligere skille hva som er ekte informasjon, og hva som er falsk.

Dette gir uante muligheter for manipulasjon, og med den amerikanske valgkampen friskt i minne sier Amy Webb at manipulasjon ikke er noe som kan skje, det vil skje. 

Og det verste er, i flge Webb, at 70 prosent av alle amerikanske nyhetsorganisasjoner svarer at de ikke gjr noenting for henge med p den enorme utviklingen skissert i de to frste hovedtrendene. Ikke har de penger til det, og ikke har de skjnt hvorfor det er viktig. 

Men det har andre selskaper, som for eksempel Google, Apple, IBM og Facebook, eller Tencent og Alibaba (kinsesiske). Selskaper som ikke ndvendigvis har urent mel i posen, men som heller ikke har demokratiets sunne utvikling som hovedml. 

Dermed str dagens nyhetsorganisasjoner ikke bare i fare for miste kontroll over distribusjonen. De vil stadig miste markedsandeler til hyfrekvente "nyhetsmaskiner" som i strre grad sender ut tidlige meldinger basert p ubekreftede rykter eller politiske motiver.

Vi klarer ikke lenger finne virkelig troverdig informasjon, eller skille sant fra usant. Resultatet blir mer frykt, mistillit og fordommer - i ulike ekkokamre der en ene "sannheten" snart kan motbevises av en annen.

Internettet vil snart vre lovregulert inn i flere ulike "splinternett" - med strre srbarhet for hacking og desinformasjonskampanjer.

 

For gjre dystopien komplett gjr Amy Webb et poeng av at ogs det pne internettet, slik vi kjenner det, snart er historie.

Allerede i dag er det lovreguleringer p gang som vil legge begrensninger p bde plattformer og distributrer. Lovreguleringen vil vre ulik i ulike land. Dermed er verden snart delt opp i ulike "splinternets". 

Disse ulike splinternettene vil vre srbare for angrep, og vi vil i hyere grad enn i dag bli vitne til store internasjonale kampanjer med desinformasjon. Sannheten forvitrer, i flge Amy Webb, og demokratiet forvitrer.

Om vi alts ikke gjr noe med det.